Du er her

  • Hjem
  • /
    2009
  • /
    Nr 5
  • /
    Streknings-ATK: Sikkert at det blir sikrere?

LEDER Samferdsel nr. 5 2009

Streknings-ATK: Sikkert at det blir sikrere?

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

AV ARE WORMNES

Nå er de her straks, fotoboksene som avslører om vi kjører ulovlig fort mellom dem, ikke bare forbi dem. Streknings-ATK vil helt sikkert virke effektivt. Gjennomsnittsfarten vil gå ned. Men er det da også en selvfølge at sikkerheten på strekningen vil øke? Der er vi mer usikre.

Vi konstaterer at myndighetene, når de nå tar i bruk den første automatiske gjennomsnittsfartsmålingen på E18 i Telemark 1. juli, innfører et helt nytt prinsipp i håndhevelsen av norske fartsgrenser. Det har aldri tidligere vært tillatt å kjøre for fort ett sted bare man tar det litt mer med ro et annet. Ble du logget til 100 km/t under en forbikjøring der grensen var 80 km/t, var forbrytelsen begått selv om du kjørte aldri så lovlydig på resten av turen og selv om fartsoverskridelsen var begått i den aller beste trafikksikkerhetshensikt.

Slik er det ikke lenger. Med innføringen av streknings-ATK skal det faktisk aksepteres at du kjører for fort forbi boksene – bare du kjører så sakte mellom dem at snitthastigheten blir lovlig. At det er slik det skal praktiseres, blir klinkende klart fastslått overfor Samferdsel av seksjonsleder i Trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet, Finn Harald Amundsen.

Dette åpner for noen interessante refleksjoner: Der det er streknings-ATK, blir alle fotografert to ganger. Bildene av dem som kjører med en lovlig snitthastighet, blir slettet umiddelbart. De andre kan vente seg et krav i posten. Men hva skjer på strekningen mellom de to ATK-boksene?

Erfaringer fra andre land viser at fartsnivået på strekningen vil gå ned. Men hvordan vil den enkelte bilist forholde seg? Vi kan se for oss ett tenkelig scenario: En bilfører ser at han kjører altfor fort idet han passerer den første boksen. Han vet ikke hvor langt det er til den neste, så for å være på den sikre siden senker han farten såpass at han helt sikkert ikke vil bli tatt etter å ha passert boks nummer to.

Bak ham kommer en som har kontroll på farten sin. Hun registrerer at farten er ca. 80 km/t idet den første boksen passeres, og hun vet at hun kan fortsette i jevnt tempo uten å risikere bot. Men bilen foran, som kjørte så fort for litt siden, senker plutselig hastigheten til 60. Irritasjonen stiger proporsjonalt med distansen som tilbakelegges i denne hastigheten. Køen bygger seg opp videre bakover, og noen begynner å forsøke seg på forbikjøringer. Er dette en situasjon som fremmer trafikksikkerheten, selv om hastighetsnivået på kontrollstrekningen er redusert? Vi vet ikke, men vi har vanskelig for å tro det. Det er, så vidt vi har klart å bringe på det rene, heller ingen andre som vet noe eksakt om dette, for det er aldri blitt undersøkt hvordan trafikantenes atferd påvirkes av streknings-ATK. Det er bare endringen i fartsnivået som er blitt undersøkt.

Før streknings-ATK tas i bruk i stor stil, slik planene for de nærmeste årene legger opp til, burde også dette aspektet bli grundig undersøkt.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS