Du er her

DEBATT

Drosjemarkedet modent for revisjon

«Forbrukerrådet ser det paradoksale i et system der det legges opp til konkurranse, uten at det er gjort nødvendige strukturelle endringer for å få konkurransen til å fungere», skriver Forbrukerrådets representanter i dette innlegget.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Innsenderne kommenterer denne artikkelen som sto i forrige utgave av Samferdsel
Anne Haabeth Rygg er fagdirektør for samferdsel og offentlige tjenester i Forbrukerrådet der Janne Pedersen er rådgiver

AV ANNE HAABETH RYGG OG
JANNE PEDERSEN

I Samferdsel nr. 4/2013 skriver Jørgen Aarhaug og Kåre Skollerud om fylkeskommunenes dobbeltrolle i forvaltningen av drosjeløyver. Fyl­keskommunen skal på den ene siden bestemme hvor mange løyver som skal fordeles i fylket. De skal ta hensyn både til befolkningens behov for drosjer og til at antallet drosjer ikke skal være høyere enn at det sikrer drosjeeierne tilstrekke­lig inntekt til å drive sin virksomhet på heltid. På den andre siden har fylkeskommunen som kjøper av drosjetjenester en egeninteresse i å tilrettelegge for konkurranse i drosjenæringen. Ved å åpne for at flere får adgang til markedet, har de også en potensiell mulighet til å påvirke prisene på drosjetjenester. Det er denne dob­beltrollen Aarhaug og Skollerud peker på som vanskelig for fylkeskommunen.

Forbrukerrådet gjennomførte i 2012 og -13 en høring om drosjemarkedet i de konkur­ranseutsatte områdene, blant sentrale aktører i markedet. Målsettingen med høringen var å identifisere fordeler og ulemper ved dagens dro­sjemarked, med fokus på de største utfordrin­gene. Det var også et mål å invitere aktørene til å komme med synspunkter på hvordan utford­ringene kunne løses. Resultatet av høringen har vi samlet i Taxiutredningen. Tilbakemeldingene fra fylkeskommunene bekrefter at de har bety­delige utfordringer med å forvalte dagens sys­tem for behovsprøving i kombinasjon med for­ventningene om konkurranse i drosjemarkedet.

Aarhaug og Skollerud sier i sin artikkel at fylkeskommunene etterstreber konkurranse i hovedsak med referanse til lov om offentlige anskaffelser. Forbrukerrådets inntrykk er at det er flere grunner til at fylkeskommunene tilstre­ber tilrettelegging for konkurranse, utover egen­interessen de kan ha i å oppnå lave priser på drosjeanbud. Forventningene om konkurranse ligger som en åpenbar forutsetning for å unnta deler av drosjemarkedet fra maksimalprisregu­lering av drosjepriser. Fylkeskommunene møter i tillegg en uttalt forventning om tilretteleg­ging for konkurranse fra myndigheter og fra bransjen selv. Konkurransetilsynet har, både i henvendelser til enkelte fylkeskommuner og i et samlet skriv til fylkeskommunene, gitt konkrete oppfordringer om å iverksette tiltak som kan bedre konkurransen mellom dro­sjesentralene. Presset kommer også fra deler av bransjen som ønsker å få tilgang til drosjeløyver for å starte nye sentraler eller for å øke størrelsen på sentralene. Dette for å få en reell mulighet til å delta i anbudskonkurranser på like vilkår med andre sentraler.

Det er svært vanskelig å bygge opp konkurrerende sentraler med et begren­set antall løyver og med den lave mobi­liteten av løyver som det er i dagens system. Systemet med behovsprøving og antallsbegrens­ning av løyver fremstår derfor som uforenlig med konkurranse i markedet. Disse motstridene rammebetingelsene representerer et grunnleg­gende problem ved dagens organisering av dro­sjemarkedet. Det er ikke rart at både fylkeskom­munene og bransjen strever med å manøvrere innenfor dagens system.

Vårt inntrykk er at det er flere sider ved dagens organisering som er til hinder for en positiv utvikling i næringen. I dag gis taxi­løyver som hovedregel til enkeltpersonforetak. Disse er organisert i sentraler som enten er samvirkeeid og styrt av løyvehaverne selv, eller selvstendige ikke-løyvehavereide foretak. Til­bakemeldinger fra de vi har spurt i høringen, tyder på at prisen på taxitjenester i begge til­feller styres av løyvehaverne. Enten gjennom godkjenning av sentralens prissystem eller gjen­nom at løyvehaverne foretrekker den sentralen som er prismessig mest gunstig for løyveha­ver. På samme måte kan løyvehaverne gjen­nom eierskap til sentralene blokkere et strengt regime med hensyn til kvalitet, og de kan velge seg bort fra sentraler som stiller strenge kvalitetskrav.

