Du er her

Hvor farlig er egentlig promillekjøring?

Alle vet at det er farlig å kjøre med promille. Ytterst få gjør det, og promillekjøring er ikke sosialt akseptert i Norge. Så da har vi vel løst det problemet? Langt ifra.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

En gjennomgang av nyere studier om risiko ved promillekjøring som TØI har gjort på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon, viser at jo færre det er som kjører med promille, desto høyere risiko har den gruppen som gjør det.

Jo færre, desto verre

Ta en titt på figur 1. Den viser hvor mye risikoen for å bli drept som bilfører øker ved promillekjøring når promillen er over cirka 0,1 (som er nedre målegrense i de fleste undersøkelser). Vi ser at jo færre det er som kjører med promille – jo lavere andel av trafikken som utføres av promillekjørere – desto høyere er risikoen for å bli drept som promillekjører.

Tre av resultatene stammer fra Norge; ett av dem fra en vegkantundersøkelse i 2005–06 og to av dem fra en vegkantundersøkelse i 2008–09. Disse tre resultatene viser høyere risiko enn noen av de andre undersøkelsene i figur 1.

Figur 1

To mulige forklaringer

Flere har observert et slikt mønster, se for eksempel Gjerde mfl. (2014). Det er to mulige forklaringer på det. Den ene er rent metodisk. Risikoen er målt ved hjelp av oddsforholdet, se figur 3.

Figur 3

Oddsforholdet kan bli skjevt og overvurdere risikoen når det blir få promillekjørere. Nevneren i den øverste brøken (førere med promille i vegkantundersøkelse) blir da et lite tall, og beregnet risiko blir svært følsom for dette tallet. I de norske vegkantundersøkelsene hadde i størrelsesorden 30 førere promille.

Kurven som er vist i figur 1 kan også fremkomme som et resultat av publikasjonsskjevhet, det vil si en tendens til at undersøkelser som viser høy risiko lettere blir publisert enn undersøkelser som ikke viser dette.

Den andre mulige forklaringen på kurven i figur 1, er at promillekjørere blir en mer og mer ekstrem gruppe jo færre det er av dem. I et samfunn med lav toleranse for promillekjøring, som Norge, vil de fleste søke å unngå det tap av sosial status og respekt som det innebærer å bli tatt for promillekjøring. De aller fleste tar derfor ikke sjansen på å kjøre med promille i det hele tatt. De få som gjør det, bryr seg mindre om hva andre synes om det.

Sannsynligvis er kurven i figur 1 et resultat både av metodeproblemer i undersøkelsene og av en tendens til at promillekjørere i sterkere grad er sosiale avvikere i Norge enn i andre land, men vi kan dessverre ikke si hvor mye av kurven som skyldes metodeproblemer og hvor mye som er reelt.

Dyp usikkerhet

Dette skaper en dyp usikkerhet om hvor høy risikoen ved promillekjøring er. Risikoen avhenger selvsagt av promillenivået. Mange forsøk er gjort på å beregne en risikokurve som viser hvor mye risikoen øker når promillen øker. Kan man få bedre kunnskap ved å vekte sammen disse risikokurvene?

Svaret er dessverre nei. Risikokurvene ved promillekjøring er så ulike i ulike land at det ikke gir mening å slå dem sammen til en felles kurve. Det fremgår av eksemplet som er gitt i figur 2. Det viser risikoen for å bli drept ved ulike promillenivåer i Norge og Portugal. Tallene er hentet fra det omfattende DRUID-prosjektet (Hels mfl. 2011), der risikoen knyttet til alkohol- og narkotikapåvirket kjøring ble undersøkt i en rekke europeiske land.

Figur 2

I undersøkelsen ble promillen angitt med intervaller. Midtpunktet i disse er brukt (0,10 til 0,50 = 0,35; 0,50 til 0,80 = 0,65; 0,80 til 1,20 = 1,00; 1,20 eller mer = 1,80). Risikoen øker med promillen både i Norge og Portugal. Men ved den høyeste promillen er risikoen 15 ganger høyere i Norge enn i Portugal.

Det er selvsagt fullt mulig å beregne en «gjennomsnittskurve» basert på disse to kurvene. Men det gir lite mening. En slik kurve vil systematisk vise for lav risiko for Norge og for høy risiko for Portugal.

Vanskelig å få bedre kunnskap

Veien til mer generell kunnskap om risikoen ved promillekjøring er ikke lett. Vanligvis er det relativt uproblematisk å slå sammen resultater fra undersøkelser som er gjort i ulike land. Vi vet at å bygge om kryss til rundkjøringer reduserer antall personskadeulykker både i Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Australia, USA, og så videre, og så videre. Nedsettelse av fartsgrensen fører til lavere fart og færre ulykker overalt i verden. Virkningene er selvsagt ikke nøyaktig de samme overalt, men de går i samme retning og er av samme størrelse. Da kan vi etablere generelle sammenhenger.

Risikoen ved promillekjøring er en helt annen historie og viser at kunnskapen må etableres i det enkelte land og stort sett ikke kan overføres fra ett land til et annet. Det er krevende, for vegkantundersøkelser er dyrt, og man påtreffer ikke så mange promillekjørere i slike undersøkelser. Dermed blir ethvert anslag på risiko meget usikkert. Hvis det i tillegg er noe hold i hypotesen om at promillekjørere er sosiale avvikere, blir det omtrent umulig å si hvor mye av deres høye risiko som skyldes promillen og hvor mye som skyldes andre særtrekk ved denne gruppen. 

Referanser
Gjerde, H., Bogstrand, S. T., Lillsunde, P. 2014. Commentary: Why is the odds ratio for involvement in serious road traffic accident among drunk drivers in Norway and Finland higher than in other countries? Traffic Injury Prevention, 15, 1–5.

Hels, T., Bernhoft, I. M., Lyckegaard, A., Houwing, S., Hagenzieker, M., Ugent, S-A., Isalberti, C., Van der Linden, T., Verstraete. A. 2011. Risk of injury by driving with alcohol and other drugs. DRUID Deliverable D2.3.5. Copenhagen, DTU Transport.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS