CIENS – en spennende nyskapning i forsknings-Norge

Av Jan Vidar Haukeland

Mag. art. Jan Vidar Haukeland er leder for TØIs Avdeling for transportanalyser og regionale studier.

Det nye CIENS-bygget blir et solid tilskudd til bygningsmassen i Forskningsparken. Foto: Are Wormnes.

Det nye ”Forskningssenter for miljø og samfunn” i Forskningsparken i Oslo vil til daglig bli omtalt som CIENS  (uttales som ”science” på engelsk), et akronym etter senterets engelske betegnelse Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research). 14 000 m2 vil stå ferdig og være til disposisjon for de ca 600 personene som får sin arbeidsplass i det flotte nybygget.

CIENS er et formalisert samarbeid mellom syv frittstående, anvendte forskningsinstitusjoner og Universitetet i Oslo, UiO (se rammesak). Ideen bak hele CIENS-konseptet er å få til et tettere faglig samarbeid mellom de ulike forskningsinstitusjonene. Samlokaliseringen i et felles bygg vil kunne lette den faglige kontaktene mellom miljøene, og det felles fagprogrammet SACRE (se rammesak) skal være det instrumentet som sikrer at tverrgående faglige aktiviteter faktisk blir realisert. Bærebjelkene i den nye konstruksjonen er for det første tverrfaglig samarbeid mellom natur- og samfunnsfag og for det andre en tettere integrasjon mellom grunnforskning (les: UiO) og anvendt forskning (les: de anvendte forskningsinstituttene).

I det felles fagprogrammet, SACRE, er det fokusert på problemstillinger innen seks hovedtema: 1. Klimaendringer, 2. Bærekraftig atmosfære, 3. Integrert vassdrags- og kystsoneforvaltning, 4. Bærekraftig byutvikling, 5. Bærekraftig mobilitet og 6. Naturens produkter og tjenester. En eller flere av partnerne har spisskompetanse innen disse enkelttemaene, som likevel favner så vidt bredt at de fleste samarbeidspartnerne har faglig interesser knyttet til flere av temaene. Dette muliggjør at både kravene til høy forskningsmessig kvalitet og ønskene om faglig bredde og komplementaritet kan ivaretas.

De faglige visjonene
Natur- og samfunnsfag består av spesialiserte fagdisipliner, og det har tradisjonelt vært lite eller ingen faglig kontakt på tvers av de to hovedområdene. Det samme kan sies om grunnforskning og anvendt forskning, som - fordi de har ivaretatt forskjellige funksjoner - over tid har fått nokså ulik karakter. Vi opplever imidlertid i dag en reaksjon på at den faglige oppsplittingen og den skarpe arbeidsdelingen mellom natur- og samfunnsvitenskap i mange sammenhenger synes å ha gått for langt, og flere interesser ser nå et større behov for samarbeid og samordning eller syntetisering av mer eller mindre fragmenterte faglige virksomheter.

CIENS har hovedfokus på miljøutfordringene i vår tid. Etter mange år med spesialisert forskning på isolerte miljøproblemer, vokser det nå frem en erkjennelse av at miljøspørsmålene blir stadig mer sammensatte og krever helhetlige og tverrfaglige angrepsmåter. Det betyr at både samfunnsfaglige og naturvitenskapelige perspektiver må legges til grunn for å produsere den typen forskningsbasert kunnskap og forståelse som er nødvendig for å oppnå en bærekraftig utvikling.

CIENS tar i et 5-10 års perspektiv sikte på å bygge opp en forskerskole for å utdanne forskere med en grunnleggende tverrfaglig forståelse. Ambisjonen er også å frembringe innovativ kunnskap om miljø- og samfunnsforhold som kan gi et solid og relevant faglig grunnlag for bærekraftige politikkutforminger og beslutninger. Målsettingene er også å overføre forskningsbasert kunnskap til det internasjonale samfunnet og til utviklingslandene i særdeleshet.

Myndighetene ønsker å legge opp til en større grad av konsentrasjon i norsk forskning for å oppnå mer robuste forskningsenheter. I den siste Forskningsmeldingen, St.meld. nr. 20 (2004-2005), ble det f eks pekt på at den forventede økningen i basisbevilgningen til forskningsinstituttene burde ”anvendes til en strukturell tilpasning for å legge til rette for samarbeid innenfor større og mer konkurransekraftige enheter”, med direkte henvisning til ”det nye miljøforskningssenteret i Gaustadbekkdalen” (s 180). For øvrig er mange av signalene i Forskningsmeldingen direkte fulgt opp i utformingen av CIENS’ fagprogram SACRE, slik som f eks de høye faglige ambisjonene, vektleggingen av rekruttering og utdanning av talentfulle forskere, innovasjonsfokuseringen, ønsket om økt internasjonalt forskningssamarbeid, betydningen av kunnskapsoverføring og samarbeid med utviklingsland og betoningen av formidling til allmennheten. I fagprogrammets handlingsplan er det nedfelt hvorledes disse ambisjonene skal følges opp i praksis.