Ordningen med tildeling av løyver til enkeltpersonforetak, som en del av systemet med behovsprøving, fremstår derfor som et strukturelt hinder for å styre taxitjenesten i retning av konkurranse på pris, bedre kvalitet og innovasjon. Undersøkelser som er utført av SIFO, Forbrukerombudet og Forbruker­rådet viser at drosjebransjen scorer lavest på tilfredshet av 40 bransjer. Taxiforbundets egen undersøkelse fra 2012 bekrefter den samme utviklingen.

Forbrukerrådet ser det paradoksale i et sys­tem der det legges opp til konkurranse, uten at det er gjort nødvendige strukturelle endringer for å få konkurran­sen til å fungere. Vi mener det er åpenbart at systemet med behovsprøving hindrer en reell konkurranse i de delene av markedet som er egnet for konkurranse. Vi mener også at organiseringen av løyvehavere i enkeltpersonforetak setter bety­delige begrensninger for sentralenes evne til å konkurrere på pris og kvalitet, og hindrer innovasjon.

Fra et forbrukersynspunkt ser vi at dette slår uheldig ut for enkeltkunden, både med hensyn til kvalitet og mulighet for et differen­siert tilbud, og ved at prisene i de store byene ligger høyere enn i maksimalprisområdene.

Vi mener at dagens system er modent for revisjon. Vurderingen av alternative model­ler for organisering av markedet må gjøres på bakgrunn av en grundig og helhetlig utred­ning av taximarkedet. Vi har derfor oppfordret samferdselsministeren til å iverksette en slik utredning.

Aarhaug og Skollerud peker på at det ikke er entydige erfaringer som peker i retning av hva som er gode løsninger for en organisering av drosjemarkedet. Forbrukerrådet er kjent med uheldige virkninger av en deregulering fra andre land som Sverige, Irland og Nederland. Det er viktig at vi tar lærdom av dette. Vi ser imidlertid at det fortsatt er upløyd mark i for­hold til organisering av drosjemarkedet, og at de løsningene som er valgt andre steder ikke nødvendigvis må kopieres.

I Sverige valgte man å gå veldig langt i en avregulering av markedet. Der er det ingen kjøreplikt, hele Sverige er ett kjøreom­råde, det er ingen prisregulering og det stilles ikke krav til at selskapene skal ha en viss minstestørrelse for å drive drosjevirksomhet. Virknin­gen har blant annet vært en sterk prisøkning i spotmar­kedet hos de såkalte friåkerne, som opererer alene uten tilknyt­ning til en sentral. Ukyndige kunder som ikke kjenner markedet og prisnivået, risi­kerer derfor å betale ågerpris. I tillegg er kva­liteten på tjenesten hos friåkerne diskutabel. Fra et forbrukerperspektiv er dette åpenbart en uheldig effekt av en deregulering. Tilbakemel­dingene fra norske aktører viser at man ikke ønsker en tilsvarende utvikling i Norge, med enkeltstående drosjeeiere som opererer alene i markedet.

I Irland skjedde dereguleringen raskt og uten planlegging. Man var derfor ikke forberedt på en del av de negative følgene dereguleringen fikk, spesielt med hensyn til en sterk overeta­blering og redusert kvalitet på tjenestene. Vi tror at det er mulig å gjøre endringer i organise­ringen av drosjemarkedet på en langt mer gjen­nomtenkt måte enn det som er gjort i Irland. Vi ser at myndighetene i Irland etterhvert har fått på plass tiltak for å bedre kvaliteten på drosje­tjenestene, men det gjenstår å se effekten av disse tiltakene.

Forbrukerrådet mener at eventuelle endrin­ger i organiseringen av drosjemarkedet i Norge bør skje etter en grundig og helhetlig gjennom­gang av markedet, der man tar i betraktning ulikheter i de forskjellige markedssegmenter og tar med seg erfaringer fra andre land.

Vi ser det som svært interessant å drøfte sel­skapsmodeller innen drosjebransjen som alternativ til dagens system med tildeling av løyver til enkeltpersonforetak og de utfordrin­gene dette systemet gir.

Selv med betydelige endringer i organise­ringen, ser vi fortsatt muligheten for at det kan stilles krav til de som skal drive drosjevirksom­het. Dette kan være krav om at virksomheten må ha en viss størrelse, oppfylle visse kvalitets­krav og eventuelt også imøtekomme krav fra myndighetene om kjøreplikt for å få tillatelse til å drive virksomhet.

Vi har tro på at det er mulig å finne bedre løsninger for en organisering av drosjemarke­det. Men detaljene omkring en organisering må skje etter en grundig utredning av hele marke­det. Det er dette arbeidet vi oppfordrer myndig­hetene til å iverksette.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS