Stockholm satser ambisiøst: Færre alvorlige trafikkulykker

Illustrasjonsfoto: Mikael Damkler/ Scandinavian StockPhoto

AV MICHAEL W.J. SØRENSEN, ASTRID H. AMUNDSEN OG RUNE ELVIK

"Det største besparelsespotensialet finnes ved redusert fart, hvor oppfyllelse av tilstandsmålet vil kunne gi en reduksjon på rundt 29 prosent i antall drepte og alvorlig skadde," skriver artikkelforfatterne om trafikksikkerhetsarbeidet i Stockholm.

I april 2010 utga Trafikkontoret i Stockholm et forslag til en ny trafikksikkerhetsplan for byen for 2010–2020. Planen etterfølger en plan som gjaldt for perioden 2005–2010. Transportøkonomisk institutt (TØI) har levert innspill til målsetting, tilstandsmål og tiltak til den nye planen (Sørensen, Amundsen & Elvik, 2009).

Målsetting
Årlig inntreffer det omkring 1500 trafikkulykker i Stockholm, og rundt 2100 personer blir skadet i disse. De siste årene er i underkant av 300 personer blitt alvorlig skadet, og ca. 10 personer omkommer årlig i trafikken i Stockholm.

Det overordnede målet i den nye planen er en 40 prosents reduksjon i antall drepte og alvorlig skadde personer i politiregistrerte trafikkulykker i 2020 i forhold til det gjennomsnittlige antall for 2006–2009. I absolutte tall vil det si en reduksjon fra 277 til 166 drepte og alvorlig skadde pr. år.

I det opprinnelige opplegget for den nye planen var det lagt opp til at den bare skulle gjelde frem til 2013. TØI anbefalte imidlertid å utvide perioden til 2020, da målstyring av trafikksikkerhetsarbeidet ved bruk av tilstandsmål krever en lang tidshorisont. I tillegg omhandler den svenske nasjonale trafikksikkerhetsplanen også perioden frem til 2020.

Det er formulert et samlet mål for antall drepte og alvorlig skadde. I motsetning til hva som finnes i den nasjonale svenske planen, er det i planen for Stockholm ikke et selvstendig mål for drepte. Dette skyldes at det er relativt få drepte i Stockholm. Antallet drepte er derfor påvirket av så store tilfeldige svingninger at det gir liten mening å ha et selvstendig mål for det.

Ved første øyekast kan målet virke mindre ambisiøst enn det nasjonale svenske målet, som lyder på en 50 prosents reduksjon i antall trafikkdrepte. Planen for Stockholm er imidlertid mer ambisiøs, fordi målet her både omfatter drepte og alvorlig skadde personer, mens målet i den nasjonale planen for alvorlig skadde bare er en reduksjon på 25 prosent.

Trafikkulykker med bare lettere skadde er ikke inkludert i målet. Det skyldes at planen tar utgangspunkt i nullvisjonen, hvor hovedfokus er drepte og varig skadde. Tallene for lettere skadde er også meget usikre som følge av underrapportering.

Målet omfatter «bare» politiregistrerte ulykker. På lengre sikt har TØI anbefalt å ta med informasjon om trafikkulykker fra andre datakilder, som sykehus og legevakt.

TØI mener at målet er oppnåelig. Denne vurderingen er basert på en beregning av besparelsespotensialet ved full eller delvis oppfyllelse av åtte anbefalte tilstandsmål samt en trendanalyse av ulykkesutviklingen. I tillegg er anbefalingen om dette målet basert på en gjennomgang av det nasjonale målet, tidligere mål for Stockholm og nåværende mål i åtte andre store nordiske byer.

Ni tilstandsmål
Det overordnede målet er supplert med ni såkalte tilstandsindikatorer og -mål. Om en klarer å oppfylle disse tilstandsmålene, vil det overordnede målet kunne oppnås.

Trafikkontoret har begrensede ressurser til trafikksikkerhetsarbeidet, og tilstandsmålene omfatter derfor de trafikksikkerhetsproblemer som har størst besparelsespotensial. Samtidig omfatter de bare problemer som Trafikkontoret som vegmyndighet i større eller mindre grad selv har mulighet til å påvirke.

TØI anbefalte å basere programmet på åtte tilstandsmål som fordeler seg på fire atferdstilstander: fart, bilbelte, alkohol og sykkelhjelm; dessuten på fire vegtilstandsmål: standard på hovedveger, standard på lokale gater, drift og vedlikehold samt strategi for tunge kjøretøyer.

I tillegg har TØI påpekt at det er et vesentlig behov for bedre data for disse indikatorer. I forslaget til trafikksikkerhetsplanen har Trafikkontoret formulert dette som et niende tilstandsmål som omfatter en strategi for datainnsamling, analyse og kommunikasjon.

Det største besparelsespotensialet finnes ved redusert fart, hvor oppfyllelse av tilstandsmålet vil kunne gi en reduksjon på rundt 29 prosent i antall drepte og alvorlig skadde (se tabell 1). Heretter følger bedre sikkerhetsstandard på hovedveger, økt bruk av bilbelte og mindre promillekjøring. Minst besparelsespotensial finnes ved optimal drift og vedlikehold av sykkel- og gangveier, økt bruk av sykkelhjelm, bedre sikkerhetsstandard for lokale gater og sikkerhetsstrategi for tung trafikk.

Tabell 1. Tilstandsmål i trafikksikkerhetsplan for Stockholm samt potensialet for å spare
drepte og alvorlig skadde i 2020. Parentes angir resultat av følsomhetsanalyse.

Besparelsespotensialene omfatter bare trafikkulykker fra den offisielle ulykkesstatistikken. Den reelle besparelse vil være større. Dette kan synliggjøres ved å ta hensyn til mørketall i ulykkesstatistikken for især singelulykker med sykkel og ved å inkludere fallulykker blant fotgjengere. Fallulykker defineres vanligvis ikke som trafikkulykke, men er likevel et område som Trafikkontoret ønsker økt fokus på.

Det samlede besparelsespotensialet fås ikke ved å addere de estimerte potensialer for hvert tilstandsmål. Det skyldes at tilstandsmål kan omfatte de samme ulykker og at en ulykke populært sagt ikke kan «spares» flere ganger. Når det tas høyde for dette, gir tilstandsmålene et samlet besparelsespotensial på rundt 40 prosent.

Kvaliteten av dette estimatet er vurdert gjennom en rekke følsomhetsanalyser og ulike scenarier for samfunnsutviklingen samt grader av oppfyllelse av tilstandsmål. Resultatet av disse analysene tilsier at det skulle være mulig å oppnå en 40 prosents reduksjon i antall drepte og alvorlig skadde i 2020.

Løpende målstyring
Bakgrunnen for å supplere det overordnede målet om reduksjon i drepte og alvorlig skadde med tilstandsmål er at det gir bedre mulighet for løpende og mer systematisk målstyring. Trafikkulykkenes tilfeldige variasjon betyr at antall drepte og alvorlig skadde godt kan være tilfeldig høyt eller lavt et år, slik at tall for et enkelt år ikke nødvendigvis gir en god indikasjon på om trafikksikkerhetsarbeidet går planmessig. Utviklingen i tilstandsmål kan derimot i større grad brukes til å vurdere årlige endringer.

Trafikkontoret planlegger å holde årlige konferanser hvor status for utviklingen i tilstandsmålene presenteres og drøftes. Eksterne eksperter og representanter for ulike trafikantgrupper vil bli innbudt til konferansene. Dette gir anledning til å klarlegge om det eventuelt er behov for økt innsats for å oppnå 40 prosents reduksjon i 2020. I 2013 og 2016 er det planlagt en mer omfattende vurdering og mulighet for justering av målstruktur. Denne form for målstyring med tilstandsmål og resultatkonferanser benyttes også i det nasjonale svenske trafikksikkerhetsarbeid.

I tillegg til å foreta slike årlige vurderinger av utviklingen, planlegger Trafikkontoret å lage årlige handlingsplaner som konkretiserer og presenterer de tiltak Trafikkontoret vil gjennomføre, herunder type, omfang, kostnad og forventet effekt.

Trafikkontoret forventer at årlige handlingsplaner og den løpende oppfølgning suksessivt vil generere mer kunnskap og erfaring som vil gjøre det mulig å lage bedre og bedre årlige handslingsplaner.

Relevant for norske byer
Ambisiøse og oppnåelige mål er en forutsetting for å kunne gjennomføre et godt og effektivt trafikksikkerhetsarbeid. Samtidig er løpende, systematisk og forpliktende målstyring av trafikksikkerhetsarbeidet nødvendig for å sikre at det formulerte målet faktisk vil bli nådd.

Et system for målstyring finnes allerede på nasjonalt nivå i Sverige og i et visst omfang også i Norge. Nå ønsker Trafikkontoret i Stockholm også å «adoptere» denne formen for målstyring. En slik målstyring vil også være aktuell for andre nordiske byer.

Referanser
Sørensen, M., Amundsen, A. & Elvik, R. (2009). Trafikksikkerhetsprogram for Stockholm – Innspill til målsetting, tilstandsmål og tiltak, TØI rapport 1044.

Trafikkontoret i Stockholm (2010). Trafiksäkerhetsprogram för Stockholms stad – Del 2 inriktning, mål och åtgärder 2010–2020, Stockholm.