Du er her

Er tiden moden for et nasjonalt transporttilsyn?

Jernbaneverket reiser i dette innlegget spørsmålet om tiden nå er moden for å samle de ulike tilsynene i ett transporttilsyn, med et overordnet ansvar for å se risiko og sikkerhetstiltak i sammenheng, til beste for samfunnet.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Det er bred enighet om at sikkerhetsnivået innenfor transportsektoren i Norge er høyt. Bedre risikoanalyser og gode rapporteringsrutiner har gitt arbeidet med sikkerhet viktige bidrag de siste årene. Teknologien er i kontinuerlig utvikling, samtidig som vi tilegner oss stadig mer kunnskap om hvilke faktorer som i sum kan føre til alvorlige ulykker. Samtidig er det etablert nye offentlige tilsyns - og kontrollorgan, som skal påse at bane og luftfartsaktørene følger eksisterende regelverk. Tanken bak dette er god, men måten vi har valgt å organisere disse institusjonene og deres arbeid, reiser noen sentrale spørsmål omkring mål og hensikt.

Nasjonal transportplan har i seg en kongstanke om "ett samferdselsrike" der suboptimale tiltak skal vike for en helhetlig og samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling av transportsektoren. Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og det tidligere Luftfartsverket, nå Avinor, har i fellesskap jobbet fram et dokument der det framtidige samferdsels-Norge er tegnet opp. I dette dokumentet har de ulike grenene innenfor samferdselssektoren forpliktet seg til å følge opp den såkalte nullvisjonen, det vil i korthet si at vi hver for oss og i fellesskap skal arbeide mot en framtid uten transportulykker. En ambisiøs, men riktig målsetting.

Spørsmålet er hvordan vi best jobber mot dette målet. Dels hviler dette på hvordan forvaltningene og de kommersielle aktørene selv organiserer og gjennomfører sitt sikkerhetsarbeid. Men nullvisjonen, og kravet om en helhetlig sikkerhetsstrategi som følger av denne, reiser også spørsmål ved etableringen av sektoriske tilsyn for å løse sammensatte problemer. Innenfor luftfarten har vi Luftfartstilsynet og innenfor skinnegående transport har vi Statens jernbanetilsyn. Innenfor vegtransporten har det så langt ikke blitt etablert et tilsyn. Kanskje et paradoks, i og med at det er på vegen de fleste ulykkene finner sted - også de som involverer jernbanen.

Når det gjelder utformingen av de ulike tilsynenes mandat, kan det reises spørsmål om kongstanken i Nasjonal transportplan er tilstrekkelig ivaretatt. Om Statens jernbanetilsyn sin hensikt og oppgaver står det at de skal "ivareta offentlighetens interesser i tilknytning til sikkerhetsspørsmål m.v. ved anlegg og drift av private og offentlige jernbaner, sporvei, tunnelbaner og forstadsbaner, til det beste for de reisende, banens personale og publikum i alminnelighet" og "føre tilsyn med at utøvere av jernbanevirksomhet oppfyller kravene i jernbaneloven eller forskrifter og bestemmelser gitt med hjemmel i denne loven". Et naturlig mandat for et jernbanetilsyn, men spørsmålet er om mandatet er i tråd med den overførbare hensikten til Nasjonal transportplan: Å gi samfunnet mest mulig sikker transport for pengene ( enten du reiser med toget, kjører bil eller tar fly).

Jernbanen er i dag i en situasjon der etterspørselen etter person- og godstrafikktjenester er større enn hva vår nåværende infrastruktur kan tilby. Derfor er det helt avgjørende at det blir iverksatt tiltak for å øke kapasiteten. Disse tiltakene skal planlegges og gjennomføres ved hjelp av de beste analyseverktøyene vi har for å kalkulere risiko for ulykker. Statistisk vil likevel en økning i antall reisende og mengden tog øke den teoretiske risikoen for ulykker på jernbanen. Men spørsmålet må da være om jernbanetiltakene fører til en reduksjon i antall ulykker på vegene som overgår risikoen for ulykker på jernbanen.

Faren er altså at tiltak som vil fremme bruk av jernbanen framfor transport av personer og gods på vegene blir stanset av suboptimale hensyn. Gode kollektivtiltak kan av sikkerhetsmessige hensyn bli så dyre at de ikke blir gjennomført. I teorien kan dette gi færre ulykker innenfor den enkelte sektor, men i praksis generere flere ulykker og høyere kostander for samfunnet totalt sett.

Jernbaneverket reiser derfor spørsmålet om tiden er moden for å samle de ulike tilsynene i ett transporttilsyn, med et overordnet ansvar for å se risiko og sikkerhetstiltak i sammenheng, til beste for samfunnet. Vi har allerede en havarikommisjon som skal gjennomføre uavhengige undersøkelser av ulykker og hendelser innenfor luftfart, jernbane og veg. I fremtiden kan vi kanskje se for oss en lignende modell på tilsynssiden. Et nasjonalt transporttilsyn bør også omfatte vegsektoren selv om Statens vegvesen ikke har det samme operative sikkerhetsansvaret som Jernbaneverket og Avinor. Bare slik kan vi oppnå en samlet risikovurdering og iverksette de tiltakene som i sum gir samfunnet de sikreste transportløsningene for pengene. Spørsmålene rundt denne type problemstillinger er mange og komplekse, men tilføres et nasjonalt transporttilsyn de nødvendige ressursene, kan vi komme et langt skritt videre i dette arbeidet. Gevinstene vil komme alle til gode - uavhengig hvilket transportmiddel vi bruker.

Sindre Ånonsen
Informasjonssjef i Jernbaneverket

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS