AV ARE WORMNES

Norge er et samferdselspolitisk eksempel på forsømmelser og manglende politisk handlekraft gjennom generasjoner og århundrer. De tre nevnte herrer drar det så langt tilbake som til 1647, så når forsømmelsene har stått i kø siden den gang, er det kanskje ikke så rart at dagens tilstand er som den er.

Posten var en gang en virksomhet som hadde som sitt fremste motto at «posten skal frem». Det ble anlagt postruter som ble betjent av modige menn, og noen kvinner, som trosset vind og vær for å få brev og annet frem til en mottaker som ikke alltid var like konsist formulert på konvolutten eller pakken. Men selv et skarve brev ble en gang behandlet som en liten helligdom, det inneholdt ord og tanker og følelser – og det skulle frem til den som satt og ventet på det, om nødvendig med livet som innsats.

Hva ser vi i dag? Vår beskjedne publikasjon, Samferdsel, sendes 10 ganger i året ut til et betydelig antall adressater. Men hvor er det blitt av postmannens (eller kanskje postkvinnens?) leveringsstolthet? Vi sendte for en tid tilbake noen blader til Høgskolen i Molde, men fikk dem i retur fordi postnummeret ikke var korrekt. De hadde fått nytt, og hadde glemt å gi oss beskjed.

Høgskolen i Molde burde være et rimelig godt kjent leveringsmål for Posten. Men istedenfor å levere bladene og informere oss om nytt postnummer, returnerer de bladene til oss med påskriften «adressat ukjent». Vi, her i Samferdsel, betaler Posten for en såkalt EA-tjeneste. Den skal sørge for at bladene kommer frem selv om detaljer i adressen er endret. Det skjer ikke alltid.

I forrige måned sendte vi, som vi pleier, fem eksemplarer av Samferdsel til Statens vegvesen, Helgeland distrikt, med adresse i Mosjøen. Alle kom i retur med «adressat ukjent». Statens vegvesen, Helgeland distrikt, har fortsatt adresse i Mosjøen, men ny gateadresse og nytt postnummer, noe de har glemt å informere oss om.

Og så har vi Narvik trafikkstasjon, med adresse Beisfjordveien 10, 8514 Narvik. Vi får bladene i retur og undres hvorfor også de er påført «adressat ukjent». Vi ringer til Narvik trafikkstasjon og spør om korrekt adresse. Den er Beisfjordveien 10, 8514 Narvik. Hva gjør egentlig Posten – eller heter de nå bare Bring?

Resultatet av disse «feiladresserte» bladene er at vi, istedenfor å betale de avtalte drøyt 5 kronene i porto per blad, må ettersende dem for 16 kroner per stykk. Altså sender vi ut et blad som trolig havner sånn noenlunde der det skal, rent geografisk, for så å bli sendt tilbake til oss her i Oslo, for så å bli sendt – etter at vi har gjort det detektivarbeidet vi har betalt Posten for å gjøre – tilbake til samme sted med riktig adresse. Prosessen koster oss dermed vel 21 kroner i porto per blad pluss Postens detektivhonorar pluss dyrebare minutter og telefoner for å finne ut hvorfor vi har fått bladene i retur.

De antagelig gråhårede herrer som i denne utgaven av Samferdsel peker på Postens uvurderlige betydning for utbyggingen av samferdselsinfrastrukturen i landet vårt, er trolig ikke særlig glade for den utviklingen Posten har gjennomgått.

Stoltheten er borte, posthornet er borte, logoen er borte, lokalkunnskapen er borte, navnet er langt på vei borte. Vi sitter igjen med Bring – men hva er det?

Vi for vår del er egentlig fly forbannet. Og vi skjønner veldig godt hvorfor private aktører spiser stadig mer av Postens opprinnelige monopoloppgaver. For oss er det viktigste at vi får det vi betaler for, nemlig at posten kommer frem og at våre abonnenter får det de har betalt for! Og om noen andre enn Bring/Posten kan sørge for at det skjer, er de hjertelig velkomne til å legge inn anbud!