Borgar Aamaas, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, er en mann som tidligere har vist og nå igjen viser tendenser til å ville lage riper i voksne menneskers glansbilder. I denne utgaven av Samferdsel (TEMPO-spalten på side 24) går han løs på det offisielle Nor­ges måling av nordmenns antatt negative klimapåvirkning:

Aamaas’ budskap denne gang er at det finnes ulike måter å regne på og at det offisielle Norge helst regner på måter som gir penest mulige bilder av nordmenn og deres hjemland (tro gjerne at andre land opererer på lignende vis). Blant det Aamaas fremholder, er at nordmenn er med på å skape noen målbare porsjoner klimapåvirkende utslipp både når de reiser med fly innenlands og når de suser gjennom andre lands luftrom – men at reisingen i utenlandske luftrom ikke registreres i det offisielle norske klimaregnskapet.

Det finnes til enhver tid mange som taler det oppleste og vedtatte imot. Her i Samferdsel har en viss Idar Mo, den pensjonerte statistiker i Sogndal, mer enn én gang gjort det klart at han finner det lite fornuf­tig av Norge å satse såpass mye på jernbane som landet gjør. Han blir helst fullstendig overhørt av bestemmende krefter, men det betyr ikke nødvendigvis at han tar feil.

Andre eksempler på en smule oppviglersk skriving i Samferdsel er levert fra TØI-forsker Arvid Strands hånd. I denne utgaven er Strand på banen igjen: I kronikken på midtsidene pirker han i det faktum at regjeringen i sitt nylig fremlagte NTP-forslag går inn for å satse store penger på en aktør som i norsk kollektivtransportsammenheng leverer heller lite – det dreier seg om jernbanen.

Verden er komplisert, og på sett og vis er den blitt mer komplisert med de senere tiårs globalisering. Det er for eksempel ikke lenger slik at en Mercedes nødvendigvis er produsert i Tyskland, ei heller slik, altså, at nordmenn setter spor etter seg nesten bare på hjemmebane – de reiser jo mer og mer, og da i stor grad med fly i andre lands luftrom.

Og for all del heller ikke slik – uavhengig av glo­baliseringen – at det ville være noen enkel sak å avslutte jernbanesatsingen her i landet selv i en tenkt situasjon der alle var enige om at jernbane i Norge er en dum idé. Rive ned noe som har kostet så mye arbeid og så mye penger gjennom så mange år? Til­nærmet utenkelig, med den følge at det simpelthen kan være enklere å lukke øynene og satse videre på jernbanen, som mange av oss uansett er veldig glad i.

Den måten Norge driver klimaregnskap, andre former for god-opp­førsel-regnskap og jernbaneregnskap på, kan på sett og vis sees som legitim. Ikke desto mindre er det fint at noen nå og da minner oss om forskjellen på glansbilder og mer ordinære bilder. Det ligger til og med god underholdning i sånt. Og skal vi først le her i landet, kan vi jo begynne med å le av oss selv.