AV ARE WORMNES

Bekkestua i Bærum ble igjen knyttet til hovedstadens banesystem denne måneden. Allerede fra åpningsdagen 15. august fikk de reisende slippe unna med Oslo-takst om de valgte banen og ikke buss. De som fortsatt velger buss til Oslo fra Bekkestua, må vente på billigere reise til Ruter iverksetter den store takst- og soneomleggingen i oktober.

Dette er en liten, men viktig håndsrekning til dem som helst vil reise kollektivt med bane, men som måtte forlate Kolsåsbanen da den ble stengt i 2006 for å bli gjenoppbygget som fullverdig T-bane.

Nå sammenfaller åpningen av banen til Bekkestua nesten med tidenes mest omfattende takst- og soneomlegging i Oslo og Akershus – som har latt vente på seg altfor lenge. Men 1. oktober er den en realitet. Da vil mange flere få nyte godt av Oslos enhetstakst, blant andre de på Fornebu og Bekkestua, og etter hvert også de som velger den nye banen helt fra Kolsås når den ifølge planen når frem dit i 2014.

Med den forestående soneomleggingen har Kollektiv-Oslo vokst, og antallet soner innenfor Ruter-systemet, tidligere Oslo Sporveier og Stor- Oslo Lokaltrafikk, er redusert fra 88 til 8, men ingen skal måtte betale for mer enn 5 soner i det nye systemet. I dag er det 10 soner som bestemmer maksprisen. Dette er ikke noe mindre enn en revolusjon for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus! I nasjonal sammenheng er denne omleggingen unik. Vi lurer på konsekvensene.

For de aller fleste kollektivbrukerne blir reisen billigere, for dem som får flytte fra Akershus- til Oslo-takst blir det mye billigere. Det vil garantert føre til en kraftig tilstrømning til busser og baner. Potensialet for overgang fra bil- til kollektivtransport er stort i Akershus, mindre i Oslo. Men har Ruter-systemet sørget for tilstrekkelig kapasitet? Vil alle de som nå vil prøve seg som buss-eller banebrukere like det de blir tilbudt?

Oslo-området befinner seg i en trafikal unntakstilstand. Til tross for gigantiske tiltakspakker for veier og kollektivtrafikk i form av Oslo-pakkene 1, 2 og nå 3, vokser behovet for vei- og transportkapasitet fortere enn utbyggingen av tilbudene klarer å henge med. Det er bare nødt til å ende i kaos hvis ikke dramatiske ting blir gjort. Et attraktivt, kapasitetssterkt og pålitelig kollektivtransportsystem må være på plass før man kan påføre bilistene mer tvang og problemer.

Ett viktig bidrag i denne sammenhengen vil være å holde det som loves. Aftenposten og Asker og Bærums Budstikke har fortalt om det før, og Samferdsel får også nå bekreftet fra assisterende fylkesdirektør Thomas Tvedt i Akershus fylkeskommune, at hele T-banenettet, inkludert Kolsås, skal ligge i takstsone 1, det vil si Oslo-takst. Men det gjelder bare banen, ikke bussen. Tvedt understreker at det er et ønske og et mål å få flest mulig til å bruke banen.

Dette lyder som musikk i våre ører. Oslo og Akershus har i generasjoner kranglet om hvem som skal betale hvor mye av kollektivregningen. De reisende har måttet leve med et billett- og takstsystem som har vært dyrt, upraktisk og ubegripelig. Det elektroniske Flexus-prosjektet skulle gjøre det enklere å reise kollektivt i Oslo-området, men det ble for vanskelig, og Flexus endte i grøften etter at mangfoldige hundre millioner kroner var skuslet bort. NSB kom med sitt eget kort, og deretter Ruter med sitt Reisekort – men de forsikrer at begge kortene kan brukes om hverandre i Oslo og Akershus.

Da Stor-Oslo Lokaltrafikk og Oslo Sporveier ble slått sammen til Ruter i 2008, var et av de viktigste målene å få en effektiv, handlingskraftig organisasjon som ville være i stand til å samordne rute- og takstsystemene i Oslo og Akershus. Nå ser vi ett konkret og meget viktig resultat. 88 soner blir til 8, de aller fleste reisende får en enklere og billigere opplevelse. Og T-banen får noen steder en prisfordel fremfor buss.

Vi ser at det kan bli en utfordring å forklare de reisende hvorfor billetten med bane kan koste nesten det halve av hva den koster med buss. Men så lenge situasjonen er som den er på Oslo-veiene, er dette et grep som kan vise seg å være effektivt. Det må være ønskelig å få flest mulig over på skinner. Selv om det koster litt. Det vil også kunne gjøre livet noe lettere for dem som fortsatt må klare seg med bussen.