Du er her

Glatte fortauer og uforsiktige syklister skremmer, men:

Enkle tiltak kan få eldre til å gå mer

Dårlig snøbrøyting, glatte fortauer og uforsiktige syklister blir hyppig nevnt når eldre blir spurt hva som reduserer deres lyst til å bevege seg til fots utendørs, fremgår det av en TØI-undersøkelse

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Foto: Ewa Scibior/Scandinavian Stockphoto, ronfromyork/Scandinavian Stockphoto (fargemanipulert), Samferdsel
Artikkelforfatterne er forskere ved Transportøkonomisk institutt, (TØI). jrk@toi.no, rh@toi.no, ate@toi.no

AV JULIE RUNDE KROGSTAD, RANDI HJORTHOL OG AUD TENNØY

«Mange liker ikke gang- og sykkelveier hvor syklister og gående er ment å dele arealene. De opplever at syklistene sykler for fort, er uforsiktige og ikke ringer i bjella», skriver artikkelforfatterne.

En av artikkelforfatternes konklusjoner: «Det å gå knyttes til mental helse, velvære og mest­ring.

«Dårlig strøing gjør at mange er redde for å falle og gir en følelse av utrygghet. Flere forteller at de ikke går ut dersom det er for glatt», skriver artikkelforfatterne.

På den annen side viser undersøkelsen – som er støttet av Transnova og utført i sam­arbeid med Kristiansand kommune og Statens vegvesen – at selv enkle, sosiale tiltak, som organiserte gågrupper, kan stimulere eldre til å ta bena fatt.

Eldre er en voksende gruppe i befolkningen. Bedre tilrettelegging for dem vil både øke deres mobilitet og ha helsemessig positive effekter. Formålet med prosjektet «Gåstrategi for eldre i Kristiansand» har vært å gi kunnskap om hvilke tiltak som kan gjøre det mer attraktivt og tryggere for eldre å gå.

Arbeidet vil bli brukt som kunnskapsgrunn­lag av kommunale planleggere i Kristiansand for å utvikle en gåstrategi for eldre. Det er et mål at strategien, med mindre lokale tilpasninger, også skal kunne anvendes av andre kommuner.

Behovet for gåstrategi
Det er flere fordeler med å gå. For den enkelte er det helsebringende, både fysisk og psykisk. Det gir større mulighet til å treffe på folk og skaper en annen opplevelse av omgivelsene enn hva bruk av motoriserte transportformer gjør. I til­legg gir det samfunnsmessige gevinster i form av både reduserte klimagassutslipp og bedre lokal­miljø, samt bedre generell helse i befolkningen.

De nasjonale reisevaneundersøkelsene, som gjennomføres hvert fjerde år, viser at andelen som går og sykler er redusert i løpet av de siste 25 årene, mens bilbruken har økt (Hjorthol 2012). Statens vegvesen la i 2012 frem et for­slag til en nasjonal gåstrategi, med målsettinger om at det skal være attraktivt å gå for alle og at flere skal gå mer (Statens vegvesen 2012).

Tre metodiske tilnærminger
Metoden som er brukt i dette prosjektet, består av flere deler: En spørreundersøkelse, en følge­undersøkelse og et forskningsverksted. Det har vært en målsetting at de eldre selv skal bli hørt gjennom alle etapper av prosjektet.

Hensikten med å bruke tre ulike metodiske tilnærminger, såkalt metodetriangulering, er at vi har kunnet belyse problemstillingen på forskjellige måter. Dette har gitt en dypere for­ståelse av eldres gåvaner, motivasjon og forut­setninger for å gå. Samtidig har vi sett at resul­tatene i stor grad underbygger hverandre, noe som styrker våre konklusjoner.

Hva får eldre til å gå
Helseeffekten. I spørreundersøkelsen svarte 60 prosent at «bedre helse» var en svært viktig grunn for å gå, mens 50 prosent mente at «god trening» var svært viktig. Disse faktorene kommer også frem som den viktigste motivasjonen i følge­undersøkelsen og forskningsverkstedet. Begre­per som «helse», «å holde seg i form», «trim» og «mosjon» gikk igjen som begrunnelser for hvorfor de eldre går.

Frisk luft og psykisk velvære I spørreundersøkelsen svarer ca. 50 prosent at å gå er svært viktig fordi man «kommer seg ut» og får «psykisk velvære». Slike momenter kom også tydelig frem i følgeundersøkelsen og forskningsverkstedet. Det å gå knyttes til men­tal helse, velvære og mestring. Mange forteller at de går ut fordi de har lyst, noe som utgjør en stor indre motivasjon. En av de spurte beteg­ner det som at han må «ut og lufte vettet», en annen som at «det er oppløftende å kjenne at man er i bevegelse og behersker det».

Målpunkter. I spørreundersøkelsen svarer i overkant av 30 prosent at praktiske gjøremål er en svært vik­tig motivasjon for å gå. I følgestudien forteller enkelte at de av og til lager seg et ærend eller fordeler ærender utover uka, slik at de har et mål med turen og kommer seg ut. For mange kan det imidlertid være andre årsaker til at de går ut, men praktiske gjøremål foretas ofte i forbindelse med disse turene.

Sosialt samvær og aktiviteter. I spørreundersøkelsen svarte 25 prosent at det å treffe andre var en svært viktig motivasjon for å gå ut. I følgeundersøkelsen trekker flere frem det sosiale aspektet som det hyggeligste med det å gå ut. Flere liker å gå alene og treffe kjentfolk underveis, og de går gjerne på ste­der der det er stor sannsynlighet for å treffe på noen.

Rekreasjon og naturopplevelser. Det ble ikke spesielt spurt om rekreasjon og naturopplevelser i spørreundersøkelsen, men dette ble hyppig nevnt i følgeundersøkelsen da informantene ble spurt om hvorfor de liker å gå. I følgeundersøkelsen forteller mange at det å være i bevegelse i naturen gir en god følelse på grunn av fargene, plante- og dyrelivet, bær og sopp og fuglesang. Det å sitte i naturen og ta en rast, gjerne på et utsiktspunkt, blir av flere nevnt som noe de liker.

Hvordan få eldre til å går mer?
Når man skal diskutere tiltak som kan gjøre det mer attraktivt for eldre å gå, er både evne og lyst sentralt. Selv om man er dårlig til beins, betyr det ikke at man ikke kan gå – men en gåtur stiller da større krav til omgivelsene.

For mange er likevel motivasjonen for å gå lav, av ulike grunner, selv om forholdene ligger til rette. Tilrettelagte forhold er altså ikke nød­vendigvis nok for å få eldre til å gå mer, det er også sentralt at lysten er til stede.

Tiltak som gir evne
I spørreundersøkelsen ble de eldre spurt om hvilke tiltak som ville fått dem til å gå mer. Figur 1 viser de ti viktigste tiltakene som frem­kom i svarene.


Figur 1. De ti viktigste tiltakene for at eldre skal gå mer.

Vintervedlikehold (brøyting og strøing) blir oppfattet som det viktigste tiltaket. Dårlig strøing gjør at mange er redde for å falle og gir en følelse av utrygghet. Flere forteller at de ikke går ut dersom det er for glatt. Også snøopplag og brøytekanter, særlig i byområdene utenfor sentrum, kan være problematisk. Mange viste oss store brøytekanter og snøopplag som bidro til farlige og uoversiktlige situasjoner.

Flere nevner utrygghet knyttet til syklister. Mange liker ikke gang- og sykkelveier hvor syklister og gående er ment å dele arealene. De opplever at syklistene sykler for fort, er uforsik­tige og ikke ringer i bjella.

Mange mener at benker å hvile på er viktig for å gå mer. I følgeundersøkelsen fikk vi se mange favorittbenker. Benker er både et sted å være og et sted å hvile. Mange setter stor pris på benker på steder hvor de kan sitte og se på livet, svanene, blomstene eller utsikten. Ben­kene bør helst være av tre, for jernbenkene er ikke like gode å sitte på.

Andre tiltak på topp ti er nedsenkede for­tauskanter ved fotgjengerfelt, lavere hastighet på biltrafikk, bredere og jevnere fortauer, lengre grøntlys for fotgjengere og redusert biltrafikk.

Tiltak som gir lyst
Mange av de eldre ønsker seg flere målpunkter å gå til, samt mosjonsvenner, informasjon om aktiviteter som finnes og systemer eller idéban­ker hvor det går an å melde tilbake til kommu­nen om ønsker.

Flere ønsker seg serveringssteder i naturen og bedre informasjon om og merking av turløy­per med oppgitt vanskelighetsgrad, lengde og lignende. Stiene kan også gjerne merkes med historikk eller informasjon om planter, blom­ster eller fugler. Arrangementer i byen og i par­ker er også ønsket.

Kollektivtilbudet kan være viktig for å lette eldres adkomst til turområder de liker å gå i. I tillegg ønsket flere seg et lavterskeltilbud i lokalmiljøet, som for eksempel gågrupper for alle nivåer. Flere mente dette kunne være et til­tak for å få flere ut på tur. Dette krever imidler­tid tilgang på informasjon om hvilke turer som arrangeres.

Samarbeid, en nøkkel til suksess
Undersøkelsen viste at det finnes et behov for tverrsektorielle tiltak på kommunalt nivå, og at det også er behov for koordinering på flere plan i forvaltningen. Det vil samtidig være viktig å inkludere frivillige aktører og organisasjoner for å lykkes i bestrebelsene på å utvikle en god gåstrategi.

Kilder
Hjorthol, R., J.R. Krogstad og A. Tennøy (2013). Gåstrategi for eldre – kunnskapsgrunnlag for plan­legging i Kristiansand. TØI-rapport 1265/2013. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Hjorthol, R. (2012) Endringer i befolkningens reise­vaner i en 25-årsperiode – trender og drivkrefter. TØI-rapport 1190/2012. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Statens vegvesen (2012) Nasjonal gåstrategi. Strategi for å fremme gåing som transportform og hverdags­aktivitet. Vegdirektoratet, Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen. Rapport nr. 87. Oslo.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS