Du er her

LEDER

Ingen prikkfri historie

1. januar 2004 fikk Norge endelig innført systemet med prikker i førerkortet for noen typer feil man begår i trafikken. En slik ordning hadde da vært diskutert i minst 30 år (se faksimile). Gjentatte ganger i disse årenes løp var trafikantene blitt varslet om at ordningen med prikker i førerkortet ville bli innført med det første.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

AV ARE WORMNES

Men tiden gikk, og den ordningen vi endelig fikk forholde oss til, viser seg ikke å være god nok i forhold til «den gode hensikt», nemlig å luke ut verstingene fra trafikken. Det viste seg blant annet at det slett ikke var så lett, heller ikke for «verstingene», å oppnå så mange som 8 prikker i løpet av tre år. Det var heller ikke så lett for politiet å holde orden på hvem som hadde fått hvor mange prikker.

Derfor skjerper nå regjeringen ordningen ved å gi oss flere prikker for hvert overtramp og ved at vi også skal få prikker for noen flere ulovligheter enn før. Nyheten ble servert for pressen med brask og bram av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og justisminister Knut Storberget onsdag 18. mai, to dager før de nødvendige vedtak ble fattet i statsråd. På vei til jobben i statsråd 20. mai kunne radiolyttende politikere høre NRK fastslå: – Prikksystemet virker ikke.

Kildene til denne konklusjonen var to av Norges aller fremste trafikksikkerhetsforskere: Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og Dagfinn Moe ved SINTEF Teknologi og samfunn. Deres viktigste argument for at prikksystemet ikke virker, er at risikoen for å bli oppdaget og tatt når man tøyer grensene for hva loven tillater, er forsvinnende liten.

Allerede i 1975 advarte politimesteren i Trondheim, Reidar Harkjerr, mot at en prikkordning ville kunne resultere i det han kalte «førerkort-tombola». Det var nok erkjennelsen av at han hadde noen gode poenger som gjorde at det ikke ble noe av ordningen før nesten 30 år senere.

Og til tross for alle disse årene med forberedelser og diskusjoner, klarte man altså ikke å konstruere et system som virket etter hensikten, men som snarere ble noe i nærhet av Harkjerrs «førerkort-tombola» – for de færreste av dem som har oppnådd den åttende prikken, er faktisk blitt fratatt førerkortet for et halvt år.

Det var daværende samferdselsminister Torild Skogsholm som den gangen satset noe av sin prestisje på å få gjennomført dette overmodne tiltaket i 2004. Nå er det Magnhild Meltveit Kleppa som satser noe av sin prestisje på å gjøre ordningen bedre og mer effektiv i forhold til de målgruppene hun ønsker å treffe.

De nye reglene for prikkbelastning trer i kraft fra 1. juli. Men trafikksikkerhetsforskerne har allerede sagt hva resultatet blir: Hun vil ikke lykkes. Vi tror forskerne har rett.

Forklaringen er pinlig enkel. Overvåkingen av trafikken her i landet er i altfor stor grad blitt automatisert. De aller fleste prikkene som er blitt delt ut etter gjeldene regler, dreier seg om fartsoverskridelser. Fotoboksene gjør en stor del av den jobben. Bare forsvinnende få, 2,5 prosent, av alle prikkene er delt ut av andre grunner enn fart. Slik har det vært, og slik tror vi det kommer til å bli.

Det hjelper ikke å innføre prikkstraff for kjøring i sperrefelt hvis ingen ser det og reagerer. Det samme kan sies om avstand til forankjørende og om riktig sikring av barn under 15 år i bilen, tre nye forhold som nå skal prikkbelastes. Det blir omtrent som forbudet mot å snakke i håndholdt mobiltelefon; «alle» gjør det – for de vet at de færreste blir tatt.

Vi har stor tro på at en riktig konstruert og håndhevet prikkordning vil kunne ha en betydelig trafikksikkerhetseffekt. Men det forutsetter at politiet fjerner skylappene og begynner å interessere seg også for annen uønsket atferd enn mer eller mindre alvorlige overskridelser av fartsgrensene. Dette er noe vi ikke kan overlate til automatene.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS