AV TOM ERIK JULSRUD OG PETTER CHRISTIANSEN

En betydelig del av alle reiser (se defini­sjon i rammen) som daglig foretas i byer og tettsteder, gjøres i forbindelse med arbeidet. På en vanlig dag er omtrent hver femte reise en arbeidsreise, og det store flertallet av disse rei­sene gjøres med privatbil (Vågane et al 2009).

Dersom en skal klare oppnå akseptabel luftkvalitet og fremkommelighet i bynære områder, er det en forutsetning at flere av disse reisene i fremtiden gjennomføres med kollektive transportmidler, med sykkel og/eller per gange.

I Nasjonal transportplan (NTP) er det nedfelt politiske målsettinger om at veksten i transport må tas av kollektivtransport, gange og sykling. Private og offentlige virksomheter har en nøkkelrolle i arbeidet med å tilrettelegge for alternativer til personbilbruk. Det er derfor gledelig at vi i løpet av de siste årene har sett eksempler på at statlige og private virksomheter har tatt initiativ for å få bukt med unødvendige arbeidsreiser med bil.

Kongsberg Teknologipark
Et eksempel er Kongsberg Teknologipark, som inkluderer 40 virksomheter innenfor ulike høy­teknologiske fagfelt. Over en treårsperiode har disse virksomhetene i fellesskap iverksatt tiltak for å stimulere til sykling blant sine ansatte i Kongsberg-distriktet.

Teknologiparken har sammen med kommu­nen tatt initiativ til å sette opp nye bussruter for de ansatte, en har bidratt til bygging av flere og bedre sykkelveger, og det er blitt bygget en helt ny sykkelbro fra østsiden av Lågen over til Teknologiparken. En sammenlignende studie av de reisende ved Teknologiparken gjort av TØI, fant at det har vært en økning i antallet ansatte som går/sykler til jobb på 3–4 % i perioden 2008–2011, mens andelen som kjører bil har gått tilbake 1–2 % (TØI rapport 1161/2011).

Statens vegvesen
Et annet eksempel er Statens vegvesen, som ved Vegdirektoratet på Brynseng i Oslo har innført en parkeringsavgift for sine ansatte. Formålet er å hindre unødig bilkjøring og få flere til å gå, sykle eller ta kollektiv transport til og fra arbeidet. Dette er en oppfølging av nasjonale føringer om å begrense bilbruken. Avgiften har redusert antallet som parkerer ved arbeidsplas­sen (kommende TØI-rapport).

Kristiansand og Tromsø
Et tredje eksempel er offentlig initierte mobili­tetskampanjer. Både i Kristiansand og Tromsø er det gjennomført «Jeg kjører grønt»-kam­panjer. Evalueringene viste at kampanjene har hatt god effekt, i hvert fall på kort sikt, når det gjelder å endre transportvanene (TØI rapport 966/2008 og 1173/2011).

Gjensidige
Et fjerde eksempel er Gjensidige Forsikring, som nylig har besluttet å flytte virksomheten fra Lysa­ker i Oslos vestlige utkant til Schweigaardsgate nær Oslo S. I samarbeid med TØI vil Gjensidige undersøke betydningen av denne omlokaliserin­gen for ansattes reisemønster og mulige reduksjo­ner i utslipp av CO2 og andre miljøgifter. En slik flytting kan få ulike virkninger som det vil være nyttig å innhente erfaringer fra. I tillegg til at flyt­tingen vil påvirke ansattes transportmiddelvalg og tidsbruk på arbeidsreisen, vil den ha betydning for hvordan tjenestereiser gjøres og reisemåte for besøkende.

Virkemidler og suksesskriterier
Initiativene ovenfor viser at offentlige og private virksomheter har gode muligheter for å lykkes med sine kampanjer. Spesielt de større virksomhetene råder over et bredt spekter av virkemidler som er viktige for å redusere persontransporten. De omfatter blant annet:

• Intern tilrettelegging ved eksempelvis garde­rober, parkering for sykler, utlån av el-sykler og -biler, organisering av samkjøring, hjem­mekontor samt belønningssystemer.

• Ekstern tilrettelegging av tiltak som kan fremme sykling/gange. Dette omfatter blant annet å utvikle sykkelruter i nærområdene, og å fjerne hindringer for kollektivbruk.

• Relokaliseringer av hele eller deler av virk­somheten nærmere knutepunkter for kollek­tiv transport.

• Restriktive virkemidler som blant annet parkeringsavgift eller reduksjon av antall parkeringsplasser.

Disse organisatoriske tiltakene utfyller og for­sterker andre offentlige og kommunale tiltak for utvikling av mer bærekraftig mobilitet i byområder. Nøkkelen til å få ansatte til å endre sin transportatferd ligger ofte i at arbeidsgi­verne opptrer som pådrivere og endringsagen­ter. Ved for eksempel å opprette enkle beløn­ningssystemer for bruk av sykkel eller gange til jobben, gis det signaler om at bedriften priori­terer miljøriktig reiseatferd.

Betydningsfulle faktorer
Erfaringene fra studiene ovenfor indikerer at det er flere faktorer som har betydning for at en skal lykkes (se figuren):

Sentrale elementer i organisatoriske endringsprosesser

For det første er det viktig med tydelig moti­vasjon innenfor virksomhetene. Omstillingene bør knyttes til overordnede interne strategier om miljø og transport.

For det andre må tiltakene innføres systema­tisk, og helst med forutgående pilotprosjekter. Utprøving i liten skala kan ofte sikre at tek­niske og organisatoriske feil blir luket ut før tiltaket gjennomføres i stor skala.

For det tredje er det en stor fordel å kunne dokumentere endringer i ansattes reisevaner og de samlede miljøeffektene. En evaluering av (kostnads)effekten og utslippsreduksjoner er nyttig både for virksomheten og samfunnet for øvrig.

Endelig er det ofte hensiktsmessig for virksom­hetene å inngå strategiske allianser med offent­lige myndigheter dersom en skal vinne frem med tiltak som griper inn i transportsystemene. Dette vil for eksempel gjelde dersom en ønsker å opprette nye sykkelveger, endre på parke­ringsreguleringer eller opprette nye busstopp/ ruter.

Lytt til de ansatte…
Innenfor alle disse momentene er det viktig at det gjennomføres undersøkelser som henter innspill, forslag og erfaringer fra de ansatte. Erfaringene fra enkelte av studiene ovenfor, samt erfaringer fra lignende omstillingsprosjek­ter, har vist at omstillinger som har god kon­takt med de ansatte, har bedre forutsetninger for å lykkes.

En velegnet strategi vil gjerne være å opp­rette en prosjektgruppe som har deltakere fra ulike deler av organisasjonen, og som kan være med på å utforme de aktuelle tiltakene. Dette gjør at virksomhetene i størst mulig grad nytte­gjør seg de erfaringer og kunnskapene som ansatte besitter, når det gjelder forhold ved arbeidsreisene og på arbeidsplassene.

Kilder
Christiansen, Petter og Arvid Strand (2011) Evaluering av kampanjen Jeg kjører grønt i Tromsø TØI rapport 1173/2011

Julsrud, Tom Erik (2011) Reisevaneundersøkelse for Kongsberg Teknologipark og Kongsberg kommune TØI rapport 1161/2011

Strand, Arvid (2008) Evaluering av kampanjen Jeg kjører grønt TØI rapport 966/2008

Vågane, Liva, Inge Brechan og Randi Hjorthol (2011) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 – nøk­kelrapport TØI rapport 1130/2011