Sverre Quale, konsernsjefen i statlige Avinor. Selskapet eier og driver flertallet av landets flyplasser og står dessuten for flytrafikkontrollen her i landet. - Vi ønsker å synliggjøre luftfartens samfunnsnytte, sier Quale i samtalen med Samferdsel. Foto: F. Dahl

AV FLEMMING DAHL

Argumentasjonen for høyhastighetstog her i landet går i stor grad på at slike tog vil overta en hoveddel av den trafikken som de påstått mer miljøfiendtlige flyene står for i dag.

I en samtale med Samferdsel unngår Sverre Quale å gå inn i debatten om hva som er mest miljøfiendtlig. Men om hva som vil skje hvis lyntoget kommer, sier han:

Ser ”dramatisk” inntektsfall
- Da vil inntektene til de store lufthavnene falle dramatisk, og det vil få store konsekvenser for andre lufthavner, i og med at pengene til å drive dem blir borte.

Og uten flyplasser, poengterer han, hva da med jernbaneløse områder i Norge - hva med turisme og annet næringsliv samt de mange statlige arbeidsplasser som er blitt flyttet ut av Oslo? 

Avinor-sjefen viser til at bare Oslo Lufthavn Gardermoen og tre-fire andre av de 46 Avinor-flyplassene går med overskudd, og til at en stor del av overskuddet fra de få lønnsomme går til å dekke de øvriges underskudd.

- For at det skal kunne fortsette slik, er man avhengig av faktisk trafikkvekst i luftfarten i årene som kommer. Men hvis høyhastighetstogforbindelser blir etablert mellom de store byene i Sør-Norge, er det hevet over tvil at vi ikke kan få fortsatt vekst, derimot får vi trolig en kraftig nedgang, sier Quale. 

Han konkluderer med at hvis politikerne vil ha høyhastighetstog og samtidig bevare flyplasstrukturen, må de ikke bare satse titalls milliarder av kroner på etablering av høyhastighetslinjer, men også - i motsetning til i dag - hente årlige milliardbeløp fra statskassen til opprettholdelse av ulønnsomme flyplasser.

At overskuddsflyplassene nå subsidierer de øvrige, er i tråd med vedtatt politikk, understreker Quale.

- I dag overfører vi vel en milliard kroner pr. år av overskuddet fra de store lufthavnene til de øvrige, sier han.

Etterlyser helhetstenkning

- Jeg mener at man må ha en helhetlig innfallsvinkel, og da må man se transportgrenene her i landet, og ikke minst finansieringen av dem, i sammenheng.

Han etterlyser helhetlige analyser som innbefatter konsekvenser for luftfarten av en eventuell satsing på lyntog.

- Man har ikke tatt med seg hvordan dette vil påvirke luftfarten, og for den saks skyld veinettet.

Quale trekker frem et eksempel på det som i hans øyne bør inngå i debatten:

- Infrastrukturen for å drive luftfart (hovedsakelig flyplasser, flytrafikkontroll, red. anm.) er mye billigere enn infrastruktur som ligger på bakken fra A til B (som vei og jernbane, red. anm.).

Han viser til at den NTP (Nasjonal transportplan 2010-2019) som i vinter ble fremlagt av regjeringen, i større grad enn tidligere NTP-er omtaler luftfartssektoren. Dette ser han som et resultat av at Avinor har pushet politikerne mer enn tidligere får å få dem til å tenke helhet.

- Vi ønsker å synliggjøre luftfartens samfunnsnytte, forklarer han.

Rygge, en plagsom konkurrent
Når Quale nå snakker om behov for trafikkvekst for at Avinor skal kunne fortsette som forutsatt – med kryssubsidiering mellom flyplasser, men også med vedlikehold og nyinvesteringer på de lønnsomme flyplassene – gjør han det i en periode da Avinor lider under kraftig trafikkfall. Men fallet er forklart med finanskrisen og den etterfølgende økonomiske nedturen; Quale velger å tro på utflating av fallet før året er omme og tilbakekomst til vekstkurven i løpet av neste år.

Det er først og fremst lyntog innenlands, ikke en forbindelse via Sveriges vestkyst til Kontinentet, som i Quales vurdering vil ramme Avinor.

- Det er klart vi kan miste noen prosenter i markedsandel til høyhastighetstog til København. Men på innlandet er det snakk om mer enn en halvering, sier han.

De skandinaviske interessene bak en forbindelse mellom Oslo og København ser Rygge i Østfold, med sin nye sivile flyplass, som ett av de få stoppestedene underveis. På spørsmål om i hvilken grad dette bekymrer ham, svarer Quale at Rygge-flyplassen, sett med Gardermoens øyne, allerede er en merkbar konkurrent og at konkurransen derfra muligens kan bli mer merkbar hvis Rygge får høyhastighetstogforbindelse.

- Vi taper allerede andeler til Rygge, det er vi temmelig sikre på, særlig etter at Norwegien begynte med innenlandsflyvninger derfra, sier han.

Ny rullebane, ny terminal…
Om den påtenkte tredje rullebanen på Gardermoen kan sees som truet av lyntoget? Quale understreker at ingen endelig beslutning om rullebanen er fattet, men at den ifølge gjeldende Avinor-prognoser bør ligge klar i perioden 2030-2040. Og han tilføyer:

- Beslutningen om å bygge en tredje rullebane på Gardermoen vil være avhengig av mange faktorer, også av om det kommer høyhastighetstog. Men vi må planlegge for den, det ville være politisk feil ikke å holde døren åpen, gjennom båndlegging av areal, for en tredje rullebane.

Og hva med den påtenkte Terminal 2 på Gardermoen? Quale håper at det blir fattet beslutning neste år om å bygge den og at den kan stå ferdig i 2015.

- Vi har tro på den, men det er noe med økonomi som kommer inn i bildet her også.

- Klart det hadde vært fantastisk…
Mens Avinor-sjef Quale fremstår som skeptisk til høyhastighetstogsatsing i Norge, er Quale utvetydig på at han som privatmann - og som reisende i arbeids medfør - gjerne skulle sette seg på et lyntog i Oslo og være fremme i for eksempel Stavanger etter to-tre timer.

- Det er klart det hadde vært fantastisk, sier han.