Godt kollektivtilbud og dårlige p-muligheter etter flytting: Færre kjører bil til jobben

Sykkelen er blitt et mer brukt fremkomstmiddel for ansatte i CIENS-instituttene etter samlokaliseringen. Foto: Are Wormnes/Google Earth

Av Aud Tennøy forsker II ved TØI og Mike Lowry PhD-student ved University of Washington, Seattle

De åtte instituttene holdt tidligere til på ulike adresser, mer eller mindre sentralt i Oslo. Flyttingen til et felles bygg i Forskningsparken på Blindern ga endrede rammebetingelser for bilbruk blant de ansatte. Vi benyttet anledningen til å undersøke hvordan omlokaliseringen påvirket de ansattes reisevaner. Hovedfunnet er at bilandelen på arbeidsreiser ble vesentlig redusert, og at transportmiddelvalgene til ansatte i de forskjellige instituttene ble likere.  

Bakgrunn
Det foregår et stadig arbeid med å dokumentere hvordan reisevaner varierer med forskjellige fysiske byplanmessige betingelser. Slik kunnskap er nyttig og nødvendig i praktisk byplanlegging, hvor en viktig målsetting er å redusere (veksten i) biltrafikken.

I den planfaglige litteraturen er det relativt stor enighet om hvilke fysiske betingelser knyttet til arbeidsstedet som påvirker konkurranseforholdene mellom transportmidlene, og dermed ansattes transportmiddelvalg på arbeidsreiser. Strømmen (2001) fant i sin doktoravhandling at kollektivtilbud, parkeringsdekning og arbeidsstedets beliggenhet i bystrukturen påvirker de ansattes transportmiddelvalg. Forhold som øker bilbruken er blant annet god parkeringsdekning, økende avstand til lokalsenter og dårlig kollektivtilbud (s 243).

Flytting ga endrede rammebetingelser for transportmiddelvalg
Flere tidligere undersøkelser har dokumentert endringer i transportmiddelvalg ved flytting av bedrifter fra perifer lokalisering til sentrum (bl.a. Meland 2002). I denne situasjonen flyttet CIENS-instituttene fra lokaliseringer med forskjellige betingelser for valg av transportmiddel til samme bygg i ytterkanten av den tette indre byen. I ettersituasjonen i Forskningsparken er lokaliseringen i bystrukturen relativt lik førsituasjonen, rett innenfor Ring 3, for de fleste instituttene. Unntakene er NINA som i ettersituasjonen er mindre sentralt lokalisert og NIVA som er mer sentralt lokalisert enn tidligere. Forskningsparken betjenes av tre t-banelinjer (kollektivringen ble satt i drift omtrent samtidig som forskningsinstituttene ble relokalisert), samt av to trikkelinjer og noen få busslinjer. Dette betyr en vesentlig forbedring av kollektivtilbudet for alle instituttene, utenom for TØI og NINA som må sies å ha fått dårligere kollektivdekning. Parkeringstilgangen på avsatte plasser for ansatte er begrenset, unntatt for CICERO og met.no, som kan parkere på universitetets parkeringsplasser. Det er også mulig å parkere i boliggater etc. i nærheten. Tabellen under oppsummerer endringene i fysiske rammebetingelser for transportmiddelvalg på arbeidsreisen for ansatte ved de forskjellige instituttene.

Tabell 1: Endringer i rammebetingelser for transportmiddelvalg på arbeidsreisen. - betyr at endringene burde medføre redusert bilbruk, + at de burde medføre økt bilbruk og = at rammebetingelsene ikke er vesentlig endret.

Summen av endringene presentert i tabellen tilsier at konkurranseforholdene for biltrafikken er svekket til fordel for de andre transportmidlene, og at biltrafikkandelen på arbeidsreisen burde gå ned. Større likhet i rammebetingelsene for transportmiddelvalg burde også tilsi at transportmiddelfordelingen i ettersituasjonen burde være likere instituttene imellom enn i førsituasjonen.

I den gitte situasjonen var det en relativt homogen type arbeidstakere som ble omlokalisert. Det var i all hovedsak de samme menneskene som ble spurt i før- og etterundersøkelsene, og undersøkelsene ble gjennomført med ett års mellomrom. Vi har undersøkt om det er forskjeller mellom respondentene i før- og etterundersøkelsen med tanke på institutt-tilhørighet, alder og bilhold, og funnet at det ikke er vesentlige forskjeller.

Vesentlig redusert bilandel og likere reisevaner
Hovedresultatet av undersøkelsen er, som forventet, at bilandelen blant ansatte i CIENS-instituttene ble redusert. Reduksjonen var på totalt 16 prosentpoeng, fra 36 % til 20 %. Sykkelandelen gikk opp fra 24 til 29 %, mens kollektivandelen økte fra 30 til 39 %. Gangandelen forble den samme, 6 %. Vi har valgt å holde de andre transportalternativene (bilpassasjer, motorsykkel, flere transportmidler og annet) utenfor for å forenkle diskusjonen. Til sammen utgjør disse alternativene 4 % i førundersøkelsen og 5 % i etterundersøkelsen. NIVA- og TØI-ansattes overgang fra bil til andre transportmidler står for henholdsvis 54 % og 25 % av reduksjonen i bilturer. 
 

Figur 1: Endringer i transportmiddelfordeling på arbeidsreiser blant CIENS-ansatte før og etter flytting til Forskningsparken. 

Det viste seg også at instituttene ble vesentlig likere hverandre med tanke på transportmiddelfordeling på arbeidsreiser, som illustrert i figurene under.

 

Figur 2: Sammenligning av transportmiddelvalg blant ansatte i instituttene september 2006 og 2007.

Hva skyldes endringene?
Hva er utslagsgivende – endringer i parkeringstilbud, kollektivtilbud, beliggenhet i bystrukturen eller andre faktorer?

Figur 3 illustrerer endringene i transportmiddelfordeling i de forskjellige instituttene. NIVA, som fikk vesentlig forbedret tilbud med tanke på andre transportmidler enn bil, og forverrede rammebetingelser for bruk av bil, reduserte bilandelen på arbeidsreiser med hele 24 prosentpoeng. NIVA, som fikk størst forbedring i beliggenhet i bystrukturen, fikk også størst økning i sykkelandelen.

NIBR og NIVA, som har fått størst forbedring i kollektivtilbud, har også hatt størst økning i kollektivandel (hhv 19 og 17 prosentpoeng), noe som kan sies å bekrefte at standarden på kollektivtilbudet har vesentlig innflytelse.

Figur 3: Endringer i transportmiddelfordeling i instituttene fra september 2006 til september 2007.

Andre som arbeider i Forskningsparken (utenom CIENS-instituttene) har bedre tilgang på parkering enn ansatte i CIENS-institutter, men ellers like fysiske rammebetingelser. Ansatte i Forskningsparken hadde i september 2007 en bilandel på arbeidsreiser på 34 % mot CIENS 20 % (se figur 2), og har dermed omtrent den samme bilandelen som CIENS-ansatte hadde før flyttingen (36 %). Dette bekrefter at endringen i tilgang på parkering har hatt vesentlig innflytelse på endringer i reisevaner for CIENS-ansatte.

Det ser dermed ser det ut til at alle de tre byplanfaktorene har hatt innflytelse på endringer i reisemiddelvalget, og den samtidige forbedringen i alle tre faktorene har sannsynligvis bidratt til at reduksjonen i bilandeler er blitt såpass stor som den er.

Fortsatt klare forskjeller i bilbruk
Selv om transportmiddelfordelingen er blitt mye likere i de forskjellige instituttene etter samlokaliseringen, er det likevel noen vesentlige forskjeller. Dette gjelder spesielt bilandelene. I ettersituasjonen er bilandelen blant NIVA-ansatte 29 %, mens den er 13 % blant NIBR-ansatte. Hvordan kan dette forklares?

Vi har ikke funnet at forskjeller i bilhold eller forskjell i bosted kan forklare dette, men når vi ser på holdninger blant ansatte i de forskjellige instituttene, finner vi noen forklaringer. Vi stilte fire holdningsspørsmål, og på stort sett alle disse holdningsspørsmålene uttrykte NIVA-ansatte, fulgt av TØI-ansatte, de mest bilvennlige holdningene. NIBR-ansatte, tett fulgt av met.no, uttrykte de minst bilvennlige holdninger. Dette kan også bidra til å forklare at met.no har lav bilandel på tross av bedre parkeringstilgang enn de andre. Det er også nærliggende å peke på at vaner kan ha vesentlig forklaringskraft. Mange på NIVA hadde vent seg til å bruke bil på arbeidsreisen, og disse må finne og venne seg til nye reisemønstre for å gå over til andre transportmidler.

Hvordan opplever de ansatte endringene?
Som tabellen under viser, var forventningene til den nye arbeidsreisen dårligere enn opplevelsen av den nye arbeidsreisen etter flytting. I ettersituasjonen er det flere som mener at arbeidsreisen er blitt bedre enn før, enn som mener at den er blitt dårligere.

	Bedre	Som før	Dårligere
Sep 06: Tror du at arbeidsreisen din blir bedre eller dårligere enn i dag?	28 %	30 %	40 %
Sep 07: Har arbeidsreisen blitt bedre eller dårligere enn før?	34 %	38 %	26 %

Tabell 2: Forventede endringer i arbeidsreise og opplevde endringer av arbeidsreise.

Grundigere beskrivelser av disse og andre funn vil bli publisert i en TØI/PROSAM-rapport i løpet av 2008.

Referanser
Meland, Solveig (2002): Bile til jobben – hvor vond er gammel vane å vende? I Samferdsel nr 10. Desember 2002

Strømmen, Kathrine (2001): Rett virksomhet på rett sted – om virksomheters transportskapende egenskaper. NTNU Trondheim, Doktoringeniøravhandling 2001:14. Institutt for by- og regionplanlegging.

Tennøy, Aud og Mike Lowry (under arbeid): Reisevaneundersøkelser før og etter flytting av CIENS-instituttene til Forskningsparken på Blindern. TØI/PROSAM-rapport.

PROSAM finansierer analysene av reisevaenundersøkelsene. Vi takker NIBR for at vi fikk bruke deres verktøy i datainnsamlingen.