Du er her

TT-generalen takker for seg: Slå ned på aggressiviteten!

Leif Agnar Ellevset har visjoner. Men nullvisjonen er for komplisert. Det er bedre å sette konkrete mål for trafikksikkerhet enn å snakke om visjoner. Nå takker han for seg som Trygg Trafikks frontfigur etter 27 år med følgende oppfordring: Sett trafikanten i fokus, bekjemp aggressiviteten i trafikken, bygg bedre veger der trafikken er størst.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Nullvisjonen er for vanskelig å kommunisere. Vi trenger mer konkrete mål for trafikksikkerhetsarbeidet, mener avtroppende TT-direktør, Leif Agnar Ellevset. Foto: Are Wormnes

/ Av Are Wormnes /

Sikring av barn i bil og skolebuss, prikkbelastning i førerkortet, trafikkopplæring i skolen – dette er noe av det Ellevset tar medansvar for at vi har fått på plass her i landet. Han har sittet som TT-direktør mens nordmenn er blitt født, har vokst opp og har fått egne barn, og i likhet med mor og far har barna møtt Trygg Trafikk gjennom Barnas Trafikklubb.

Ellevset legger ikke skjul på at han trives i rampelyset, han har valgt å være tilgjengelig og synlig for offentligheten. Mobiltelefonen har stått på hver dag mellom klokken 07 og 23, og den har ringt ofte.

- Jeg har regnet ut at jeg i løpet av mine år i Trygg Trafikk har gitt noe sånt som 20 000 intervjuer. Det er jo endel, sier han.

Ellevset har lagt vekt på at Trygg Trafikk skal være synlig i den offentlige debatten og i forkant i kampen for en sikrere trafikk. Organisasjonen skal være en pådriver og det offentliges dårlige samvittighet når nødvendige tiltak uteblir eller tar for lang tid.

– Vi skal være vaktbikkje og slå alarm når det er nødvendig, sier Ellevset.

Bekjemp aggressiviteten
De siste årene har han slått alarm. Om og om igjen har han advart mot det han mener er en økende og farlig aggressivitet i trafikken. Riktig nok har dødstallene sunket år for år etter årtusenskiftet, gjennomsnittsfarten har også gått ned. Men like fullt lar han knapt en anledning gå fra seg til å terpe på det samme budskapet: Aggressiviteten må bekjempes.

- Vi ser slike tendenser først på Østlandet hvor trafikken er tettest. Og vi vet at dersom det ikke reageres, sprer holdningene seg til resten av landet i løpet av få år. Det er vår oppgave å gå ut veldig tidlig og advare mot utviklingen mens det ennå er mulig å snu den.

Vi vet at det fortsatt bare er et lite mindretall som viser en aggressiv oppførsel, men det er dessverre denne gruppen som setter standarden for hva som må gjøres og hvordan det må reageres. Det er disse menneskene som bestemmer nivået på gebyrer og kontrollaktiviteter, sier Ellevset.

- Sier du med dette at Oslo er aggressivitetens vugge?

- Nei, det vil jeg ikke uten videre si. Oslotrafikken ble mye roligere da vi fikk alle tunnelene som bedret fremkommeligheten. Dårlig fremkommelighet avler aggressivitet. Du blir ikke aggressiv når du kommer frem som planlagt. Men blir du stående i kø, begynner du å lete etter alternative måter å komme frem på. Da blir du aggressiv.

Oslo og Akershus har i dag 25 prosent av trafikkarbeidet her i landet. Sett fra et rent trafikksikkerhetsperspektiv burde dette området fått betydelig mer av veginvesteringene. Trafikkulykkene kostet i fjor samfunnet 28 milliarder kroner. Det er ikke lenger snakk om vi har råd til å investere i bedre veger der trafikken er størst, det er mer spørsmål om vi har råd til å la være!

På Østlandet er trafikkmengden så stor at det er uhyre viktig å få til en roligere trafikkavvikling. Det er ingen overraskelse at ulykkestallene har sunket dramatisk til tross for høyere fart på nye motorveger. Det er helt etter læreboken, det skal ikke skje dødsulykker på slike veger.

Innenfor området som avgrenses av Svinesund, Lillehammer, Hønefoss og Larvik/Skien er trafikken så stor at vi er nødt til å ha firefelts motorveger med atskilte kjøreretninger for å få til en trygg trafikkavvikling, sier TT-sjefen.

Med trafikksikkerhet i hodet
Da Ellevset begynte i Trygg Trafikk i 1979 dreide det meste seg om vegene og kjøretøyene. Nå er det annerledes. Trafikanten er kommet mer i fokus, og mye dreier seg om forhold som ligger utenfor selve trafikken. Trafikksikkerhet preger mer og mer tenkningen til såvel vanlige folk som myndighetene.

- Jeg er en ukuelig optimist, sier han. –Jeg tror det nytter å forandre folk, bare de får tid og riktig hjelp. Når trafikksikkerhetstenkningen står så sterkt i dag, skyldes nok det også at trafikkulykker ikke lenger bare er noe som skjer andre. Hver fjerde norske familie har selv på en eller annen måte vært berørt av en trafikkulykke, og det finnes knapt noen som ikke kjenner personer som har vært involvert i trafikkulykker. Det setter sitt preg på oss.

Vi har arbeidet lenge for å få trafikkopplæring inn i grunnskolens læreplaner. Nå har vi klart det. Vi har slåss for en bedre føreropplæring. Nå har vi fått en ordning med ulike moduler hvor vi må vokse med kjøretøyene. Vi arbeidet lenge for å få på plass Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet. Den hadde en meget trang fødsel, men med kong Harald som god fødselshjelper gikk det også bra. Nå er vi i gang med andre planperiode, og det synes jeg er stort. Spesielt gledelig er det at også helsemyndighetene er blitt med sammen med oss, Statens vegvesen og politiet. Et slikt samarbeid om trafikksikkerhet er gangske unikt i verden, påpeker Ellevset. Han er overbevist om at handlingsplanen vil bidra sterkt til økt samarbeid og en positiv ulykkesutvikling fremover.

- Handlingsplanen bygger på nullvisjonen – men burde man ikke heller satt konkrete mål for trafikksikkerhet fremfor å snakke om visjoner?

- Jo. Dette er et av de områdene hvor jeg har vært sterkt uenig med myndighetene. Vi vet at når det settes klare mål, er det lettere å nå målene. Jeg ønsker at myndighetene konkretiserer hvor langt vi skal komme innen gitte frister. Det hadde skapt mer dynamikk i arbeidet og øket presset. Dessuten vil det være mye lettere å kommunisere klare mål enn en nullvisjon.

Det er slik med nullvisjonen at alle snakker om den, men svært få har visst hva de har snakket om.

I handlingsplanen blir visjonen brutt ned på lokalt nivå – vi ser det når bedrifter vedtar en trafikksikker reisepolicy, når lokale myndigheter krever dokumentasjon for trafikksikker transport når de kjøper transporttjenester, når skolebusser må ha sikkerhetsbelter – alt dette er i tråd med nullvisjonen, og vi vil få se resultatene etter hvert. Men jeg savner konkretiseringen. Det må settes mål for hva som er mulig så vi kan se når målet er nådd. Altfor få vet hva nullvisjonen er, så her er det gjort en altfor dårlig jobb.

TT + UP = Sant
Utrykningspolitiet og Trygg Trafikk kan på sett og vis fremstilles som trafikksikkerhetsarbeidets Knoll og Tott. De opptrer sammen og snakker samme språk. Ellevset har lagt vekt på en nær tilknytning til UP og politiet for øvrig.

- UP og Trygg Trafikk har hatt sammenfallende mål og synspunkter på det meste. Det vil være veldig vanskelig å finne en sak som vi ikke har vært enige om. UP har vært og er en naturlig samarbeidspartner.

Ressurssituasjonen i politiet har jo utviklet seg slik at vi må stole mer på UP som hjørnesteinen i politiets trafikksikkerhetsarbeid. Men jeg må understreke at vi også er nært knyttet til politiet for øvrig. Vi har fortsatt 60-70 distriktssekretærer til enhver tid, og alle de kommer fra politiet lokalt. Trygg Trafikk arbeider tett sammen med både politidistriktene og Politidirektoratet. Men det er samarbeidet med UP som er mest synlig fordi vi opptrer så ofte sammen.

- Bør det være så tette relasjoner når dere tross alt også skal være vaktbikkje?

- Jeg ser ikke dette som noe problem. Når vi er uenige, sier vi klart ifra. Vi ser gjerne at politiet går bort fra sine måltall for kontrollaktivitet som sier at de skal kontrollere to millioner førere årlig. Det er viktigere at de heller dokumenterer sin tilstedeværelse på vegene.

Ellevset har også vært opptatt av å få nye samferdselsministre raskt i tale. Etter et statsrådskifte går det ikke mange dager før Trygg Trafikk-sjefen melder seg og ber om ”audiens”.

- Det er blitt endel slike møter i løpet av min tid i Trygg Trafikk. Jeg synes det er viktig å få markert Trygg Trafikks standpunkter med en gang, og jeg har alltid understreket at om vi er uenige, så er vi uenige – men vi skal være uenige på en ryddig måte.

Ting tar tid
- Hva har skuffet deg mest i arbeidet for tryggere trafikk?

- At det tar så lang tid å få gjennomført viktige tiltak. Påbudet om sikring av barn i buss har tatt altfor lang tid. Alt som heter påbud er upopulært, og upopulære ting tar det tid å få gjennomført. Men i dag er det vel svært få som er imot bilbeltepåbud og påbud om sikring av barn.

Ellevset ønsker seg også en mer praktisk orientert føreropplæring – hvor elevene virkelig får oppleve hva sidekrefter er.

- La dem kjøre på baner i biler med veltebøyler. La dem som vil få rulle rundt, så har de lært! Altfor mange unge mennesker dør eller skades for livet fordi de ikke forstår hva sidekrefter er før det er for sent. Vi er altfor snille i denne del av kjøreopplæringen!

Han er ennå ikke fylt 66 år, men velger å gå nå etter at Trygg Trafikk har vært gjennom en omfattende omorganisering og før arbeidet med oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen kommer i gang for alvor.

- Jeg synes det er riktig at det er de som skal lede Trygg Trafikk videre som tar de viktige beslutningene nå. Jeg vil ikke legge for mange føringer, sier den avtroppende TT-direktøren.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS