Du er her

  • Hjem
  • /
    2011
  • /
    Nr 4
  • /
    En aldrende befolknings krav til transportsystemet

En aldrende befolknings krav til transportsystemet

Eldre personers krav til og problemer med transport i dagens samfunn gir innblikk i hva som kan gjøres for å sikre gode transportforhold i et fremtidig samfunn med en langt større andel eldre.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

 Randi Hjorthol
 er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

AV RANDI HJORTHOL

I løpet av 30–40 år vil opp mot en fjerdedel av befolkningen i Norge være 65 år eller eldre. Befolkningsframskrivninger viser at antallet personer på 67 år og over vil øke fra 0,6 millioner i 2002 til omtrent 1,5 millioner i 2060 (SSB 2010).

Økningen er særlig sterk blant de eldste, fra 80 år og eldre (SSB 2004). Den aldrende befolkningen vil stille nye krav til transportsystemet – både til kjøretøy, komfort, informasjon, vegsystemet og det kollektive transporttilbudet.

I denne artikkelen ser vi på situasjonen for de eldre i dag. Hva slags transportressurser har de, hva slags problemer har de med tanke på bruk av transportmidlene, hvilke krav stiller de til kollektivtransporten og hvordan virker TT-ordningen?

Resultatene er basert på fokusgrupper og en spørreundersøkelse blant mer enn 4000 personer, 67 år og eldre, fra hele landet.

Førerkortets betydning
Mer enn halvparten av de daglige reisene foregår med bil (Vågane mfl. 2011). Førerkort er derfor viktig med tanke på den daglige mobiliteten. Figur 1 viser fordelingen av hvem som har, har hatt og aldri har hatt førerkort i ulike aldersgrupper.

          Figur 1. Fører for bil i ulike aldersgrupper. Prosent.

Blant de yngste eldre har en stor majoritet førerkort, mens andelen med førerkort er avtagende med økende alder. Fra 80 år og oppover har relativt mange aldri hatt førerkort, og mange av disse er kvinner. Av dem over 80 har hele 40 prosent aldri har hatt førerkort. Når nye generasjoner eldes, vil dette bildet endres. Mange flere kvinner, også i de eldste gruppene, vil da ha førerkort.

Fra 80 år og opp har fremdeles mange førerkort, og i gruppen 80–84 år har 60 prosent bil, som de bruker til de fleste gjøremål. I denne gruppen og blant dem som er enda eldre er det svært vanlig å tilpasse bilkjøringen. De kjører gjerne i områder hvor de er kjent, kjører lite når det er mørkt eller glatt, og kjører helst når det er lite trafikk. Denne begrensede bilkjøringen betyr mye for praktiske gjøremål og for livskvaliteten.

Både kvinner og menn synes det er blitt vanskeligere å handle dagligvarer etter at de sluttet å kjøre selv. Menn opplever savnet av å kunne kjøre bil, og den mestringsopplevelsen det ga, mer enn hva kvinner gjør (60 % vs. 40 %). Det er mer typisk for kvinner enn for menn å føle lettelse ved å slippe usikkerheten forbundet med å kjøre (33 % vs. 22 %) og å mene at det ikke er vanskelig å reise på annen måte (33 % vs. 22 %).

Kvinner slutter å kjøre tidligere enn menn. Gjennomsnittsalderen for kvinner er 76,5 år, for menn er den 79,5 år. En del av forklaringen på denne aldersforskjellen finner man i de årsakene som nevnes for hvorfor de ikke kan eller vil fornye førerkortet, figur 2.

Figur 2. grunner til ikke å fornye førerkortet for kvinner og menn. Prosent.

Kvinner slutter å kjøre fordi de selv føler seg usikre i trafikken, og fordi de selv synes de ser for dårlig. Menn slutter fordi legen mener de bør slutte. Kvinner slutter altså før legen påpeker at de bør slutte, noe som betyr at de kanskje slutter for tidlig, i mange tilfeller fordi de mangler kjøretrening. Ofte er kvinnene passasjer mens mannen kjører, og når mannen blir borte, mister de både ektefelle og sjåfør. Selv om de har førerkort, mangler de kjøreerfaring (Hjorthol og Nordbakke 2008).

Likevel er bilkjøring (for dem som fremdeles har førerkort) det som oppleves minst problematisk når man spør om helserelaterte problemer knyttet til ulike reisemåter, figur 3.

Figur 3. Helsemessige problemer knyttet til reisemåter i ulike aldersgrupper. Prosent.

Både å reise kollektivt og å gå er mer problematisk for alle aldersgrupper enn å kjøre bil. I aldersgruppene 80 år og eldre har mellom 30 og 60 prosent problemer med å bruke det kollektive transporttilbudet.

Kollektivtilbudet
Hvilke faktorer ved kollektivtilbudet synes så de eldre (over 80 år) er viktige? I denne sammenhengen har vi valgt å gruppere faktorene i tre kategorier; trygghet, komfort og informasjon/pris. Prosentandelene som her presenteres representerer dem som har svart at de angjeldende faktorene er svært viktige forhold ved kollektivtilbudet.

Trygghet:
Opplevelse av å være trygg på buss/bane (57 %), opplevelse av trygghet på holdeplass (52 %), opplevelse av trygghet på vei til holdeplass (51 %).

Trygghet i forbindelse med bruk av kollektivtransporten er en av de viktigste faktorene som nevnes av disse aldersgruppene (over 80 år). Kvinner nevner trygghet i større grad enn

menn gjør. I fokusgruppene som gikk forut for spørreundersøkelsen, var det mangel på lys langs gangveien til holdeplassen, mangel på vektere eller betjening, frykt for «gjenger» på holdeplassen og inne på kjøretøyet, særlig på banen, som ble nevnt.

Komfort:
Avstand til holdeplass (55 %), sitteplass på buss (50 %), avganger per time (38 %), sitte/hvilemuligheter på holdeplass (34 %), på- og avstigninger på buss/bane (30 %), sjåførens kjørestil (28 %).

Kategorien komfort dekker faktorer av litt forskjellig karakter. Avstand til holdeplassen nevnes oftest, ikke overraskende, tatt i betraktning problemene eldre har med å gå. I fokusgruppene ble vinteren trukket fram av alle. Manglende brøyting og strøing av fortauene betydde at flere av dem ble isolert hjemme i lengre tid. Jo lengre avstanden var til bussholdeplassen eller banen, jo verre var det å komme fram.

Sitteplass er også viktig. Enkelte reiste ikke kollektivt hvis de ikke var sikre på å få sitte, og noen mente at andre passasjerer så stygt på eldre som reiste i rushtiden. De kunne vel reise på andre tider.

Hvilemuligheter på holdeplassen, lett på-og avstigning og sjåførens kjørestil er viktige faktorer når balansen er dårligere og styrken i kroppen svekket. Dører som går for raskt igjen, høye trappetrinn, lang skrittavstand mellom fortau og bussen, oppbremsing og rask akselerasjon er forhold som gjør bussen og banen lite attraktiv for eldre trafikanter.

Informasjon/pris:
Enkelt å kjøpe billett (59 %), informasjon om reisetilbud (34 %), pris (27 %).

Med automatisering av billettsystemene er det viktig å tenke på at forskjellige maskiner/ automater skal brukes av alle. De må kunne leses og forstås selv om man er svaksynt. Fremdeles bør det være mulig å kunne bestille på telefon. Fremtidige generasjoner eldre vil være vant til elektronisk bestilling, men fremdeles har mange i de øvre aldersgruppene ikke tilgang til Internett.

Skal man få flere eldre til å reise kollektivt nå og i fremtiden, bør flere faktorer enn dem man vanligvis vurderer for gjennomsnittsbefolkningen tas i betraktning. Opplevelsen av at det er trygt å reise med buss eller bane er svært viktig for eldre, og da er det hele reisen man tenker på. Gangavstander er avgjørende for om tilbudet brukes. Er det langt til holdeplassen, vil det også hjelpe med mulighet for en hvilepause underveis. Vintervedlikeholdet, i form av snørydding og strøing, er også viktig for at man kan komme seg til holdeplassen. Problemer med å gå, betyr også problemer med å stå på buss og bane. Sitteplass vektlegges derfor høyt.

TT-ordningen
Hva så med tilbudet til dem som ikke kjører egen bil og ikke kan bruke det ordinære kollektivtilbudet?

Den offentlige transporttjenesten, TT-ordningen, er fylkeskommunens tilbud til dem som ikke kan bruke ordinære kollektivtilbud. Den enkelte kommune godkjenner brukerne. Det viser seg at langt fra alle eldre kjenner til ordningen. Først etter passerte 85 år vet mer enn halvparten hva den dreier seg om.

Flere kjenner til ordningen i de større byene enn ellers i landet, noe som kan ha sammenheng med at bilbruken er høyere og at det er noe vanligere at de eldre får hjelp med privat skyss til å handle på mindre steder.

Bare 15 prosent av de eldre har TT-kort, 25 prosent av kvinnene og 7 prosent av mennene, og bruken øker med alder. De som har TT-kort er ikke fornøyde med tilbudet. Bare 30 prosent av dem synes det dekker deres reisebehov, og de er mindre fornøyde jo yngre de er.

Fremtiden…
Hvordan vil eldres transportsituasjon kunne utvikle seg framover? Stadig flere eldre vil ha førerkort, særlig gjelder dette for kvinnene. Det kan se ut til at kvinner slutter for tidlig med å kjøre bil, muligens fordi de får for lite trening. Jo eldre bilførerne blir, dess mer tilpasser de kjøring til egne ferdigheter. Dette taler for å tilby førerkort med begrenset kjøremulighet, fremfor å frata folk kjøretillatelsen. For mange eldre har tap av førerkort store praktiske ulemper i tillegg til negative følelsesmessige virkninger. Problemer med å benytte det ordinære kollektivtilbudet og det utilfredsstillende tilbudet TT-ordningen representerer, peker også i retning av førerkort med begrenset kjøremulighet.

Kilder
Hjorthol, R., Nordbakke, S. (2008) Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet. 2008. Velferdsvirkninger av bilkostnader på barnefamiliers aktiviteter. TØI-rapport 1000/2008. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

SSB 2004. Framskriving av folkemengden 2002–2050. Nasjonale og regionale tall. NOS D 319. Oslo–Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå.

SSB 2010 Befolkningsframskrivinger 2010–2060. Økonomiske analyser 4/2010. Oslo–Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå.

Vågane, L., Brechan, I., Hjorthol, R. (2011) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen – nøkkelrapport. TØI-rapport 1130/2011. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS