AV SIGRID OTERHOLM HOEM OG HEIDI TVEIT EILERTSEN

Eivind Farstad og Petter Dybedal uttrykker sterk bekymring for at Innovasjon Norge legger ned Gjesteundersøkelsen slik den har eksistert de siste årene (Samferdsel nr. 4, mai 2012 – http://samferdsel.toi.no/article30973-98. html). TØI, som frem til nå har tjent millioner hvert år på å gjennomføre undersøkelsen, stiller seg uforstående til at undersøkelsen legges om og at andre aktører har fått ansvaret for å gjen­nomføre datainnsamlingen.

Dersom situasjonen hadde vært slik Far­stad og Dybedal fremstiller den i sin artikkel, er det ikke vanskelig å være enig i at det virker underlig å legge om undersøkelsen.

I den nye Turistundersøkelsen, som alle­rede er godt i gang, gjennomføres intervjuene ved kommersielle overnattingssteder, det vil si hotell, campingplasser og hyttegrender. Både nord­menn og utlendinger inter­vjues, og vi intervjuer både ferie- og forretningsreisende. Formålet er slett ikke å rive bort kunnskapsgrunnlaget, men å forbedre norsk reiselivs­statistikk, synliggjøre verdiskap­ningen som norsk reiseliv står for og turismens økonomiske betydning for Norge. Resultatene fra undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for å forstå utviklingen innen reiseli­vet nasjonalt og regionalt.

Hovedhensikten med undersøkelsen er å finne ut mer om turistene i Norge; for­mål med reisen, lengde på reisen, reisefølge, forbruk før og under reisen, samt gjennom­førte og ønskede aktiviteter og opplevelser. Den nye undersøkelsen vil også gi et betydelig bedre grunnlag for å se på regionale forskjeller. Undersøkelsen vil også, i motsetning til tidli­gere, dekke både norske og utenlandske turis­ter på reise i Norge.

Utfordringene med Gjesteundersøkelsen, slik den har vært de seneste årene, har vært gjenstand for mye diskusjon i mange fora. I hvert møte i Innovasjon Norges markedsstra­tegiske råd kommer den opp som et eget tema, og NHO har satt ned et eget statistikkutvalg for å se på hva som kan gjøres for å forbedre statis­tikkgrunnlaget totalt sett, ikke bare Gjesteun­dersøkelsen. Markedsstrategisk råd har stilt seg bak Innovasjon Norges vurderinger og gitt full støtte til utvikling av en ny Turistundersøkelse.

I følge de to TØI-forskerne vil mye «av kunnskapsgrunnlaget om turisttrafikken nå falle bort fordi Innovasjon Norge fra og med 2012 erstatter Gjesteundersøkelsen med en langt mer begrenset form for statistikk.» Det de ikke påpeker, er at en viktig begrunnelse for å gå over til en ny metode er at det etter hvert har vist seg å være stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget som Gjesteundersøkelsen byg­ger på.

De siste årene har usikkerheten rundt tal­lene blitt større. Særlig ved grenseover­gangene på vei har det blitt mer problematisk å gjennomføre intervjuundersøkelsene. Det har ikke vært mulig å få på plass en bindende avtale med Statens vegvesen om gjennomføring av under­søkelsen. En slik avtale er avgjørende fordi det kun er Statens vegvesen, Politiet og Toll­vesenet som har anledning til å stoppe biler og dermed sikre at det er mulig å gjen­nomføre intervju.

Dette førte blant annet til at vi på kort varsel fikk beskjed om at enkelte over­ganger ikke kunne bidra. Videre ble det veldig kostbart å gjennomføre intervjuer i Nord-Norge, noe som gjorde dekningen i denne landsdelen dårlig. Ved den største grense­overgangen i Sør-Norge, nye Svi­nesund, finnes det ingen muligheter til å stoppe biler uansett avtaler. Her ble det derfor levert ut spørreskjema i bom­stasjonen, der man hadde en svarprosent på rundt 25 prosent. Flere og flere biler bruker autopass, og stopper ikke lenger i bomstasjonen. Farstad og Dybedal skriver at overgangene på Svinesund utgjør 43 prosent av passeringene på vei sommeren 2011 og et bortfall av denne overgangen dermed er et stort problem for representativite­ten i undersøkelsen totalt sett.

En annen grunn til at det er stor usikker­het knyttet til resultatene er at det ikke har vært mulig for Innovasjon Norge eller andre forsknings- og analysemiljø å få tilgang til datagrunnlaget og vektingen som resultatene i undersøkelsen bygger på. Dokumentasjonen av hvordan den tekniske vektingen og bereg­ninger av resultatene foregår er ikke tilgjenge­lig, og TØI har ikke vært villig til å dele denne informasjonen med Innovasjon Norge. Dermed er det umulig for oss og andre å etterprøve resultatene og å gjøre egne analyser basert på datamaterialet. Dermed blir det også vanske­lig å benytte resultatene fra undersøkelsen som beslutningsinformasjon for å sikre at norsk rei­seliv tar gode fremtidsrettede beslutninger.

Norge er ikke alene om å ha meto­diske utforinger knyttet til at de administrative kontrollene ved grenseovergangene forsvin­ner. Farstad og Dybedal hevder også at «Det hører med til historien at World Tourism Organisation (UNWTO) anbefaler at undersøkelser blant uten­landske turister gjennom­føres på grensen ved utreise, fordi undersøkelser foretatt ved kommersielle overnattingsanlegg (som erstatning for grenseundersøkelser) har betyde­lige begrensninger med hensyn til allmenn gyl­dighet og representativitet.»

UNWTO skriver i publikasjonen «Interna­tional Recommendations for Tourism Statistics 2008» følgende om valg av metode: «In the case of countries where the administrative controls at the borders have disappeared and where surveys of travellers at the border cannot be implemen­ted, it is recommended that surveys of travellers at places of accommodation be used in paral­lel with other sources (for example, surveys at popular tourism sites or other destinations).»

I første omgang har det vært viktig for oss å få en undersøkelse ved kommersielle overnat­tingssteder opp å stå, men vi vil også vurdere å gjennomføre intervju ved attraksjoner som supplement. Dermed er det en kjensgjerning at vi ikke lenger vil få data for utenlandske turis­ter som kun bor privat, men de som både bor privat og kommersielt på reisen vil fremdeles være representert. Fra tidligere vet vi at turister som bor kommer­sielt har høyere forbruk og er en betydelig mer interessant målgruppe enn turister som kun bor hos slekt og venner eller benytter en annen form for privat overnatting.

I følge vår analyse av data­filene fra Gjesteundersøkelsen sommeren 2011 er det rundt 25 prosent av respondentene som kun bor privat og som dermed vil falle bort i sin helhet i den nye undersøkelsen. Denne gruppen vil vi kunne dekke bedre dersom vi på litt sikt utvider undersøkelsen til også å dekke utvalgte attraksjoner. Siden undersøkelsen gjø­res ved overnattingsstedene, ikke på grenseo­vergangene, er det for første gang også mulig å inkludere norske turister i under­søkelsen. Nordmenn utgjør om lag 70 prosent av gjestedøg­nene ved overnattingsstedene, dette vil derfor representere en stor styrking av under­søkelsen. Samlet sett mener vi at selv om vi mister noen utlendinger, blir undersøkelsen totalt sett betydelig mer interes­sant når vi får norske turister med.

En hovedmålsetning med denne undersøkelsen er å få en mye bedre oversikt over turistenes forbruk på reise i Norge. Når vi intervjuer reisende på grenseover­gangene på vei ut av landet (slik det har blitt gjort i TØIs Gjesteundersø­kelse), må vi spørre om hvor mye de har brukt i løpet av hele oppholdet i Norge. Dette viser seg å være et svært vanskelig spørsmål for mange, spesielt når det skal spesifiseres hvor mye de har brukt på mat, transport, aktivite­ter, overnatting og lignende. Dermed er det også stor usikkerhet knyttet til kvaliteten på disse dataene.

Erfaring viser at det er betydelig lettere å fremskaffe gode forbruksdata når dette gjøres underveis på reisen. I den nye undersøkelsen vil vi, i til­legg til å spørre om totalt forbruk, blant annet spørre om siste døgns forbruk, og be respondenten bryte det ned på dagligvarer, aktivite­ter, transport, overnatting og lignende. Siden vi treffer turis­ten på et tilfeldig tidspunkt på rei­sen, kan vi spørre om siste døgn i stedet for hele reisen, og allikevel få et godt bilde av det totale forbruket.

Avslutningsvis, denne undersøkelsen vil også være et viktig grunnlag for å kvalitetssikre overnattingsstatistikken som SSB publiserer månedlig. Samtidig vil det være et viktig bidrag til arbeidet med satellittregnskapet for turisme som SSB produserer.

Alt i alt mener Innovasjon Norge at den nye undersøkelsen er et viktig skritt i riktig retning for å få en bedre forståelse for turist­strømmene i Norge og reiselivets betydning og utvikling nasjonalt og regionalt.