Triveligere og sikrere uten regler

AV ARE WORMNES

Drachten var tidlig ute med å teste ut Shared Space-filosofien. Alle fotos: Shared Space.

Her har man fjernet det meste av regulerende tiltak og anlagt rundkjøring isteden. Vannmengden i fontenene styres av trafikkmengden.

Shared Space er ”en ny visjon for det offentlige rom”, ifølge dokumentet som ble laget i forbindelse med at prosjektet ble innlemmet i Interreg IIIB North Sea Programme med en total økonomisk ramme på drøyt 8 millioner euro, hvorav knapt 4 millioner euro kommer fra EUs regionale utviklingsfond (ERDF). De syv partnerne i programmet er Oostende i Belgia, Ejby i Danmark, Haren og Emmen i Nederland, Suffolk i England og Bohmte og Lingen i Tyskland. Alle disse stedene gjennomfører nå prosjekter basert på Shared Space-tankegangen. Prosjektet skal avsluttes i 2008, og deretter skal det evalueres, oppsummeres og konkluderes. Erfaringene skal så gjøres tilgjengelige for andre som ønsker å forbedre trivsel, miljø og sikkerhet gjennom å la enkeltmennesker ta ansvar for seg selv og andre istedenfor gjennom reguleringer, skilt og paragrafer.

Samfunnsendringene har over tid dramatisk økt menneskenes behov for å forflytte seg, og tilretteleggingen for bilbruk har ført til dyptgripende endringer i hvordan gatearealene i byer og tettsteder blir utnyttet. Bilen har lenge fått dominere tankegangen i politikk og planlegging. Resultatet er blitt at arealene som er igjen til mennesker og menneskelige behov og aktiviteter, er blitt spist opp samtidig som samfunnet er blitt delt opp i biter.

Nye krav
Et effektivt vegnett for transport av mennesker og varer er en forutsetning for vår moderne livsstil, og Shared Space-prosjektet har ikke som mål å presse bort bilen. Men det vil gjennom nye måter å tenke og planlegge på finne gode løsninger for hvordan bilene og menneskene kan dele den plassen som er til rådighet.

Dette stiller nye krav til trafikkplanlegging, sikkerhetsløsninger og arealplanlegging. Lenge har den rådende oppfatningen om trafikksikkerhet vært at biler og mennesker ikke kan blandes. Gjennom separasjon, lover og reguleringer er det skapt trafikksystemer og -løsninger som har hatt som mål å forhindre konflikter mellom biler og mennesker for på den måten å bedre trafikksikkerheten, men de nødvendige tiltakene har gått på bekostning av de miljø- og menneskevennlige elementene, ikke minst i byer og tettsteder.

Shared Space-prosjektet har derfor samlet eksperter fra et meget omfattende sett av fagområder, fra trafikkplanlegging og landskapsarkitektur til sosiologi og kulturhistorie. Tanken er at veger som er integrert i det rommet hvor de ligger, vil gi bedre sikkerhet, høyere kvalitet på landskap og bebygd miljø, bedre tilgjengelighet for fotgjengere og syklister og plass for sosiale aktiviteter. Fordi spennvidden av deltakere er så omfattende, er optimismen stor med hensyn til å kunne nå målene i visjonen.

Biler eller mennesker
Shared Space skiller skarpt mellom arealer for opphold og arealer for motorisert trafikk fordi den atferden som mennesker utøver og som de forventer av andre på et sted de vil oppholde seg, er helt annerledes enn den atferden som de forventer, som passer og som er ønskelig der trafikken er prioritert.

Karakteristisk for vår atferd i et oppholdsområde er at våre bevegelser ikke styres av et på forhånd fastsatt, entydig mønster, men av hva vi i ethvert øyeblikk får lyst til å gjøre. Våre bevegelser er ikke målrettede og kan ikke forutses av andre. De er også relativt langsomme. I oppholdsområder lar vi i stor grad vår atferd styre av de fysiske omgivelsene og hva andre foretar seg, og her spiller øyekontakt en viktig rolle.

Trafikkatferd er den måten vi agerer på når vi vil raskt fra et sted til et annet. Den kjennetegnes ved målrettede, rettlinjede og i stor grad av forutsigbare bevegelser. Denne atferden er karakteristisk for trafikken på hovedvegene. Hastighetene er høye, og det er tilnærmet ingen øyekontakt. Atferden styres av det juridiske trafikksystemet, av bilene på vegen og de lys, skilt og oppmerkinger som er der.

På grunn av den klare forskjellen mellom hva vi gjør og forventer av andre i disse forskjellige settingene, er det nødvendig å foreta klare valg med hensyn til hva et område primært skal brukes til: Opphold eller trafikk. Det er politikernes oppgave å foreta det valget.

Shared Space tilstreber en utnyttelse av det offentlige rom hvor trafikk, opphold og alle andre aktiviteter er i innbyrdes balanse. I et område tilrettelagt for at mennesker skal oppholde seg der, vil en person på gjennomreise straks oppfatte stedets karakter og tilpasse sin trafikkatferd til den sosiale atferd som de stedlige menneskene utviser.
Utfordringer for politikken
Gjennom lang tid er premissene for arealutnyttelse i stor grad blitt lagt av fagmiljøer, og når det gjelder gatearealer styres mye av formelle, juridiske krav, veg- og skiltnormaler m.m. hvor vegingeniører og jurister har stor innflytelse. Gjennom Shared Space er det meningen at politikerne skal få tilbake muligheten til å sette klare politiske mål, de skal kunne foreta valg og utvikle en plan for det miljøet som borgerne som har valgt dem, skal leve i. Skal det være et trafikkmiljø eller et godt miljø å bo og oppholde seg i? Gjennom årtier er beslutningene i stor grad blitt tatt til fordel for bilen. Tiltak for mennesker har i stor grad dreid seg om å beskytte dem mot bilen. Skal Shared Space-visjonen kunne oppfylles, må politikerne ha mot og mulighet til å prioritere mennesker fremfor trafikk.

De som bruker en veg skal ut fra hvordan vegen og omgivelsene er utformet, oppfatte hvilken atferd som er ønskelig og passende. Det frarådes å bruke tekniske eller trafikale virkemidler – så som trafikklys, skilt, fartshumper, innsnevringer og midtrabatter. Slike virkemidler bygger på et ønske om juridisk atferd, ikke sosial atferd. Søk heller tilknytningspunkter i vegens omgivelser, er det rådet som gis. På områder hvor mennesker er ment å skulle oppholde seg, er det viktig å legge opp til interaksjon og muligheter for øyekontakt. Ved å regulere mindre ved hjelp av skilt, oppmerking og signaler og heller appellere til folks evne til selvregulering, oppmuntrer man til sosial atferd.

Sikkerhet gjennom opplevd utrygghet
Dette betyr at trafikkreglene noen ganger vil måtte vike for regler for sosial atferd. I et miljø hvor mennesker opptrer sosialt og tar hensyn til hverandre, er det som regel også hyggelig og sikkert å oppholde seg. Hvis flere typer vegbrukere skal dele det samme arealet, og forkjørsrett ikke uttrykkelig er definert, må det ”forhandles” om hvem som skal vike for hvem. Det krever øyekontakt. Det kan kun la seg gjøre når hastigheten er lav, mindre enn 30 km/t. I slike situasjoner vil bilenes hastighet automatisk bli redusert.

Det er bedre ikke å regulere enn tilsynelatende å gjøre det, understrekes det i Shared Space-dokumentet. Det som føles trygt, er ikke alltid sikkert. Og det som føles utrygt, kan være helt sikkert. I Shared Space-tankegangen er følelsen av utrygghet et middel og iblant en betingelse for å forbedre den reelle sikkerheten. For når folk kjenner seg utrygge, blir de mer årvåkne. Da skjer det færre ulykker. Derfor er rådet: Prøv ikke å fjerne en opplevd utrygghet, men utnytt den isteden.

Erfaringer
Shared Space-filosofien er allerede prøvd i praksis noen steder, uavhengig av det formelle Interreg IIIB-samarbeidet. Skvallertorget i Norrköping (Samferdsel nr. 2, 2007) er ett eksempel. Det ble bygget om i 2000 fra et kaotisk kryss til et ”samspillskryss”. En evaluering foretatt av Tyréns og Lund Tekniska högskola, viser et helt annet atferdsmønster etter ombyggingen enn før. Bilene kjører saktere (16-20 km/t), de viker for syklister og fotgjengere, og antall rapporterte ulykker er redusert fra fem-seks per år før ombyggingen til én etter. Så langt er det ikke registrert noen alvorlig skadde på Skvallertorget etter ombyggingen.

Også i Kensington High Street i London brukte de lokale myndighetene Shared Space-tenkningen da gaten skulle bygges om. Dette er en meget travel handlegate med stor biltrafikk, og det var aldri aktuelt å fjerne bilene. Derfor var det fortsatt nødvendig med endel trafikkregulerende elementer i gatebildet. Men det ble foretatt en ”generalopprydding” i alt rotet som hindret fotgjengerne i å beveges seg, bl. a. ble beskyttende rekkverk langs fortauene fjernet i likhet med mange trafikklys og andre reguleringer. Resultatet er blitt en reduksjon i antallet trafikkulykker på 43 prosent, mens reduksjonen i London som helhet i den samme perioden er på 17 prosent.
Daniel Moylan, leder i det lokale bydelsstyret for Kensington og Chelsea, uttaler i Shared Spase’s nyhetsbrev nr. 6:

- Den kraftigste motstanden mot noen av tiltakene vi ønsket å gjennomføre, kom fra våre egne vegingeniører. De trodde vi ba dem om å anbefale noe som var så utenom standard at deres profesjonelle ansvar kunne bli satt på spill.

Kilder
Shared Space – en ny vision for det offentlige rum, juni 2005.
Newsletter Shared Space – nr. 6, volume 3 / 2007
Interreg North Sea Programme – www.interregnorthsea.org
www.shared-space.org