Ja, det er fullt mulig at et stort flertall av bilførere kjører sikrere enn gjennomsnittsføreren

AV RUNE ELVIK

«En grunn til at mange har undret seg over at så mange bilførere tror at de er sik­rere enn gjennomsnittet, kan være at man ser det som matematisk umulig at mer enn halvparten kan være sikrere enn gjennomsnittet», skriver Rune Elvik

Det kan da umulig stemme, har mange hev­det. Men det kan det faktisk. Det er fullt mulig at et stort flertall av bilførere kjører sik­rere enn gjennomsnittsføreren.

Positivt selvbilde
Det var den svenske psykologen Ola Svenson som i 1981 startet det som etter hvert ble en forskningstradisjon der man spør et utvalg av bilførere om hvor sikkert de tror de kjører sam­menlignet med en gjennomsnittsfører. I Sven­sons undersøkelse svarte 87,5 % av amerikan­ske førere at de var sikrere enn gjennomsnittet. 77,1 % av svenske førere svarte det samme. Lignende resultater er gjentatt nesten til det kjedsommelige.

Er det noe rart med bilførere, siden nes­ten alle tror at de er bedre enn nesten alle andre? Neppe. Det er helt normalt å ha et positivt selvbilde. Spør man folk om de tror de har bedre smak enn gjennomsnittet, vil nok de fleste hevde at, ja, det har de nok. Eller om de sprekere enn andre på samme alder? Jo da, de er nok sprekere. Flinkere til å lage mat? Ja, kanskje til og med det. Og så videre, og så videre.

Det er sunt å tro på seg selv. Gjør man ikke det, får man ikke utrettet stort.

Skjevt fordelte ulykker
En grunn til at mange har undret seg over at så mange bilførere tror at de er sikrere enn gjen­nomsnittet, kan være at man ser det som mate­matisk umulig at mer enn halvparten kan være sikrere enn gjennomsnittet. Gjennomsnittet lig­ger midt i fordelingen, ikke sant, og halvparten er under gjennomsnittet, halvparten over.

Nei, slik er det ikke når det gjelder trafikkulykker. Ulyk­ker er skjevt fordelt. Betrakter man for­delingen av ulykker blant alle norske bilførere i løpet av et år, vil det store flertall ha null ulyk­ker, noen få vil ha 1 ulykke og ytterst få mer enn 1 ulykke. Dette gjelder også blant unge bil­førere, som er betydelig mer ulykkesutsatt enn andre bilførere. Figur 1 viser fordeling av ulyk­ker blant drøyt 3600 unge bilførere i de to før­ste årene de kjørte bil (Glad 1988). Opplysnin­gene ble innhentet på midten av 1980-årene, da risikoen i trafikken var mye høyere enn i dag.

Som man kan se av figuren, var det store flertallet av unge førere ikke innblandet i noen trafikkulykker i løpet av de to første årene de kjørte bil.

Tilfeldig og systematisk variasjon
Man må likevel passe på at man ikke feiltolker den informasjon som kan trekkes ut av forde­linger av den typen som er vist i figur 1. Antall ulykker en fører er innblandet i, er delvis et resultat av tilfeldig variasjon, delvis et resultat av at noen førere systematisk er innblandet i flere eller færre ulykker enn andre førere. Når et flertall av de unge førerne i figur 1 ikke opplevde ulykker, kan det for en stor del skyldes at de hadde flaks. På samme måte kan mange av dem som var innblandet i en ulykke ha blitt det på grunn av uflaks.

Det registrerte antall ulykker per fører i løpet av et gitt tidsrom er derfor ikke nødven­digvis noe godt mål på førerens langsiktige ulykkeshyppighet. For å si noe om den, må vi kvitte oss med utslagene av tilfeldig variasjon i ulykkestall.

Jeg skal ikke gå i detalj om hvordan vi kan beregne en førers langsiktige, forventede ulyk­kestall. Jeg nøyer meg med å fastslå at det fin­nes gode metoder for å «renske ut» tilfeldig variasjon fra ulykkesfordelinger blant bilførere, slik at det vi sitter igjen med er den systema­tiske variasjonen. Da blir spørsmålet: Er det mulig at et flertall av bilførere har et lavere langsiktig, forventet ulykkestall enn gjennom­snittet for alle førere?

70–90 prosent er sikrere
Svaret på dette spørsmålet er ja. Det vil typisk være slik at 70–90 prosent av bilførere har et lavere forventet, langsiktig ulykkestall enn gjennomsnittet for alle førere. Figur 2 illustre­rer dette for bilførere i staten North Carolina i USA. Figuren bygger på opplysninger om nær­mere 3 millioner bilførere.

Den røde streken viser langsiktig forventet ulykkestall for alle førere sett under ett. Den blå streken viser langsiktig forventet ulykkestall for førere som de to første årene av en periode på fire år hadde null, en, to, og så videre ulyk­ker. Den vannrette delen av den blå streken gjelder førere som hadde null ulykker de før­ste to årene. Disse førerne har lavere forven­tet ulykkestall enn gjennomsnittet. De utgjør omkring 90 prosent av førerne.

Når vi har opplysninger om to perioder, som i dette tilfellet, kan vi sjekke hvor god bereg­ningen av førernes langsiktige ulykkestall er. Vi bruker opplysninger om den første perioden til å predikere førernes ulykkestall i den andre perioden. Jo bedre vi predikerer, desto bedre er beregningen av førernes langsiktige, forventede ulykkestall.

Figur 2 viser et typisk mønster. Det store flertallet av førere er litt sikrere enn gjennom­snittet, mens et lite mindretall av førere er bety­delig farligere enn gjennomsnittet.

Figur 2. Fordeling av langsiktig forventet ulykkestall blant bilførere i North Carolina, USA. Kilde: Hauer og Persaud 1983.

Hva betyr kjørelengde?
Når jeg her snakker om sikrere eller farligere enn gjennomsnittet, så tenker jeg på ulyk­ker per fører per tidsenhet. Men den vanligste måten å måle føreres sikkerhet på, er å beregne førernes risiko for å bli innblandet i ulykker, vanligvis uttrykt i form av antall ulykker per million kjørte kilometer. Hvordan ser bildet ut om vi måler førernes sikkerhet i form av ulyk­ker per million kjørte kilometer?

Da er det kanskje ikke like vanlig at fler­tallet av førere er sikrere enn gjennomsnittet. Men, ser vi på den siste risikoberegningen for norske bilførere (Bjørnskau 2011), hadde bil­førere som stod for 71 prosent av alle kjørte kilometer lavere risiko for å bli innblandet i personskadeulykker enn gjennomsnittet for alle førere. Det er middelaldrende førere som kjører mest, og de er vanligvis sikrere enn yngre og eldre førere. Ofte vil det derfor være slik at de fleste kilometer som kjøres med bil, kjøres av førere som har lavere risiko for å bli innblandet i ulykker enn gjennomsnittet.

Har førerne rett?
Det siste spørsmålet som melder seg, er om de førere som oppgir at de er sikrere enn gjennom­snittet faktisk også er det. Det kan jo tenkes at de tar feil, og at det er førere som sier at de er mindre sikre enn gjennomsnittet som faktisk er blant de sikreste førerne.

Dette spørsmålet vet vi pussig nok omtrent ingenting om. De som har spurt førere om de tror de er sikrere enn gjennomsnittet, har ikke også spurt de samme førerne om ulykker de har vært innblandet i. Men, gitt at det er vanlig at 70–90 prosent av førerne er sikrere enn gjennomsnittet, må det være en god del av dem som svarer at de er sikrere enn gjennomsnittet som har rett i det. Det er sikkert noen som tar feil, men det virker lite sannsynlig at de fleste som sier at de er sik­rere enn gjennomsnittet tar feil.

Referanser
Bjørnskau, T. Risiko i veitrafikken 2009–2010. Rap­port 1164. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 2011.

Glad, A. Fase 2 i føreropplæringen. Effekt på ulyk­kesrisikoen. Rapport 0015. Oslo, Transportøkono­misk institutt, 1988.

Hauer, E., Persaud, B. Common bias in before-and-after accident comparisons and its elimination. Transportation Research Record, 905, 164–174, 1983.

Svenson, O. Are we all less risky and more skill­ful than our fellow drivers? Acta Psychologica, 47, 143–148, 1981.