Tidenes største omlegging av føreropplæringen

Av Harald Aas

- Jeg oppfatter en bred enighet i samfunnet om at trafikksikkerheten blant de unge må styrkes.  Bedre opplæring er et viktig element i dette, sier  leder for trafikantseksjonen i Vegdirektoratet Sonja Sporstøl. Hun leder tidenes mest gjennomgripende revisjon av førerutdanningen.

Første trinn i omleggingen er allerede gjennomført: Fra første juli ble det innført krav om ”trafikalt grunnkurs” for alle som ønsker å erverve seg førerkort. Om alt går etter planen vil den nye ordningen med trinnvis opplæring  bli innført fra 1. januar 2005.

Bedre struktur
Føreropplæringen vil da bli atskillig mer strukturert enn i dag og bygge på den internasjonalt anerkjente GADGET-modellen. Denne sier at eleven må beherske ferdigheter på ett nivå før de kan gå videre til neste. For eksempel er det nødvendig at eleven har visse kjøretekniske ferdigheter før de lærer å takle mer kompliserte trafikksituasjoner.

Opplæringen vil bli delt inn i fire ulike trinn, eller moduler, hvorav trafikalt grunnkurs utgjør den første. Denne modulen kan ungdommene ta fra de er 15 år og er en forutsetning for at de skal kunne ta sertifikat for traktor eller starte øvelseskjøring med personbil. Kurset består av 16 timers teori og legger vekt på  hvordan trafikken fungerer, lover og regler samt innsikt i egne vurderinger og måter å handle på som kan ha betydning i trafikken.

Trinn to består av en modul som legger vekt på teknisk kjøreferdighet, trinn tre kopler denne tekniske ferdigheten i økende grad sammen med trafikkforståelse og evne til å takle kompliserte trafikksituasjoner og ulike føreforhold.  Trinn fire, den avsluttende opplæringen, vil inneholde både praktisk kjøretrening og holdningspåvirkende opplæring.  Eleven skal lære seg å forstå bilkjøringens risiko og egne grenser, slik at kjøremåter som kan skape ulykker unngås, heter det i dokumentet fra Vegdirektoratet som beskriver den nye føreropplæringen. Kjøreskolene får ansvar for å kontrollere at elevene behersker de ulike trinnene før de får fortsette. Elevene må altså i framtida gjennom fire evalueringer på kjøreskolen før de får gå opp til den endelige prøven. Evalueringen kan være en vurdering fra kjørelæreren, eller det kan være en mer formell prøve dersom  kjøreskolen ikke kjenner eleven. 

Med det nye opplegget vil antallet obligatoriske teoritimer bli 22 og antallet praktiske timer bak rattet bli 14.  Mens førerkort for personbil for en gjennomsnittselev i dag koster 15 000 – 20 000 kroner, er det forventet at den nye føreropplæringen vil bety ytterligere inntil 5000 kroner i utgifter. Grunnen til at gjennomsnittsprisen ikke stiger mer, er at de fleste kandidatene har langt flere timer ved kjøreskolene i dag enn det som er obligatorisk. For de andre førerkortklassene er det utarbeidet tilsvarende moduler der trafikalt grunnkurs alltid inngår som trinn én.

Den nye føreropplæringen er beskrevet i en rapporten ”Forslag til ny føreropplæring”. Under veis har det vært gjennomført et utall konsultasjoner med ulike organisasjoner og interessegrupper. Sporstøl presiserer imidlertid at ordningen ikke nødvendigvis kommer til å bli gjennomført nøyaktig slik som beskrevet i dokumentet. – Vi er nå i ferd med å utarbeide de endelige løsningene og selv om hovedtrekkene nok vil ligge fast vil det være behov for å gjøre nødvendige justeringer, sier Sonja Sporstøl.

Dette er strukturen i den nye opplæringen

Trinn 1: Trafikalt grunnkurs
Varighet er 16 timer. Kun teori.
Obligatorisk for alle som ønsker å ta sertifikat. Ungdom kan ta dette når de er fylt 15 år og gjennomført kurs er en forutsetning for å kunne ta traktorsertifikat eller starte øvelseskjøring med bil.

Hensikten med kurset er å gi elevene grunnleggende kunnskaper om trafikk før de begynner å øvelseskjøre, slik at de har et riktigere perspektiv på det å kjøre og et grunnlag som letter læringen senere.

Trinn 2: Kjøreteknisk trening
Opplæringen konsentreres om kjøreteknisk trening. Denne koples også til  trening i økonomisk og miljøvennlig trening.

Trinn 3: Trafikal trening
De grunnleggende tekniske kjøreferdighetene skal være tilfredstillende og kandidatene gis nye problemstillinger og  fokus flyttes gradvis til mer komplekse trafikksituasjoner. I  denne modulen inngår et 3 timers obligatorisk kurs på glattkjøringsbane, men med et annet innhold enn dagens kurs. Det skal legges mer vekt på demonstrasjoner for å øke respekten for glatt føre. Dagens trening i nødmanøvrering skal fjernes eller reduseres sterkt.

Trinn 4: Avsluttende opplæring
Inneholder blant annet  10 timer obligatorisk kjøring under vekslende veg- og trafikkforhold samt 5 timer obligatorisk teori. Det skal blant annet legges betydelig vekt på risikooppfatning og risikovurdering, innsikt i egne kunnskaper, ferdigheter, handlings- og vurderingstendenser som kan ha betydning for egen og andres helse og velferd.

Førerprøve: Teoretisk og praktisk prøve

Leif N. Olsen: En revolusjon

Det nye opplæringsforslaget er en revolusjon og det beste som har skjedd på lang tid, sier leder av Autorisete trafikkskolers landsforening (ATL).

Opplæringen får en bedre pedagogisk innfallsvinkel og man forlater ”industriprinsippet”  hvor alt er rettet inn mot å få elevene fram til selve førerprøven. Det nye opplegget vil også stille store krav til kjøreskolene med hyppige kontroller fra myndighetenes side. Dette ser vi positivt på, selv om noen kjøreskoler nok vil falle gjennom, tror Olsen. Han mener imidlertid det er stor motivasjon i bransjen for å høyne kvaliteten. Utdanningen av kjøreskolelærere utvides i høst fra ett til to 2 år og det er også utarbeidet et tilbud om ett års videreutdanning for dem som allerede er i bransjen. Dette er det betydelig interesse for, sier Olsen og tror omleggingen også på sikt kan føre til større skoler som i fremtiden til og med kan få eksamensrett slik at elevene kan ta selve førerkortet ved skolen.

- Kjøreskolene skal evaluere og klarere elevene etter hver modul. Ser du en fare for at enkelte kjøreskoler nå fristes til å holde elevene lengre enn nødvendig for å øke inntjeningen?

- Nei. I dag blir det heller sett på som et konkurransefortrinn å holde elevene så kort som mulig, med det resultat at de ikke når opplæringsmålene. Strykprosenten i Oslo er på hele 45 prosent, sier Leif N. Olsen.