Stockholm investerer over en halv milliard i prøveprosjekt

Av Harald Aas

- Finns det noe bruktmarked for vegprisingssystemer? Det ville en av tilhørerne på bakerste benk vite, da man i Stockholm i slutten av mai arrangert en dagskonferanse om vegprising, eller trengselsavgifter som man også kaller det i Sverige. Vedkommede satte dermed fingeren på et særdeles ømt punkt som man ikke er villige til å snakke så mye om nå som planleggingen av bomringen rundt pågår for fullt, nemlig: Hva om beboerne i Stockholm sier nei til fortsatt vegprising i folkeavstemingen som skal avholdes i september 2006?

13 måneders prøveperiode

Det var 2. juni 2003 at Stockholm by vedtok at man skulle gjøre et forsøk med trengselsavgifter i sentrum. Prøveperioden var opprinnelig på 18 måneder, men er nå krympet til 13 måneder. Forsøket er nå bestemt til å vare fra 12. juni 2005 til 31. juli 2006. Lengden på perioden har i stor grad vært styrt av at folkeavstemningen blant beboerne i  Stockholm skal avholdes samtidig med kommune- og riksdagsvalget tredje søndag i september 2006.

I London er det nå et lite flertall som støtter ordningen med vegprising i sentrum, en ordning  som har ført til markert mindre køer og bedre fremkommelighet. Dette er med på å berolige Magnus Carle, leder av Miljøavgiftskansliet som har ansvar for å implementere forsøket.

- I Stockholm  viste meningsmålingene nylig at 60 prosent av befolkningen er negative til å innføre avgiftssystemet, men det er før vi har foretatt noen markedsføring av de mange fordelene slike trengselsavgifter vil gi. Hvis vi er like dyktige til å gjennomføre dette som i London, tror jeg det er en god mulighet for å få flertall for å gjøre ordningen permanent, sier Carle til Samferdsel.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Stockholm forsøker å innføre bompenger for å få orden på trafikkproblemene. I 1992 ble det såkalte ”Dennispaketet” sluttforhandlet. Hele  36 milliarder kroner skulle brukes til investeringer i veger, kollektivtrafikk og miljøtiltak. Veginvesteringene skulle finansieres med bilavgifter, mens kostnadene for utbygging av kollektivtrafikken skulle deles mellom staten og landstinget.

Etter at den politiske avtalen havarerte var det mange som trodde at det ville være umulig i overskuelig fremtid å få til en avtale for innføring av vegprising i Stockholm. Ordfører i Stockholm,Annika Bilstrøm fra Sosialdemokratene, lovet til og med eksplisitt i forrige valgkamp at hun ikke ville innføre slike avgifter. På riksplan ble imidlertid den politiske kabalen slik at Sosialdemokratene dannet regjering med parlamentarisk støtte fra Venstre og Miljøpartiet de Grønne. En del av overenskomsten var nettopp å innføre forsøk med trengselsavgifter i Stockholm med derpåfølgende folkeavstemning.

Sterk politisk ledelse er nødvendig

På seminaret i Stockholm ble det redegjort både for situasjonen i London, Oslo, Edinburgh (som planlegger vegprising fra 2006) og København. Spesielt eksempelet fra London viser at et sterkt politisk engasjement er viktig for å få gjennomført vegprising. – Før forrige valg i London var det mange ordførerkandidater som ønsket å innføre vegprising, men det var bare Ken Livingston som ønsket å innføre det umiddelbart, vel vitende om at de politiske konsekvensene kunne bli store, sier direktør Malcolm Murray-Clarkved ved Congestion Charging Division, Transport for London. Nå som Ken Livingston den 10. juni ble gjenvalgt, vil området med vegprisings sannsynligvis bli utvidet vestover slik at det blir dobbelt så stort.  

Upløyd mark i Sverige

Mens Norge har over 46 bompengeanlegg i funksjon, hvorav 7 er bompengeringer i  bystrøk, er dette nærmest upløyd mark i Sverige. Eneste prosjekt hittil er innkreving av avgifter på Øresundsbroen i samarbeid med danskene. I tillegg planlegges det trafikantbetaling når Svinesundsbrua åpnes 10. juni i 2005.

På grunn av lovverket i Sverige blir trengselsavgifter definert som en skatt og ikke som en avgift, og skatter er det kun staten som kan kreve inn. Dette medfører at det er Riksdagen som til sist skal vedta bompengeordningen i Stockholm. Staten skal videre formelt stå for innkrevingen og pengene går inn i statskassen. Midlene som er nødvendige for å etablere bomringen, drifte systemet samt satsingene på vegbygging og forbedringer av kollektivsystemet som inngår i pakken, bevilges også fra Staten. I Norge har man et enklere system hvor de ulike bomselskapene får fullmakt til å kreve inn avgifter som i neste omgang direkte går til nedbetaling av lån, bygging, eller andre utgifter som måtte påløpe i forbindelse med prosjektet.

- Det er klart at en lovendring hvor pengene som kreves inn kan gå direkte til trafikktiltak i området uten å gå veien om statskasen, vil gjøre det lettere å få flertall for trafikkavgifter, sier Magnus Carle, og mener dette er noe som man må arbeide med å endre. Han mener videre at en vesens forskjell mellom ”Dennispaketet” på 90-tallet og dette prøveforsøket, er at bompengene den gang i hovedsak skulle gå til å finansiere nye veger, mens trengselsavgiftene nå skal gå til å styrke kollektivtransporten. Det blir imidlertid en stor utfordring å overbevise Stockholmerne til å stemme ja til å gjøre forsøket permanent.  – Hvordan spørsmålene skal utformes i den kommende folkeavstemningen, vil bli en stor utfordring for politikerne. Det ligger i sakens natur at det ikke er lett å få flertall for innføring av en ny skatt, sier Carle.

Fakta om forsøket:

·          Forsøket skal redusere trafikken med 10-15prosent på de mest belastede vegene.

·          Forsøket skal vare fra 12. juni 2005 til 31. juli 2006. Deretter skal det gjennomføres en folkeavstemning blant beboere i Stockholm i forbindelse med valget 17. september 2006.

·          Avgift skal betales både ved passering inn i ringen og ut av ringen på hverdager fra kl 06.30 – 18.30. (06.30 – 07.00: 10 kr, 07.00 – 07.30: kr 15, 07.30 – 08.30: kr 20, 08.30 – 09.00: kr 15, 09.00 – 15.30: kr 10, 15.30 – 16.00: kr 15, 16.00 – 17.30: kr 20, 17.30 – 18.00: kr 15, 18.00 – 18.30: kr 10). Maks avgift pr døgn er 60 kroner.

·          Innkrevingen vil bli helautomatisk. Etablering av selve ringen vil koste mellom 500 og 600 millioner kroner. Øvrige kostnader i prøveperioden er stipulert til ca 200 mill kr. Essingeleden skal ikke avgiftsbelegges i forsøket. 

·          Inntektene er beregnet til ca en milliard kroner i prøveperioden (ca 900 millioner pr år).  Omkring 4-500 millioner kroner skal gå til styrking av  kollektivtrafikken i Stockholm.

·          Blant annet 12 nye ekspressbusslinjer skal etableres og 18 av de eksisterene busslinjene skal utvides. Man forventer en vekst i kollektivtrafikiken på 5-7 prosent