Du er her

  • Hjem
  • /
    2010
  • /
    Nr 5
  • /
    Tre gode sykkeltiltak – men de brukes ikke i Norge

Tre gode sykkeltiltak – men de brukes ikke i Norge

For kryss i byer har andre land gode erfaringer med tre sykkeltiltak som knapt nok benyttes i Norge. Artikkelfor­fatteren anbefaler at de blir tatt i bruk også her.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Foto: M. Sørensen
Artikkelforfatteren er Forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

AV MICHAEL W.J. SØRENSEN 

Midtstilt sykkelfelt og tilbaketrukket stopplinje for biler i krysset Kierschows gate – Kirkeveien i Oslo. Bildet viser et eksempel på at stopplinjen ikke brukes som tiltenkt av syklist. Samtidig burde bilenes stopplinje være trukket enda lengre tilbake.

 

I Nasjonal transportplan 2010–2019 er ett av målene at sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles. En avgjørende forutsetning for å oppnå dette er at infrastrukturen i større grad legges til rette for sykler. Det gjelder i særlig grad utformingen av bykryss. En gjennomgang av utenlandske studier viser at sykkelboks, til­baketrukket stopplinje for biler og farget opp­merking av sykkelfelt forbedrer forholdene for syklistene. Disse tiltakene bør derfor benyttes i større omfang i Norge enn tilfellet er i dag.

I fjor foretok vi (Sørensen, 2009) en gjen­nomgang av anbefalingene i 18 vegnormaler og 22 sykkelhåndbøker fra ni land med hen­syn til bruk og utforming av 12 sykkeltiltak i bykryss. Prosjektet ble gjennomført som en del av Statens vegvesens etatsprosjekt «Miljøvenn­lig bytransport». I 2010 ba Statens vegvesen Vegdirektoratet TØI om å foreta en oppfølgende gjennomgang der internasjonale effektstudier og erfaringer skulle samles inn, beskrives og vurderes for de seks mest relevante sykkeltilta­kene (Sørensen, 2010). Disse er:

- Tilbaketrukket stopplinje: Bilenes stopp­linje trekkes tilbake i forhold til syklistenes stopplinje.

- Sykkelboks: Oppmerket venteområde i krys­set, foran bilenes stopplinje.

- Farget og spesiell oppmerking: Oppmerking av sykkelfelt med farge, mønstrer eller symboler.

- Midtstilt sykkelfelt: Oppmerket sykkelfelt til venstre for høyresvingsfelt for biler.

- Venstrestilt sykkelfelt: Oppmerket felt mellom kjørefelt for kjøring rett frem og til venstre, og oppmerket sykkelfelt i selve krysset som muliggjør svingbevegelse i én etappe.

- Høyrestilt sykkelfelt: Oppmerket felt til høyre for høyresvingsfelt for biler eller kanalisering av eksisterende sykkelfelt.

Gjennomgangen omfatter effekt på sikker­het, trygghetsfølelse, fremkommelighet, atferd, regeletterlevelse og holdinger, og omfatter 57 studier fra syv land, se tabell 1.

Tabell 1. Sannsynlig effekt av seks oppmerkingstiltak i bykryss for syklister. + angir positiv effekt, 0 angir nøytral effekt og - angir negativ effekt.

 Vi vil her se nærmere på tre av tiltakene, de tre som det finnes gode erfaringer med i utlan­det og som er interessante for Norge:

Tilbaketrukket stopplinje
En metaanalyse av de beste ulykkesevalu­eringer viser at tilbaketrukket stopplinje gir en ikke signifikant reduksjon i sykkelulyk­ker på 19 %. En supplerende gjennomgang av studier som ikke er inkludert i metaanalysen viser også at tiltaket har positiv betydning for sykkelsikkerheten.

Det er bare funnet én studie som har under­søkt effekten på syklistenes trygghetsfølelse. Den konkluderer med at opplevd trygghet vil bli forbedret. Tiltaket ligner sykkelboks og vi vurderer derfor at det, i likhet med sykkelboks, vil ha positiv betydning for tryggheten.

Tiltaket kan forbedre fremkommeligheten for syklister og redusere bilistenes fremkomme­lighet. Begge virkninger er minimale.

Syklistenes atferd og regeletterlevelse er ikke undersøkt i noen studier. Én studie finner problemer knyttet til at bilistene overskrider stopplinjen. En annen studie finner at tilta­ket forbedrer samspillet mellom bilister og syklister.

Det er bare funnet én studie som har under­søkt syklistenes holdning til tiltaket. De angir at tiltaket (i en «pakke» med andre tiltak) er godt.

Sykkelboks
Det kan ikke dokumenteres at sykkelboks gir hverken signifikant flere eller færre sykkelulyk­ker. Sykkelboks ser derfor ikke ut til å medføre noen åpenbare trafikksikkerhetsproblemer. Hvis både bilister og syklister bruker sykkel­boksen som tiltenkt, finner flere studier at syk­kelboks sannsynligvis reduserer risikoen for sykkelulykker.

Sykkelboks gir generelt økt trygghetsfø­lelse blant syklister. Dette forklares med at mer av veiarealet reserveres til syklistene og at syklistene blir mer synlige for bilistene. Det gir imidlertid anledning til bekymring blant flere syklister at det er flere bilister som overskrider stopplinjen og står i sykkelboksen ved rødt lys.

Sykkelboks kan forbedre syklistenes frem­kommelighet, da de kan kjøre først ut i krysset og lettere foreta en såkalt «liten» venstresving der svingmanøveren gjennomføres i én etappe.

Det er meget ulike resultater med hensyn til syklistenes atferd. Én studie finner at under en fjerdedel av syklistene bruker sykkelboksen som tiltenkt, mens en annen studie finner at det i noen kryss er nesten alle ventende syklis­ter som står i sykkelboksen. Feil atferd forkla­res med manglende forståelse blant syklister for hvordan tiltaket skal brukes og problemer med at bilister ikke respekterer sykkelboksen og står i denne ved rødt lys.

Flertallet av de spurte syklister i ulike undersøkelser mener at sykkelboks er et godt sykkeltiltak.

Farget og spesiell oppmerking
En metaanalyse av de beste ulykkesevaluerin­ger viser at farget sykkelfelt i signalregulerte kryss gir en signifikant reduksjon i sykkelulyk­ker på 22 %, mens annen spesiell oppmerking i vikepliktregulerte kryss gir en ikke signifikant reduksjon i sykkelulykker på 5–16 %.

De gjennomgåtte studier finner også at tilta­ket gir økt trygghetsfølelse blant syklistene. Det henger sammen med at bilistene blir mer opp­merksomme på syklistene.

Slike oppmerkingstiltak medvirker til å få flere til å sykle «riktig» i sykkelfeltet i krys­set. Én studie finner også at farget oppmerking medvirker til lavere fart blant bilene når de skal krysse et sykkelfelt og at bilistene også blir flin­kere til å vike for syklister.

Noen studier finner imidlertid ingen posi­tive effekter på atferd. Én studie finner at bilis­tene ikke blir bedre til å vike for syklister, en annen finner at både bilister og syklister blir dårligere til å signalisere sine hensikter i form av mindre bruk av blinklys og «håndsignaler». En tredje studie viser at farget oppmerking sammen med supplerende skilting gjør både bilister og syklister mer forvirret omkring vikepliktsreglene.

De fleste spurte syklister mener at farget oppmerking medvirker til å forbedre forholdene for syklistene.

Tiltak som bør brukes mer
På bakgrunn av gjennomgangen av utenlandske studier anbefaler vi at sykkelboks, tilbaketrukket stopplinje og farget og spesiell oppmerking i større grad benyttes i Norge enn i dag, fordi tiltakene forbedrer forholdene for syklistene i bykryss.

For det første anbefales tiltakene i mange utenlandske sykkelhåndbøker. For det andre finnes det mange gode studier som bekrefter at tiltakene forbedrer forholdene for syklistene for de fleste analyseparametre. For det tredje er til­takene allerede beskrevet i den norske sykkel­håndboken, men benyttes likevel sjeldent.

For sykkelboks og tilbaketrukket stopplinje gjelder det i tillegg at de også forbedrer forhol­dene for forgjengere, da det blir større avstand mellom bilene og gangfeltene. Slike tiltak med positiv effekt for både syklister og fotgjengere bør få ekstra høy prioritet.

Gjennomgangen viser også at effekten av de tre tiltakene kan variere mye. En rekke forhold kan medvirke til at de får en maksimalt god effekt.

Et av disse forholdene gjelder løpende drift og vedlikehold, som er avgjørende for å oppnå en god effekt. Dette gjelder især ved farget oppmer­king, som hurtig kan bli slitt og mindre tydelig og derved miste sin opprinnelige gode effekt.

Et annet av disse forholdene dreier seg om at nye tiltak kan være vanskelig å forstå. Det innebærer at tiltakene ikke brukes som tiltenkt og derved får mindre god effekt. Flere studier anbefaler derfor at tiltakene følges opp med informasjon om hvordan de skal brukes riktig. Denne anbefalingen kan imidlertid drøftes, da veganlegg som utgangspunkt bør utformes slik at de er «selvforklarende» og kan brukes riktig uten «bruksanvisning». Det er i den sammen­heng avgjørende at tiltakene implementeres i et visst antall, slik at trafikantene venner seg til dem og lærer å bruke dem som tiltenkt. Noen tiltak, som især farget og spesiell oppmerking, vil dog miste sin positive effekt hvis de brukes for mye. Da vil de ikke lengre gi «ekstra» opp­merksomhet og aktpågivenhet.

Norske studier
Midtstilt sykkelfelt er ikke blant de tre tiltakene vi ovenfor har gitt nærmere omtale. Men også midtstilt sykkelfelt vil sannsynligvis forbedre forholdene for syklistene. Tiltaket er imidler­tid blitt mindre evaluert, og dokumentasjonen er derfor svakere. Dessuten er tiltaket anbefalt i færre utenlandske håndbøker. Under etats­prosjektet «Miljøvennlig bytransport» er TØI i øyeblikket i ferd med å evaluere bruken av midtstilt sykkelfelt i Oslo, og de foreløpige resultater tyder på at det har god effekt. De endelige resultater vil foreligge høsten 2010.

De to siste av de seks tiltakene, høyrestilt og venstrestilt sykkelfelt, er bare anbefalt i få uten­landske håndbøker og er i meget liten grad blitt evaluert. Det er derfor ikke mulig å dokumen­tere hvilken effekt disse tiltakene har for syklis­ter. Her bør man vente med å avgjøre om tilta­kene skal brukes i Norge til det finnes flere utenlandske erfaringer og evalueringer. Man kan ikke alltid vente på andre, og det bør der­for også overveies å iverksette forsøk og evalu­ering av tiltakene i Norge. Hvorfor skulle Norge ikke for en gangs skyld være forgangsland?

Referanser
Sørensen, M. (2009). Kryssløsninger i by – Interna­sjonale anbefalinger for å sikre miljøvennlig bytransport, TØI rapport 1004.

Sørensen, M. (2010). Oppmerkingstiltak for sykler i bykryss – Internasjonale erfaringer og effektstudier, TØI rapport 1068.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS