Du er her

Automatisering av bomringen i Oslo:

Et lønnsomt ITS-tiltak!

Intelligente transportsystemer (ITS) gir de samme nyttevirkningene som tradisjonelle transporttiltak, men gjerne til en lavere pris. En nytte-kostnadsanalyse av overgangen til automatisk innkreving i bomringen i Oslo viser at tiltaket er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, med et nytte/kostnadsforhold som overgår det de fleste tradisjonelle vegtiltak kan oppvise

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

... for hver krone benyttet til automatisering av bomringen i Oslo, har samfunnet fått en nytte på 4,7 kroner. Dette er betydelig mer enn hva tradisjonelle vegtiltak normalt kan oppvise," skriver Welde og Odeck. Foto: F. Dahl.
Artikkelforfatterne arbeider i Vegdirektoratet. Welde er Master of Arts i Transportøkonomi og er doktorand ved NTNU.  Dr. oecon. Odeck er professor ved Høgskolen i Molde og ved NTNU

AV MORTEN WELDE OG JAMES ODECK

ITS-tiltak kan i mange tilfeller tilby mer effektive løsninger på utfordringer i transportsektoren enn tradisjonelle vegtiltak. Å bygge ny veg er gjennomgående svært kostbart, mens en rekke ITS-tiltak kan gjennomføres til en langt lavere pris. Uheldigvis, for ITS, blir disse tiltakene ikke gjenstand for nytte-kostnadsanalyser slik som for eksempel nye veger. Når nytten ved ITS ikke blir synliggjort, risikerer man da at de taper terreng i forhold til andre tiltak.

I Welde og Odeck (2007) ble det anbefalt å synliggjøre nytten ved ITS-tiltak gjennom nytte-kostnadsanalyser. I denne artikkelen gjør vi nettopp dette, med fokus på et tiltak som angår over 300 000 brukere hver dag, nemlig den nylig gjennomførte automatiseringen av bomringen i Oslo. Vi trekker også noen generelle konklusjoner med hensyn til økonomisk evaluering av ITS.

AutoPASS: Norges ITS-flaggskip
ITS-begrepet brukes om systemer og tjenester som anvender informasjons- og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren. Ofte forbindes ITS med avansert teknologi hvis bruk gjerne ligger noen år frem i tid, slik som ny kjøretøyteknologi som i stor grad er avhengig av en utskifting av kjøretøyparken. Det som imidlertid glemmes i den forbindelse er at vi allerede er helt avhengige av ITS innenfor transportsektoren. Det fremste eksempelet på dette er AutoPASS.

Elektroniske betalingssystemer som AutoPASS har bidratt til mindre køer i bomstasjoner og dermed tidsbesparelser for trafikantene, reduserte ulykkeskostnader gjennom redusert behov for feltskifte for betaling i tillegg til mindre støy, utslipp etc. Når over 40 % av norsk vegfinansiering også er avhengig av AutoPASS som betalingssystem, er det bemerkelsesverdig at det ikke allerede har blitt gjennomført nytte-kostnadsanalyser for å synliggjøre de samfunnsøkonomiske effektene av dette ITS-tiltaket.

Automatisk bomring i Oslo
Bomringen i Oslo ble etablert i 1990 og var fra starten basert på en kombinasjon av elektroniske brikker (AutoPASS fra 2001) og manuell betaling, enten til betjening eller til myntautomat. I februar 2008 ble innkrevingen endret til en såkalt automatisk løsning hvor muligheten til kontant betaling i bomstasjonen opphørte. De uten brikke får nå faktura tilsendt i ettertid eller kan betale bomavgiften per sms eller på bensinstasjoner i området.

Endringen var begrunnet i en målsetning om lavere driftskostnader gjennom lavere bemanning, enklere trafikkavvikling samt estetiske hensyn. I tabell 1 vises forventede effekter for ulike brukergrupper. Vår nytte- kostnadsanalyse har hatt som formål å kvantifisere disse effektene. Kostnadstall har i stor grad blitt basert på erfaringstall etter første hele driftsår.

Fjellinjen AS, som driver bomringen i Oslo, rapporterer om hovedsakelig positive effekter etter automatiseringen. Innkrevingsutstyret fungerer i hovedsak som det skal, og etter hvert som tekniske og administrative prosedyrer forbedres vil betydelige reduksjoner i innkrevingskostnadene kunne realiseres.

Oslopakke 3 ble innført samtidig med innføringen av automatiske bomstasjoner. Dette har vært en utfordring og medført et stort antall kundehenvendelser på grunn av endringer i takst- og avtalevilkår. Når det gjelder takst- og rabattsystem, erfarer man at det ofte er stor forskjell mellom det takstsystemet som vedtas politisk og det som ville gitt lavest mulig driftskostnader.

I bomringen i Oslo har de politisk vedtatte forskuddsatsene for inngåelse av AutoPASS-avtale vært så lave at det til enhver tid er om lag 15 % ugyldige avtaler på grunn av negativ saldo på konto. Det er en medvirkende årsak til den store økningen i antall fakturaer og kundehenvendelser man har opplevd det siste året. Fjellinjen har nå iverksatt tiltak for å utbedre dette.

Utenlandske kjøretøy er en generell utfordring i automatiske bomstasjoner. Hvis disse ikke har brikke, vil de bli fakturert i ettertid. I tilfeller hvor tilgang på bilregister i annet land er dårlig, vil passeringer av kjøretøy fra ulike land måtte avskrives som tap. Fjellinjen opplyser at man for tiden har om lag 10 mill. kr utestående fra utenlandske kjøretøy, hvorav halvparten fra Polen.

Tabell 1: Nytte og kostnader per gruppe

Et svært lønnsomt tiltak
Resultatene fra nytte-kostnadsanalysen vises i tabell 2. Vi har benyttet en analyseperiode på kun 10 år, noe som er betydelig lavere enn i tradisjonelle nytte-kostnadsanalyser som gjerne benytter en analyseperiode på 25-40 år. Dette fordi ITS tiltak gjerne er basert på teknologi med en raskere utskiftingstakt enn tradisjonelle tiltak.

Tabell 2: Resultater fra nytte-kostnadsanalysen (kroner)
 

Overgangen til automatisk innkreving i bomringen i Oslo har vært et svært samfunnsøkonomisk tiltak, med en netto nåverdi på i underkant av 600 mill. kr. Dette tilsvarer et nytte-kostnadsforhold på 4.7, hvilket tilsier at for hver krone benyttet til automatisering av bomringen i Oslo, har samfunnet fått en nytte på 4,7 kroner. Dette er betydelig mer enn hva tradisjonelle vegtiltak normalt kan oppvise.

I likhet med investeringer i vegtiltak er det tidsbesparelser som utgjør den viktigste nyttevirkningen i prosjektet, med om lag 60 % av samlet neddiskontert nytte. Besparelsen for den enkelte bilist er imidlertid liten (i gjennomsnitt om lag 5 sekunder for brikkebrukere og 40 sekunder for ikke-brikkebrukere), og det kan selvsagt hevdes at slike tidsbesparelser er så små at bilister vanskelig kan gjøre nytte av dem på fornuftig måte.

I byområder er det likevel sjelden at man er i stand til å realisere store tidsbesparelser ved ett tiltak alene. Det er heller slik at flere enkeltstående tiltak som hver for seg fører til små tidsbesparelser til sammen fører til en reell besparelse i reisetid som har en verdi for bilistene. Vi vil derfor hevde at det er grunnlag for å verdsette også små tidsbesparelser på noen få sekunder så lenge disse er robuste og målbare.

Reduserte driftskostnader for bompengeselskapet er en betydelig bidragsyter til prosjektets positive netto nåverdi. Til tross for utfordringer i en oppstartsfase regner Fjellinjen med å kunne realisere betydelige besparelser som vil komme bilistene til gode gjennom mer penger til investeringsformål. Reduserte driftskostnader bidrar også til at tiltaket er finansielt lønnsomt, ofte en sjeldenhet ved investeringer i transportsektoren.

Forbedret trafikkflyt fører til at drivstofforbruket gjennom bomstasjonene går ned med om lag 35 %, noe som også fører til en reduksjon i luftforurensingen.

Vår analyse dekker ikke alle effekter. Vi har ikke kvantifisert forventet reduksjon i antall ulykker, en effekt som ville ha bidratt til høyere netto nåverdi. Kostnader for brukerne slik som tid brukt til fornying av AutoPASS-avtaler, telefonhenvendelser og betaling av etterskuddsfakturaer er reelle kostnader som imidlertid er vanskelig å kvantifisere uten en detaljert verdsettingsstudie. Videre er forbedret bybilde gjennom penere og mer diskret utseende bomstasjoner en typisk ikke-verdssatt effekt som regnes som en positiv konsekvens av det gjennomførte tiltaket.

Avsluttende merknader
Evaluering av ITS-tiltak gjennom nytte-kostnadsanalyser er mulig og ønskelig. I denne artikkelen har vi brukt den nylig gjennomførte automatiseringen av bomringen i Oslo som et eksempel på et ITS-tiltak som daglig angår et stort antall brukere og med stor betydning for samfunnet. Vår analyse viser at tiltaket har vært svært samfunnsøkonomisk lønnsomt med en netto nåverdi langt høyere enn det tradisjonelle vegtiltak normalt kan oppvise. Slående nok gir ITS- tiltak de samme nyttevirkninger som tradisjonelle vegtiltak  -  slike som reduserte tidskostnader, kjøretøykostnader og ulykkeskostnader. I tillegg vil ITS gjerne føre til betydelig operatørnytte, dvs. besparelser for bompengeselskaper, kollektivselskaper og andre private aktører, hvilket øker den samfunnsøkonomiske nytten ytterligere.

Det som imidlertid burde gjøre ITS- tiltak særlig interessante for våre beslutningstakere, er at disse tiltakene er betydelig billigere enn tradisjonelle vegtiltak. ITS kan bidra til realisering av målsetninger for sikkerhet, fremkommelighet, tilgjengelighet og miljø på en kostnadseffektiv måte, og økonomisk evaluering gjennom nytte-kostnadsanalyser kan synliggjøre dette.

Referanser
Welde, M. og Odeck, J. (2007): ITS fordeler må nytte-kostnadsanalyseres. Samferdsel 10, s. 10-11.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS