Transportstatistikk: Privatbilen øker konkurransefortrinnet

Av Arne Rideng

^{TØI rapport 621/2002
1)} Målt ved gjennomsnittsbestand av biler som brukes til persontransport
²⁾ På fastlandet

Foreløpige tall fra nasjonal­regn­skapet viser at bruttonasjonalproduktet (BNP) og privat konsum i husholdningene steg med henholds­vis 1,0 og 3,7 prosent i 2002. Dette er en klart lavere vekst i BNP enn det vi har hatt i gjennomsnitt de siste fem år. Veksten i privat konsum ligger derimot litt høyere i 2002 enn gjennomsnittet for siste femårsperiode. Den årlige befolkningsveksten endrer seg lite fra år til år, og de seneste årene har den ligget på mellom 0,5 og 0,6 prosent. En kan likevel legge merke til at den yrkesaktive delen av befolkningen (18-66 år) økte med 0,9 prosent i 2002.

Kilde: Konsumprisindeksen, Statistisk sentralbyrå. 1998=100

2,3 millioner biler
Det var registrert 2 365 000 biler i Norge per 31/12 2002, en økning på om lag 30 000 biler fra året før. Av de registrerte bilene var det 1,9 millioner personbiler og nesten 260 000 varebiler. En betydelig andel av varebilene driver i hovedsak persontransport, det samme gjelder mange av de kombinerte bilene og minibussene. En har derfor beregnet at det ved inngangen til 2003 var to millioner biler som brukes til persontransport i Norge.   

Rekordstor bruktimport
Det ble førstegangsregistrert om lag 122 000 personbiler i 2002, en økning på vel 2 000 i forhold til året før. Tendensen mot færre nye biler og flere bruktimporterte fortsetter. I 2002 var 33 500 av de førstegangsregistrerte bilene bruktimporterte. 96 000 personbiler og 6 500 varebiler ble vraket mot pant i 2002. Ser en bort fra året 1996, da det var forhøyet vrakpant, er dette det høyeste antall siden vrakpantordningen ble innført i 1985. Gjennomsnittsalderen for personbilene var 10,2 år ved utgangen av 2002.

Vegtrafikken økte med tre prosent
Trafikken på vegene økte med 3,0 prosent i 2002, og dette er en litt høyere vekst enn gjennomsnittet for de siste fem år, som var 2,2 prosent pr. år. Trafikken med personbiler og motorsykler økte mer enn godstrafikken, mens trafikken med taxi gikk litt tilbake. Gjennomsnittlig kjørelengde for personbilene gikk opp fra 13 600 kilometer i 2001 til 13 900 kilometer i 2002. For 2002 har en forutsatt et gjennomsnittsbelegg i personbilene på 1,76 personer per kjøretøykilometer. Gjennomsnittlig turlengde for personbilene har gått opp fra 13,6 kilometer i 1998 til 14,1 kilometer i 2002.

Flere ulykker
Det var 8 790 registrerte trafikkulykker med personskade i 2002, en økning på om lag 550 ulykker fra året før. 12 544 personer ble skadet i disse ulykkene, ett tusen flere enn i 2001. Antall drepte i trafikken økte også fra 275 personer i 2001 til 310 personer i 2002. Men en må være oppmerksom på at tallet på drepte fra ett år til et annet vanligvis vil variere en del på grunn av at det ofte er et element av tilfeldighet hvorvidt en person blir drept eller hardt skadd i en trafikkulykke. Slik sett er oppgavene over antall ulykker og antall skadde som regel en bedre indikator for utviklingen innenfor trafikksikkerhet på vegene enn tallet på drepte.   

Jernbanetrafikken tilbake til 1997-nivå
Den kraftige veksten i jernbanetrafikken på 1990-tallet er de siste par årene blitt avløst av en betydelig nedgang i trafikken. I 2002 ble det foretatt 50,2 millioner reiser innenlands med tog, mot 55,4 millioner i rekordåret 2000. Nedgangen har vært størst på de lengre distanser, men også på lokaltogene er det blitt færre passasjerer de siste par årene. Gjennomsnittlig reiselengde med NSBs tog var 49 kilometer i 2002. 

Flytoget fraktet 4,0 millioner passasjerer til og fra Gardermoen i 2002, mot 4,1 millioner året før. Om lag 400 000 personer reiser med Flåmsbana hvert år.

Trikk og t-bane ned to prosent
Tallet på reiser med sporvei og forstadsbane i Oslo gikk ned to prosent i 2002. Gråkallbanen i Trondheim har hatt stabil trafikk de siste årene. I alt ble det foretatt 103 millioner reiser med trikk og forstadsbaner i 2002. Noe av nedgangen skyldes økt arbeidsløshet i Osloregionen.  

Flere reiser med ekspressbuss
Statistikken for buss de seneste årene har vært mangelfull og dårlig. SSB har nå utarbeidet nye tall basert på nye kilder, og resultatene viser at antall reiser med buss har økt med mellom en og to prosent pr. år i perioden 1997-2001. I 2002 sank busstrafikken på korte strekninger noe, mens ekspressbussene stort sett fikk flere passasjerer på sine ruter. Transportarbeidet med buss endret seg derfor lite fra 2001 til 2002.

Fortsatt nedgang i flytrafikken
Målt ved utført transportarbeid var det en nedgang i den innenlandske flytransporten i 2002 på 5,3 prosent. Trafikknedgangen var størst på de kortere relasjonene, der konkurransen fra bil, buss og eventuelt tog er størst. Som eksempel kan nevnes at Kjevik lufthavn hadde en nedgang i antall kommet og reist innenlands på 15 prosent i 2002. Av de større lufthavnene var det bare Torp ved Sandefjord som kunne vise til vekst i trafikken, men de fleste regionale lufthavnene i Sør-Norge hadde også flere passasjerer i 2002 enn året før. De fleste kortbanerutene i Nord-Norge hadde imidlertid trafikknedgang.      

Nedgang i godstransporten på fastlandet
Reviderte tall for godstransporten til sjøs viser en betydelig vekst i godstransport-arbeidet for denne transportformen de siste årene, selv om det gikk litt ned i 2002. Transportarbeidet på veg økte med 2,5 prosent i 2002, mens jernbanens transportarbeid sank med hele 13 prosent. Dette bidro til at det samlet sett ble en nedgang på en halv prosent i utført transportarbeide på fastlandet i 2002. Transportert godsmengde gikk ned med om lag en prosent.