Nye muligheter åpner seg
For partnerne i CIENS åpner samlokaliseringen for muligheter til videre vekst og fornyelse. SACRE vil være en plattform som både stimulerer til og gir legitimitet til felles prosjektframstøt og ulike former for faglig samarbeid. Norges forskningsråd (NFR) har uttrykt stor interesse for etableringen av CIENS og har gitt økonomisk støtte til utarbeidingen av det felles fagprogrammet (ved siden av å avsette økonomiske ressurser til en del felles infrastruktur i senteret). Søknader med utgangspunkt i dette faglige rammeverket vil derfor trolig ha et konkurransefortrinn med tanke på gjennomslag i NFRs forskningsprogrammer.

SACRE vil dra faglige veksler på samlokaliseringen i Forskningsparken, nærheten til Universitetet i Oslo og de omfattende ressursene som CIENS-partnerne bringer inn i samarbeidet (faglig kompetanse, faglige nettverk, databaser, modeller etc). Mange av de fagmiljøene som i dag arbeider relativt isolert fra hverandre, vil lettere kunne utvikle felles faglige aktiviteter innenfor den nye konstellasjonen, og de vil kunne ha fordeler av hverandres faglige nettverk. Dermed vil de enkelte forskningsmiljøene styrke sine faglige posisjoner. Instituttene har allerede lagt ned store egne ressurser i prosjektet, men aktiv oppfølging og videre innsats er nødvendig i alle ledd for at man skal klare å hente ut det potensialet for faglig merverdi som ligger i hele denne satsingen.

Lokaliseringen i Forskningsparken vil naturligvis lette kontakten med landets største lære- og forskningsinstitusjon. Instituttene i CIENS vil dermed fremstå som mer attraktive samarbeidspartnere for UiO. I den EU-relaterte forskningen foregår det meste av aktivitetene innenfor universitetene rundt omkring i Europa, og en sterkere kobling til et universitet vil kunne gjøre de anvendte forskningsinstitusjonene mer attraktive for utenlandske partnere.

Instituttenes egenart bevares
Det er likevel ikke slik at samlokaliseringen og oppbyggingen av CIENS/SACRE fundamentalt vil endre situasjonen for forskningsmiljøene. Instituttene vil beholde sine navn og faglige aktivitetsområder, og de nye, felles fagaktivitetene vil i hovedsak dreie seg om miljørelaterte temaer, som for enkelte av instituttene ikke er dominerende fagområder.

De anvendte instituttene vil dessuten bestrebe seg på å ivareta sine tradisjonelle roller som sektorforskningsinstitutter, med fortsatt vektlegging av nær kontakt med oppdragsgivere og høy grad av relevans for planlegging og praktisk politikkutforming. For et forskningsinstitutt som TØI, som hovedsakelig leverer sine tjenester til den norske samferdselssektoren, vil disse funksjonene fortsatt ha meget høy prioritet. Samarbeidet i CIENS vil heller ikke på noen måte ekskludere det enkelte institutt fra å inngå i nære allianser med andre fagmiljøer i inn- og utland.

Partnere i CIENS er CICERO Senter for klimaforskning, Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, Norsk institutt for vannforskning NIVA, Transportøkonomisk institutt TØI, deler av Norsk institutt for luftforskning NILU, Norsk institutt for naturforskning NINA (Oslo-avdelingen), Meteorologisk institutt MI (Forskningsavdelingen) samt deler av Institutt for Geofag ved UiO. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er dessuten assosiert partner i CIENS. Ideen til CIENS ble unnfanget av spesialrådgiver og tidligere instituttsjef Haakon Thaulow (NIVA), og planleggingsperioden har vart siden 1999. CIENS har opprettet et eget Lederforum, der alle partnerne er representert på direktørnivå. Lederforum fungerer som øverste myndighetsorgan for CIENS, gjennomfører følgelig alle strategiske beslutninger knyttet til forskningssenteret og er ansvarlig for den administrative samordningen av felles funksjoner i det nye bygget, som nesten i sin helhet eies av interessentene. Et felles fagprogram, SACRE (akronym for Strategies and Actions for Common Research), er under ledelse av professor Trond Iversen (UiO) utarbeidet i fellesskap av interessentene, der visjoner, mål, strategier og konkrete handlingsplaner for felles faglige aktiviteter er nedfelt.

Referanser:
St.meld. nr. 20 Vilje til forskning (2004-2005).

CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn: Strategies and Actions for Common Research (SACRE). 2006.