Lavere promillegrense, men ikke færre ulykker

Illustrasjonsfoto: Dušan Zidar/ScandinavianStockPhoto.

AV TERJE ASSUM

«Er dermed den lavere promillegrensen en unødvendig begrensning av bilførernes handlingsfrihet? I prinsippet ja, men spørreundersøkelsen viste ikke desto mindre en sterk støtte til grensen på 0,2 promille,» skriver artikkelforfatteren.

I januar 2001 ble promillegrensen i Norge senket fra 0,5 til 0,2. I en spørreundersøkelse om dette sa godt over 10 prosent flere bilførere enn før at de ville droppe kjørepilsen, men andelen som kjørte med promille så likevel ikke ut til å bli endret. For trafikksikkerheten er det viktigste spørsmålet om det er blitt færre ulykker med promilleførere innblandet.

Det finnes ikke statistikk om dette, men internasjonal forskning viser at eneulykker om natta og i helgene kan brukes som mål på promilleulykker. Derfor er utviklingen i slike ulykker undersøkt. Ingen reduksjon i disse ulykkenes andel av trafikkulykkene etter senkningen av promillegrensen kunne påvises.

Formålet med lovendringen
Formålet med senkningen av den lovlige grensen for kjøring av motorvogn med alkohol i kroppen var ifølge høringsnotatet fra Samferdselsdepartementet «å begrense omfanget av alkoholpåvirket kjøring».

Departementet sier imidlertid videre at «Virkningen av en senking av promillegrensen fra 0,5 til 0,2 i forhold til utviklingen i antall ulykker er vanskelig å vurdere. Det synes imidlertid lite trolig at en slik senking vil ha særlig effekt i forhold til de grovere tilfellene av promillekjøring».

Formålet med den endrede promillegrensen var også «å markere at føring av motorvogn og bruk av alkohol ikke hører sammen» (Ot.prp. 26 1999–2000), dvs. at formålet var tredelt:

• å redusere ulykkene med alkoholpåvirkede førere

• å begrense omfanget av alkoholpåvirket kjøring

• å markere at bilkjøring og alkoholbruk ikke hører sammen

God kunnskap om endret grense
På oppdrag for Samferdselsdepartementet utførte TØI^(x) spørreundersøkelser i 1998 og 2001 for å undersøke norske bilføreres kunnskaper, holdninger og atferd med hensyn til promillekjøring. Resultater av undersøkelsene ble bl.a. publisert i Samferdsel nr. 7, 2001.

Undersøkelsene viste at 86 prosent av bilførerne kjente til den endrede promillegrensen, samme andel som kjente til den gamle grensen før endringen.

Andelen som svarte at de ikke vil drikke noe alkohol når de skulle kjøre bil, økte fra 82 til 91 prosent fra før til etter senkingen.

Undersøkelsen viste også at andelen som mente at deres nærmeste kjente ville mislike at de kjører etter å ha drukket en halv flaske pils, økte fra 63 til 71 prosent.

Det ser altså ut til at to av de tre delmålene med lovendringen ble oppnådd. Men det viktigste målet – færre promilleulykker – kunne denne undersøkelsen ikke si noe om.

Færre promilleulykker?
Som vist i nevnte artikkel i Samferdsel i 2001, har de fleste promilleførere som er innblandet i trafikkulykker en promille langt over den tidligere grensen. Var det rimelig å anta at førere som kjørte med promille over 1,0 ville la seg påvirke av en senking av grensen fra 0,5 til 0,2? Dessverre finnes det ikke statistikk over promilleulykker i Norge etter 1996. Hvordan skal man da kunne vise om antall promilleulykker er blitt mindre?

En amerikansk artikkel (Voas et al 2009) har vurdert eneulykker om natta og i helgene som «surrogatmål» for promilleulykker, og funnet at slike ulykker kan brukes som mål på promilleulykker. Derfor er utviklingen i slike ulykker undersøkt i Norge. I tabellene nedenfor vises eneulykker med personskade om natta og i helgene som prosent av alle eneulykker for årene 1995–2006, dvs. seks år før og etter endring av promillegrensen.

Tabell 1. Eneulykker med personskade om natta og i helgene i prosent av alle
eneulykker med personskade. 1995–2006.

Tabell 1 viser at eneulykker om natta utgjorde 19,7 prosent av alle eneulykker i snitt 6 år før endring av promillegrensen og 21,2 prosent av alle eneulykker i snitt 6 år etter endring av promillegrensen, dvs. en viss, signifikant økning. For helgeulykker er tilsvarende tall 42,7 og 42,3 prosent, dvs. en svak, men ikke signifikant reduksjon.  

Tabell 2. Eneulykker med dødsfall, dødsulykker om natta og i helgene i prosent 
av alle dødsulykker 1995–2006.

Tabell 3. Eneulykker med dødsfall om natta og eneulykker med dødsfall om
natta i helgene i prosent av alle dødsulykker 1995–2006.

Som tabell 2 viser, er det ingen reduksjon i de tre ulykkestypene fra de seks årene før til de seks årene etter senking av promillegrensen. Heller ikke for de to ulykkestypene i tabell 3 er det noen reduksjon fra før til etter senking av promillegrensen. 

Heller ikke for de to ulykkestypene i tabell 3 er det noen reduksjon fra før til etter senking av promillegrensen. Det er derimot en svak, men ikke signifikant økning.

I alt sju «surrogatmål» på promilleulykker er undersøkt. Ingen av dem viser en signifikant reduksjon i ulykker, og fem av dem viser en svak, men ikke signifikant økning. Det viktigste formålet med senking av promillegrensen, dvs. å redusere promilleulykkene, kan dermed ikke sies å være oppfylt, gitt at de surrogatmålene som er brukt her, viser utviklingen i promilleulykker.

Hvorfor ingen reduksjon?
Hvorfor finner vi ikke noen reduksjon i de ulykkestypene som er nærmest relatert til promilleulykker når andelen som ikke vil drikke noe alkohol før kjøring er økt ifølge spørreundersøkelsen. Dette skyldes antakelig at de som sa de ville drikke alkohol før kjøring i førperioden, oppga så små mengder alkohol at de høyst sannsynlig ikke ville ha noe påviselig promille når de begynte å kjøre, eller så små mengder at det ikke har noen betydning for ulykkesrisikoen.

Bedre statistikk nødvendig
En annen forklaring kan være at surrogatmålene ikke reflekterer utviklingen i promilleulykker. Dette er det imidlertid umulig å si noe om når ulykkesstatistikken ikke inneholder opplysninger om innblandede føreres alkoholbruk. For å være sikker på hvor stort ulykkesproblemet med promillekjøring er, må alle motorvognførere innblandet i personskadeulykker i trafikken bli testet for alkohol, og opplysningene om dette må komme med i trafikkulykkesstatistikken.

Var senkingen vellykket?
Som vist foran ble to av tre delmål oppnådd, men det viktigste målet fra et trafikksikkerhetssynspunkt, nemlig reduksjon i promilleulykker, ser ikke ut til å være oppnådd. Er dermed den lavere promillegrensen en unødvendig begrensning av bilførernes handlingsfrihet?

I prinsippet ja, men spørreundersøkelsen viste ikke desto mindre en sterk støtte til grensen på 0,2 promille. Det er derfor rimelig å tro at denne grensen blir stående. Den ser også ut til å ha skapt en klarere markering av at bilkjøring og alkohol ikke hører sammen. På lang sikt kan man derfor håpe at promillegrensen på 0,2 vil bidra til mindre promillekjøring og færre promilleulykker.

^(x) Spørreundersøkelsene ble gjort på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Analysen av ulykkesutviklingen er finansiert av TØI. En samlet analyse av undersøkelsene og ulykkesutviklingen blir publisert i tidsskriftet Accident Analysis and Prevention senere i år (Terje Assum: Reduction of blood alcohol concentration limit in Norway – Effects on knowledge, behavior and accidents). Øvrige litteraturreferanser finnes der.