Du er her

  • Hjem
  • /
    2012
  • /
    Nr 6
  • /
    Hvor farlige er medikamenter og narkotika i trafikken?

Nærblikk

Hvor farlige er medikamenter og narkotika i trafikken?

Det er mulig å oppnå en sikkerhetsgevinst ved å redusere omfanget av kjøring under påvirkning av medikamenter eller narkotika. Men gevinsten er mye mindre enn den man kan oppnå ved å eliminere promillekjøring.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Rune Elvik er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

AV RUNE ELVIK

I Norge kan antall dødsulykker reduseres med 5,8 prosent og antall personskadeulykker med 3,5 pro­sent dersom ingen kjører under påvirkning av medikamenter eller narkotika, ifølge beregninger Rune Elvik refererer til. Illustrasjonsfoto: Illustrasjon: jean-louis bouzou/ScandinavianStockPhoto.

Vegtrafikklovens bestemmelser om kjøring under påvirkning av «annet berusende eller bedøvende middel» (enn alkohol) ble tidligere i år skjerpet. Nulltoleranse er innført. Men hvor farlige er ulike medikamenter og nar­kotiske stoffer i trafikken?

En fersk undersøkelse tyder på at medika­menter og narkotika er for­bundet med en nokså beskje­den økning av ulykkesrisikoen. Det er nesten så man er fristet til å si: Bare la dem kjøre, de utgjør ingen stor risiko.

Norge innførte tidligere i år faste grenser for når en fører skal regnes som påvirket av medikamen­ter eller narkotika. Grensene er satt slik at de, så langt det er mulig, skal tilsvare samme påvirkningsgrad som en promille på 0,2. I lovforslaget sies det at grensene er uttrykk for en nulltoleranse for kjøring under påvirkning av medikamenter eller narkotika.

Alle vet at alkohol­påvirkning øker ulyk­kesrisikoen kraftig. Jo høyere promille, desto høyere ulyk­kesrisiko. Vi vet mye mindre om hvordan påvirkning av medi­kamenter eller narkotika påvirker ulykkesrisikoen. TØI har gjennomgått og oppsum­mert resultater av 66 studier av sammenhengen mellom bruk av medikamenter eller narkotika og ulykkesrisiko i trafikken (Elvik 2012).

De best undersøkte stoffene er benzodiazepiner (en samlebetegnelse på ulike bero­ligende midler, herunder nervemedisin) og cannabis (hasj, marihuana). For andre medi­kamenter eller narkotiske stoffer finnes langt færre undersøkelser. Det var mulig å beregne sammenhengen mellom bruk av 11 ulike stoffer og ulykkesrisiko. Figur 1 viser resultatene.

Figur 1. Økning i ulykkesrisiko knyttet til bruk av ulike medikamenter eller narkotiske stoffer.

Økningen i ulykkesrisiko er i figur 1 angitt som oddsforhold. Det kan man tolke som pro­sentvis økning i ulykkesrisiko. Tallet 1,06 for smertestillende legemidler betyr at ulykkesrisi­koen øker med 6 prosent. 2,0 betyr at ulykkes­risikoen fordobles. Figuren viser at økningen i ulykkesrisiko i de fleste tilfeller er beskjeden. Amfetamin er det eneste stoffet der risikoen for personskadeulykker øker betydelig. For de andre stoffene ligger økningen i risiko for per­sonskadeulykker på om lag 10–90 prosent. En slik økning i risiko er ikke større enn den man utsetter seg for ved å kjøre i mørke, i krappe kurver eller på glatt føre.

Før man trekker for drastiske slutninger, er det grunn til å spørre om forskningen om hvordan bruk av medikamenter eller narkotika påvirker ulykkesrisikoen, er til å stole på. Dess­verre er ikke all denne forskningen av så veldig god kvalitet, så en viss skepsis er på sin plass.

Hva er de viktigste feilkildene?

For det første opplyser ikke alle undersø­kelser om medikamenter eller narkotika ble brukt under eller like før kjøring, eventuelt hvor stor dose man tok. I mange tilfeller vet vi derfor ikke om førerne faktisk var påvir­ket av stoffene under kjøring. Hvis de ikke var det, er det ikke så merkelig at risikoen ikke øker noe særlig. På den annen side viser ikke studier der man i laboratorieanalyser har fastslått hvilke stoffer føreren hadde inn­tatt, en vesentlig større økning i risiko enn studier med dårligere data om bruken av de ulike stoffene.

For det andre har få studier kontrollert særlig godt for andre forhold som påvirker ulykkesri­sikoen enn bruk av medikamenter eller narkotika. Det er en ten­dens, riktignok ikke helt konsekvent, til at relativt godt kontrollerte stu­dier viser mindre økning i ulykkesrisiko enn relativt dårlig kontrollerte studier.

For det tredje er det for noen stof­fer grunn til å tro at det foreligger publi­kasjonsskjevhet. Med det menes at undersø­kelser som gir resultater det er vanskelig å tolke, for eksempel viser at risikoen er lavere når man bruker et stoff enn når man ikke gjør det, sjeldnere blir publisert enn undersøkelser som gir de resultater man ventet på forhånd. Publikasjonsskjevhet vil mest sannsynlig med­føre at risikoen overvurderes.

For det fjerde er det vanlig at flere stoffer brukes samti­dig. Da blir det umulig å si hva hvert av stoffene bidrar med til å øke ulykkesrisikoen. Ikke alle resultater har der­for latt seg tilordne ett bestemt medikament eller narkotisk stoff.

En vegkantundersøkelse i Norge i 2005–2006 gir opplysninger om hvor mye av trafikken som utføres av førere som har inntatt ulike medikamenter eller narkotiske stoffer. Ved å kombinere disse opplysningene med risikotal­lene i figur 1, kan man beregne hvor stor nedgang i antallet dødsulykker og personskadeulykker vi kan oppnå i Norge dersom ingen kjører under påvirkning av medikamenter eller narkotika.

Beregningene viser at antall dødsulykker kan reduseres med 5,8 prosent og antall per­sonskadeulykker med 3,5 prosent dersom ingen kjører under påvirkning av medikamenter eller narkotika.

Det er følgelig mulig å oppnå en sikkerhets­gevinst ved å redusere omfanget av kjøring under påvirkning av medikamenter eller narko­tika. Denne gevinsten er likevel mye mindre enn den man kan oppnå ved å eliminere pro­millekjøring. Da kan antall drepte reduseres med 15–20 prosent.

Kilde

Elvik, R. Risk of road accident associated with the use of drugs: A systematic review and meta-analysis of evidence from epidemiological studies. Acci­dent Analysis and Prevention, 2012 (doi/10.1016/j. aap.2012.06.017).

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS