Mindre lokal forurensning fra godstransport

AV INGER BEATE HOVI OG JARDAR ANDERSEN

Vekst i transport- og trafikkarbeidet
Statistikk over transportytelser som årlig utarbeides av SSB og TØI har vist en vedva­rende vekst i transport- og trafikkarbeidet¹ med godsbiler (se f. eks. Rideng og Vågane, 2009). Utvikling i kjøretøystørrelse, utnyttelsesgrad og årsmodell for bilene er av betydning for hvilke miljøkonsekvenser som er knyttet til trans­portytelsene. Til å belyse dette har vi i et arbeid finansiert av Statens vegvesen Vegdirektoratet (Hovi og Andersen, 2010) analysert ulike del­markeders vekst, basert på ulike statistikkilder, blant annet ved å utnytte flere nye statistikkil­der som SSB har publisert de seneste år.

Utvikling i kapasitetsutnyttelse
I en rapport om energieffektivisering og CO2- utslipp for innenlandsk transport (Thune- Larsen et al., 2009), påpekes det at CO2-utslipp fra godstransport har økt mer enn veksten i trafikkarbeidet for godsbiler, men mindre enn veksten i transportarbeidet. Dette forklares med at en økende andel av transportene utføres med store biler på lange avstander, der kapasitetsut­nyttelsen er bedre enn på kortere distribusjons­turer. Det vil si at godstransportene er blitt mer utslippseffektive.

Vi har belyst utvikling i kapasitetsutnyttelse i norsk lastebiltransport ved å bruke tidsserieinformasjon fra SSBs lastebilundersøkelser for årene 1993–2008. Ulike mål for kapasitetsut­nyttelse er vurdert, og vi har kommet fram til at transporteffektivitet, her definert som forhol­det mellom transportarbeid og trafikkarbeid, kan benyttes som mål på utvikling i kapasitetsutnyttelse, spesielt når man også tar hensyn til datatil­gjengelighet. Målet kan rela­teres til kjørte km både med og uten last. I tillegg har vi studert tomkjøringsprosent, definert som andel av trafikk­arbeidet uten last.

Figur 1. Utvikling i sentrale transportytelser i norsk lastebiltransport. 1993=100.

Figur 1 viser utvikling i ulike effektivitetsindikatorer for lastebiltransport i perio­den 1993 til 2008, der nivået i 1993 er normert til 100. Indikatorene som presenteres her, er gjennomsnittlig trans­portlengde per tonn transpor­tert, transporteffektivitet for alle turer og for turer med last, samt tomkjø­ringsprosent. Gjennomsnittlig transportlengde pr tonn er forholdet mellom transportarbeid og transportert mengde, og er et teoretisk mål som uttrykker hvor langt et tonn i gjennomsnitt blir fraktet. Dvs. at gjennomsnittlig transportlengde er vektet med tonn transportert, og ikke med f. eks. antall turer.

Figur 1 viser at gjennomsnittlig transport­lengde per tonn økte med nær 40 % fra 1993 til 2008. Med andre ord transporteres godset stadig lengre, noe som blant annet skyldes økt spesialisering og endrede logistikkløsninger med sentralisert produksjons- og lagerstruk­tur. Fra 2005 ser denne trenden ut til å snu, og gjennomsnittlig transportdistanse for lastebil­transport har avtatt fra 2005 til 2008.

Tomkjøringsprosenten har avtatt med nesten 20 % i perioden 1993 til 2008. Både tomkjø­ringsprosent og transporteffektivitetsmålet har kun vist mindre endringer siden 2002, dvs. at den største endringen i transporteffektivitet var i perioden 1993 til 2002. Transporteffektivitet for turer med last har i perioden 1993 til 2002 hatt ca. 25 % økning, mens den i gjennomsnitt for alle turer har økt med 35 %. Dvs. at tomkjø­ringsprosenten har avtatt.

Utslippsendringer som følge av innfasing av Euroklasser
SSB utarbeidet en ny statistikk i 2008, basert på informasjon fra de periodiske kjøretøy­kontrollene. Denne informasjonen bidrar særlig med økt kunnskap om hvordan årlig kjørelengde varierer med bilenes registre­ringsår, kjøretøytype og hvor bilene er regis­trert. Dette er viktig informasjon sett ut fra et miljøperspektiv.

Vi har benyttet denne statistikken til å belyse bruk av bilene etter Euroklasse basert på informasjon om første registreringsår. Om lag to tredjedeler av trafikkarbeidet for tunge gods­biler i 2008 ble utført av biler som minimum tilfredsstiller kravene i Euro III, mens ca. 18 prosent ble utført av biler som minimum til­fredsstiller kravene i Euro 4.

Beregning av forventede utslipp som følge av innfasing av Euro IV og Euro V peker i ret­ning av muligheter for vesentlige reduksjoner i lokale utslipp fra godsbiler på svært få år. CO2-utslippene er imidlertid forventet å øke noe mer enn forventet økning i trafikkarbeid. Det skyldes at disse utslippene ikke er omfattet av Euro-kravene, og at trafikkarbeidet øker mer for de store enn for de mindre godsbilene.

Beregningene av utslippsendringer som følge av innfasing av Euro IV og Euro V er basert på gjennomsnittsverdier for utslipp utarbeidet av VTT i Finland². Det hefter usikkerhet ved beregningene, men det er grunn til å tro at det overordnede bildet som tegnes vil samsvare med faktisk utvikling.

Utenlandske godsbilers transportytelser øker i Norge
Utenlandske biler har lenge utgjort en økende andel av godstransport over grensen. SSBs sta­tistikk for grensekryssende vegtransport viser at rund 46 % av alle tonn over grensen ble fraktet med norskregistrerte biler i 2008, en reduksjon fra 51 % i 2000. I denne perioden økte antall tonn med lastebil over grensen med 3,6 millio­ner, eller 44 %. Det vil si at utenlandsregistrerte biler utgjør en økende andel av godsmengdene over grensen.

Veksten har vært høy for biler registrert i EU-land utenom Norden og da spesielt fra EUs nye medlemsland. Biler registrert i Polen og de Baltiske landene har mer enn seksdoblet godsmengde over grensen fra 2000 til 2009. Også biler registrert i Tyskland og Nederland har hatt betydelig vekst. Godsmengder fraktet med biler registrert i disse landene øker mer enn godsmengdene til og fra disse landene. Det skyldes blant annet at det de senere årene har vært vanskelig å rekruttere norske sjåfører, mens det har vært lettere tilgang til sjåfører fra EUs nye medlemsland, og tyske sjåfører, men også at kostnadsnivået for sjåfører fra disse landene er lavere enn for nor­ske sjåfører.

Hvor de utenlandske bilene kjører i Norge har man visst lite om. Høsten 2009 publi­serte SSB en ny statistikk over utenlandskregistrerte bilers kjøring i Norge, basert på til­svarende undersøkelser som SSBs lastebilundersøkelser for biler registrert i andre EU-land. Vi har på bakgrunn av grunnlagsdata fra denne sta­tistikken anslått de utenland­ske bilenes andel av innenriks transportytelser, basert på en nettutlegging i programvaren Cube av godsstrømmer mellom innenriks og utenriks destinasjonssted. Utenlandske biler utgjør en større andel av transportarbeidet (6,8 %) enn av trafikkarbeidet (5,5 %), noe som skyldes at gjennomsnittlig lastvekt er høyere for utenlandstransportene enn i gjennomsnitt for innenrikstransport. De utenlandske bilenes andel av innenriks trafikk- og transportarbeid har økt fra 2006 til 2008.

Ikke overraskende finner vi at størst andel av kjøringen med de utenlandske bilene er knyttet til Østfold og Akershus. Deretter følger grensefylkene Hedmark og Nordland og ferge­fylkene Vestfold og Vest-Agder med størst andel av transport- og trafikkarbeid for utenlandske biler.

Det er fra 2008 blitt obligatorisk å registrere fra- og til-sted spesifisert på Nuts 3-nivå uten­riks i lastebilundersøkelsen. Dette er innført av Eurostat og gjelder derfor for lastebiler regis­trert i alle EU-landene, noe som åpner for en langt mer detaljert kunnskap om hvor uten­landstransportene med lastebil til og fra Norge har sitt influensområde. Det vil si at man nå har betydelig bedre grunnlagsmateriale til å anslå potensialet for overføring til sjø og jern­bane for utenrikstransporter med lastebil.

Referanser
Hovi, I B og Andersen, J (2010): Utvikling i trans­portytelser, kapasitetsutnyttelse og miljø for godsbi­ler. TØI-rapport 1063/2010.

Rideng, A og Vågane, L (2009): Transportytelser i Norge. TØI-rapport 1046/2009.

Thune-Larsen, H, Hagman, R, Hovi, I B og Eriksen, K S (2009): Energieffektivisering og CO2-utslipp for innenlands transport 1994–2050. TØI-rapport 1047/2009.

¹ Transportarbeidet er det arbeidet som blir utført når en med et transportmiddel frakter en bestemt varemengde over en viss avstand. Godstransportarbeidet måles vanligvis i enheten tonnkilometer. Trafikkarbeidet er det arbeidet som blir utført av ett eller flere kjøretøy under en transport på veg mellom to punkter, og måles vanligvis i enheten kjøretøykilometer (eller vognkilometer).

² http://lipasto.vtt.fi/yksikkopaastot/indexe.htm