Du er her

Dramatisk færre personskader i Statoils fartøyvirksomhet

Antall personskadeulykker innen Statoils fartøyvirksomhet ble redusert med 84 prosent fra 2001 til 2005. En ny sikkerhetskultur basert på medvirkning, samarbeid og gjensidig forståelse for hverandres arbeidssituasjon må tilskrives det meste av æren for dette resultatet.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Samarbeid bedre enn styring og kontroll

Foto: Statoil

Trond Kongsvik, Stian Antonsen og Lone S. Ramstad er forskere ved Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning.

/ Av Trond Kongsvik, Stian Antonsen og Lone S. Ramstad /

Forskningsprosjektet Sikkerhetskultur i transportsektoren, (under Norges Forskningsråds RISIT-program) har fulgt deler av det forbedringsarbeidet som har vært gjennomført innen Statoils forsyningsvirksomhet. Forskningsmiljøet ved NTNU Samfunnsforskning AS, har siden 2001 arbeidet nært med Statoil for å forbedre sikkerhetsnivået innen Statoils fartøyvirksomhet

Omfanget av ulykker med og uten personskader økte betydelig i en periode fram til 2000. Fartøyvirksomheten framsto på et tidspunkt som den mest risikoutsatte næringen innen petroleumsindustrien.. Siden forbedringsarbeidet ble igangsatt, har den negative utviklingen snudd, fra en personskadefrekvens på 13,8 pr million arbeidstimer i 2001 til 2,6 i 2005.

Forbedringsarbeidet har omfattet en rekke tiltak, men grunnleggende prinsipper for arbeidet kan sies å være basert på en kulturell tilnærming. Man har lagt vekt på å skape innsikt om og forståelse for hvordan de fartøyansatte samhandler og utfører arbeidsoppgaver. Disse prinsippene skiller seg markert fra andre måter å forbedre sikkerhet på. Før vi går nærmere inn på forbedringsarbeidet innen Statoils fartøyvirksomhet, vil vi utdype hva denne forskjellen består i.

Forbedring av organisatorisk sikkerhet
Ulike tilnærminger til forholdet mellom organisering og sikkerhet kan deles inn i tre hovedkategorier (ACSNI 1993). I den første kategorien finner vi sanksjonsbaserte tilnærminger. Her søker en å oppnå sikker praksis gjennom belønning og straff. Når det skjer feil eller ulykker er hovedmålet å finne ut hvem som var ansvarlig for feilen for så å straffe den skyldige. Slike tilnærminger ser gjerne feil og ulykker som resultat av enkelthandlinger og legger mindre vekt på eventuelle bakenforliggende forhold.

Den andre hovedkategorien søker å oppnå sikkerhet gjennom organisatorisk design, det vil si at en utvikler detaljerte prosedyrer og retningslinjer for arbeidsutførelse. Sikkerhet ses gjerne som et lederansvar, og et effektivt kontroll- og styringssystem blir det viktigste verktøyet i sikkerhetsarbeidet. Dette beskrives som en byråkratisk tilnærming. Både sanksjonsbaserte og byråkratiske tilnærminger bygger på et ovenfra-og-ned-perspektiv på sikkerhet: Premissene for sikkerhet blir lagt av ledelsen, mens de operativt ansattes oppgave blir å etterleve disse retningslinjene.

I den tredje hovedkategorien finner vi de kulturelle tilnærmingene. Innenfor denne kategorien er det gjerne begrepet sikkerhetskultur som står i fokus. Det er relativt stor spennvidde mellom de ulike kulturelle tilnærmingene. Enkelte ser sikkerhetskultur som en mulighet for å innprente de ”riktige” verdiene og holdningene i sine ansatte. Slike tilnærminger bevarer langt på vei et ovenfra-og-ned-perspektiv, siden kultur reduseres til et lederverktøy for styring og kontroll. Andre kulturelle tilnærminger skiller seg markert fra dette gjennom at de er praksisbaserte. Dette betyr at en ønsker å se organisasjonen fra de operativt ansattes perspektiv. Vi ser vårt eget arbeid som en praksisbasert kulturell tilnærming. Vi er opptatt av hvilke forståelser som ligger til grunn for hvordan aktører handler og samhandler. Sikkerhet er ofte et spørsmål om samhandling og det som skjer mellom aktørgrupper blir derfor viktig å fokusere på.  I det følgende vil vi vise hvordan en slik tilnærming har bidratt til økt sikkerhet i Statoils maritime virksomhet.

Statoils fartøyvirksomhet
I 2001 startet Statoil utviklingsprogrammet som tok sikte på å bedre sikkerheten på de innleide servicefartøyene i Nordsjøen. Sentrale oppgaver for fartøyene er å forsyne installasjoner med materiell og varer, ankerhåndtering ved flytting av rigger samt å ha en beredskapsfunksjon i tilknytning til installasjonene. Forskergruppen ved NTNU Samfunnsforskning AS har hatt ansvaret for programmet, kalt ”Bedre fartøysikkerhet”. Vi mente at utfordringene man sto overfor ikke kunne løses innen tradisjonelle faggrenser, men at det var behov for en tverrfaglig tilnærming. De som ble knyttet til programmet hadde forskjellig samfunnsvitenskapelig og teknologisk bakgrunn. Programmet har benyttet aksjonsforskning som tilnærming til sikkerhetsarbeidet, noe som innebærer at høy grad av deltakelse og medvirkning fra alle nivåer i organisasjonen har vært et sentralt prinsipp.

Antallet personskader har gått betydelig ned etter at programmet ble igangsatt, fra 25 i 2001 til 4 i 2005. Personskadene ble også mindre alvorlige. I 2001 hadde man en dødsulykke og tre alvorlige fraværsskader, mens man i årene etter hverken har hatt fatale ulykker eller alvorlige fraværsskader. Også når man relaterer antall skader til arbeidstimer (personskadefrekvens), får man en klart nedadgående tendens (figur 1):

Figur 1: Utviklingen i personskadefrekvens i perioden 2001 til 2005 på Statoils servicefartøy.

Man kan ikke uten videre ta programmet til inntekt for denne forbedringen. Flere forhold peker imidlertid i retning av at tiltakene har bedret sikkerhetsnivået og sikkerhetsresultatet. Spørreundersøkelsene som er gjennomført på fartøyene viser at mannskapene i programperioden har fått større tiltro til at Statoil prioriterer sikkerhet framfor økonomiske hensyn og at man i mindre grad opplever at effektivitetskrav går på bekostning av sikkerheten. Vårt generelle inntrykk på bakgrunn av de empiriske undersøkelsene som er gjort i perioden, er at man har klart å skape en positiv spiral hvor tiltakene etter hvert har økt tilliten til Statoil som oppdragsgiver og påvirket måten man utfører arbeidet på i den daglige virksomheten.

Mange av de tiltakene som er gjennomført i programmet tar utgangspunkt i samarbeid og medvirkning med de primære ”problemeierne” i denne virksomheten, nemlig mannskapene om bord på fartøyene. I det følgende vil vi kort beskrive noen av tiltakene.

Kapteinene på fartøyene kan betraktes som nøkkelpersoner for å bedre sikkerheten. Det ble derfor besluttet å opprette en møteplass for erfaringsutveksling og formidling av konkrete tiltak for å bedre sikkerheten (”Kapteinforum”). Det er arrangert til sammen åtte samlinger for kapteinene, hvor ulike tiltaksforslag er diskutert og vurdert. En målsetting har vært å komme fram til en mest mulig felles forståelse av virksomheten. Tre gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelser har vært noe av grunnlaget for diskusjonene.

En analyse av tidligere hendelser viste at de med minst erfaring var hyppigst utsatt for personskader. Et tiltak i forlengelsen av dette var opprettelsen av et felles opplæringsprogram for nyansatte på fartøyene, blant annet for å få en felles forståelse av sikkerhetsarbeidet.

”Poseidon” er et kvartalsmagasin for sjøtransport til olje- og gassvirksomheten med et betydelig opplag. Alle som jobber på fartøyene får magasinet tilsendt. Generelt gir ”Poseidon” en mulighet for å skape en felles forståelse for sikkerhetsarbeidet. For programmet har ”Poseidon” representert en informasjonskanal hvor man har kunnet formidle tiltak og aktiviteter.

Kapteinene har gitt uttrykk for at fartøyene har vært stilt ovenfor motstridende krav og ønsker fra ulike instanser internt i Statoil. Det er etterlyst en bedre og felles forståelse av logistikk-kjeden blant alle aktørene som er involvert i forsyningsvirksomheten. Et konkret tiltak som er under utprøving, er et utvekslingsprogram hvor personell får se og oppleve hvordan andre aktører jobber. Det er også opprettet et samarbeidsorgan (Samarbeidsutvalget for logistikk – SUL) hvor aktuelle aktører fra rederier, Statoil og fagforeninger jevnlig kommer sammen.

Utslipp fra installasjonene i form av kjemikalier, slam osv som havner på fartøyene, har i mange år vært framhevet som et problem. Flere forteller at dette etter hvert har blitt et symbol som oppfattes som om oppdragsgiver nedvurderer arbeidet som gjøres og betrakter det som mindre viktig. Det å få kontroll over utslippene har vist seg å være et viktig symboltiltak for å bedre samhandlingen mellom fartøy og installasjoner. Dette tiltaket kan betegnes som et symboltiltak og et tiltak som berører både relasjonelle og kulturelle forhold. De andre nevnte tiltakene virker inn både på strukturelle, relasjonelle og kulturelle elementer, som får betydning for arbeidsprosesser og samhandling.

Viktige suksesskriterier
For å oppsummere er det viktig å understreke noen forhold som har vært viktige for å oppnå de gode resultatene. For det første har reell involvering og medvirkning fra det operative nivået skapt forankring og eierskap til forbedringsarbeidet. For det andre har oppdragsgiverne vært sterke, eksterne drivkrefter og pådrivere i forbedringsarbeidet, med både vilje og ressurser til å drive aktivt forbedringsarbeid. For det tredje har det å skape en felles forståelse av virksomheten og en gjensidig forståelse av aktørgruppenes arbeidssituasjon vært et sentralt prinsipp, som et grunnlag for å skape økt åpenhet, forbedret kommunikasjon og samarbeid mellom aktørgrupper. Fordi sikkerhet svært ofte er et spørsmål om samhandling, kan dette ses som en sentral suksessfaktor.

Referanser
ACSNI Human Factors Study group. (1993): Organising for safety. HSE Books, Norwich.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS