Du er her

Trafikksikkerhetsforskning i Sverige: Anvendt forskning som redder liv

Målrettet trafikksikkerhetsforskning har i stor grad bidratt til at Sverige er blant verdens tryggeste land å ferdes i. En effektanalyse foretatt av Transportøkonomisk institutt og Møreforsking dokumenterer at offentlige midler og innsatsen til ulike forskningsinstitusjoner blant annet har bidratt til at Sverige årlig sparer 481 liv og forebygger mange alvorlige og lettere skader i trafikken

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

AV MARIKA KOLBENSTVEDT, RUNE ELVIK, BEATE ELVEBAKK, ARILD HERVIK OG LASSE BRÆIN

Mag. art. Marika Kolbenstvedt, Dr. philos Rune Elvik og Dr. polit. Beate Elvebakk er hhv avdelingsleder, forskningsleder og forsker ved TØI. Cand. oecon. Arild Hervik og MSc Lasse Bræin er hhv seniorforsker og daglig leder ved Møreforsking.

Diskusjonen om nytten av forskning og hvor vi skal satse forskningsmidler er gjerne fokusert enten på grunnforskning eller på industrielt rettet forskning (jf forskningsmeldingen). De anvendte institutters mer blandede og samfunnsrettede konsept faller lett mellom slike stoler. Det bør derfor være av interesse å ta del i en studie av effekter av svensk trafikksikkerhetsforskning gjennom 35 år. Arbeidet er utført av TØI og Møreforsking på oppdrag av det svenske innovasjonsverket VINNOVA. Prosjektet har sett på nytten både for forskningen, industrien og samfunnet i stort.

Det er mange utfordringer knyttet til å måle effekter av forskning, fra rent statistiske utfordringer til å vurdere nytten av kunnskap som kanskje først kan bli nyttig på lengre sikt eller å skille effekter av forskning fra andre påvirkningsfaktorer. Det er således mange usikkerheter knyttet til de enkelte resultater, men siden en har målt nytten av forskning langs flere dimensjoner kan likevel helheten gi et tilforlatelig bilde av effekter.

Forskning har bidratt til at Sverige er et sikkert land
Bakteppet er at trafikkulykker er ett stort samfunnsproblem, av WHO beregnet å bli verdens tredje største helseproblem i 2020. På verdensbasis omkommer hvert år 1-1,5 millioner mennesker i trafikken. I tillegg kommer alle de som skades i trafikken. Bare i Sverige utgjør de samfunnsøkonomiske kostnadene for trafikkulykkene årlig ca 30 milliarder SEK. Det ligger altså store menneskelige og samfunnsøkonomiske gevinster i økt trafikksikkerhet.

Trafikksikkerhetssituasjonen i Sverige er meget god, sammenlignet både med hva den var omkring 1970 og med tilstanden i andre land med høyt motoriseringsnivå. Sverige er i dag et av verdens ledende land innen trafikksikkerhet (figur 1). Sverige har lyktes med å redusere antallet drepte i trafikken fra 1307 i 1970 til 440 i 2005, dette til tross for at trafikkmengden ble mer enn fordoblet i samme periode.

 
Figur 1: Helserisiko (drepte pr 100 000 innbyggere) og trafikkrisiko (drepte pr 100 000 motorkjøretøy) i 2000 i land som er medlemmer i IRTAD. Kilde: IRTAD

Effektanalysen dokumenterer at offentlige midler og innsatsen til VINNOVA med forgjengere og Programrådet för fordonsforskning (PFF) har bidratt til at;

- Sverige årlig sparer 481 liv, noe som utgjør en verdi på 8,4 milliarder SEK, og forebygger mange alvorlige og lettere skader i trafikken, se figur 2.
- Svensk kjøretøyindustri har utviklet en rekke sikkerhetsprodukter av betydning for sin økonomiske konkurranseevne.
- Sverige har utviklet institusjoner med et høyt akademisk nivå som utdanner høyt kompetente fagfolk innen alle deler av trafikksikkerhetsfeltet.
- At Sverige har bidratt til et endret syn på trafikksikkerhet både nasjonalt og internasjonalt.

 
Figur 2: Langsiktig utvikling av antall drepte i Sverige. Faktiske data og kurver som viser mulig utvikling uten bidrag fra utvalgte trafikksikkerhetstiltak og trafikksikkerhetsforskningens betydning.

Rapporten har i casestudier studert effektene av fem viktige forskningsområder; Barn i bil, beskyttelse mot nakkeskade og sidekollisjon, politikontroll, rundkjøringer og VTIs kjøresimulator. For eksempel beregnes Chalmers og VTIs forskning om bedre sikkerhet for barn i biler å ha kostet samfunnet cirka 200 millioner kroner. Dette har gitt en samfunnsøkonomisk verdi på 1,4 milliarder kroner gjennom 16 færre drepte, 38 færre alvorlig skadde og 504 færre skadde per år. Chalmers forskning på sidekollisjonsbeskyttelse beregnes å ha kostet samfunnet cirka 450 millioner kroner og gitt en samfunnsøkonomisk nytte på totalt 4,6 milliarder kroner gjennom 10 færre drepte og 75 færre alvorlig skadde per år. De fem områdene beregnes å ha bidratt til en nettonytte på sammenlagt cirka 20 milliarder kronor.


Gode rammebetingelser for forskning gjennom 50 år
En viktig grunn til at Sverige har lyktes godt på trafikksikkerhetsområdet er at man tidlig forsto at en kunnskapsbasert sikkerhetsinnsats er effektivt. Sverige har gjennom femti år satset omfattende midler på trafikksikkerhetsforskning og hatt egne forskningsråd for trafikksikkerhet og/eller transport.

Totalt har de offentlige forskningsrådene satset 440 millioner kroner i løpet av årene 1974-2004. Mesteparten av midlene har gått til fire forskningsmiljøer som kompletterer hverandre på en god måte. Chalmers har satset på sikkerhetssystem for kjøretøy, Lunds tekniska högskola på trafikkmiljø i tettsteder og byer, Uppsala universitet på trafikantatferd mens VTI har en bred virksomhet, hvorav cirka 40 % gjelder trafikksikkerhet.

Trafikk er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og veg. Man trenger derfor kunnskap om alle disse tre elementene for å øke sikkerheten. At forskningsmiljøene har utviklet ulik profil har åpenbart vært en styrke for svensk trafikksikker¬hetsarbeid. Bredden har gitt samfunnet en forskningsfaglig basis for mange av de områder som inngår i trafikksystemet. Med god ressurstilgang har man ikke følt konkurranse, men har kunnet trekke på hverandre etter behov.


Figur 3: Forskningsmidler fra VINNOVA med forgjengere og PFF til fire svenske trafikksikker¬hetsforskningsmiljøer i perioden 1974-2004 etter prosjektenes faglige innretning. Andel prosjekter (N=253)

Innsatsen fra de svenske forskningsrådene kan ikke bare måles i penger, en må også se på at en har etablert arenaer for samarbeid og lagt grunnlaget for en god forskningssirkel. Man har satset på kompetanseutvikling ikke bare i forskningsmiljøene, men også hos brukerne i industri og forvaltning.


Figur 4: En illustrasjon på en god forskningssirkel med effekter i samfunn og næringsliv

Den offentlige finansieringen har sikret et langvarig samarbeid mellom forskere og brukere. Den bakovervendte bilbarnestolen viser for eksempel hvordan en innovasjon kan endre samfunnet tenkemåte, og den bidro til at en også forsto at barn ikke er små voksne, hverken i bil eller ute i trafikken. Kjøretøyindustriens, trafikkmyndighetenes og forsikringsbransjens felleskonsept, "den svenske bilbarnestols¬kulturen", er en annen effekt. Den sterke koplingen til kjøretøyindustrien innebar at bilbarnestolene kunne begynne å produseres raskt. Koblingen til myndigheter og organisasjoner bidro til at lover og andre tiltak kunne påskynde bruken av bilbarnestolene.

Kvalifiserte forsknings¬miljøer innen svensk trafikksikker¬hetsforskning har hatt stor betydning for å kunne forsyne kjøretøyindustrien med kompetanse. Dette kan ha vært avgjørende for at produksjon av kjøretøy og utstyr fortsatt er lokalisert i Sverige; også etter at henholdsvis Ford og GM ble eiere av Volvo Car Corporation og Saab.

På grunnlag av effektanalysen kan vi fastslå at svensk trafikksikker¬hets¬forskning har hatt betydelige effekter for trafikksikkerheten og kjøretøyindustrien i Sverige, og at disse effekter neppe hadde kommet i stand i samme grad uten den langsiktige og brede satsing på slik forskning som TFD, TFB, KFB, VINNOVA og PFF har stått for. Den offentlige forskningsfinansieringen har gitt tilleggseffekter som økt innsats fra andre finansieringskilder, fokus på sikkerhet i viktige forskningsmiljøer og en rekke betydnings¬fulle effekter for samfunnet.

Analysen av den svenske kjøretøy- og trafikksikkerhets¬forskningen er utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) og Møreforsking Molde (MFM) i Norge. Arbeidet er rapportert i fire VINNOVA-rapporter (Hovedrapport på norsk VA 2007:07, sammenfatning på svensk VA 2007:08, english summary VA 2007:09 og english main report VA 2007:10) som er tilgjengelige fra VINNOVAs hjemmeside www.VINNOVA.se

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS