Du er her

  • Hjem
  • /
    2010
  • /
    Nr 6
  • /
    Mange forklaringer på dødsulykker med vogntog

Mange forklaringer på dødsulykker med vogntog

Vogntog er utløsende part i kun en tredjedel av dødsulykkene de er invol­vert i. For høy fart, uoppmerksomhet, feilhandlinger, sovning, tidspress og vogntogets blindsone er de viktige risi­kofaktorer i ulykker der vogntoget er utløsende part.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Illustrasjonsfoto: Olaru Radian-Alexandru/ScandinavianStockPhoto
Artikkelforfatterne er forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

AV TERJE ASSUM OG
MICHAEL W.J. SØRENSEN

Staten vegvesens fem regionale ulykkesana­lysegrupper (UAG) har siden 2005 foretatt dybdestudier av alle dødsulykker i vegtrafikken. Hensikten er å bedre kunnskapen om dødsulyk­kene. I årene 2005-2008 har UAG rapportert 130 dødsulykker med vogntog innblandet. Med vogntog menes lastebiler med tilhenger og med tillatt totalvekt på over 3,5 tonn.

Vogntog er sjeldnere innblandet i ulykker enn andre kjøretøy når det tas hensyn til kjøre­lengde. Men når ulykkene skjer, er de vanligvis meget alvorlige på grunn av høy vekt og stor masseforskjell mellom vogntog og motpart. Statens vegvesen har derfor bedt Transportøko­nomisk institutt (TØI) foreta en samlet temaanalyse av de 130 dødsulykkene med vogntog. 135 vogntog var involvert i de 130 ulykkene. (Assum og Sørensen, 2010).

Vogntog er sjeldent utløsende part
Ulykkene er inndelt i tre kategorier: 1) selv­valgt handling, 2) vogntog er utløsende part og 3) vogntog er ikke utløsende part. Se tabell 1.

Tabell 1. Utløsende part fordelt etter ulykkestype i 130 ulykker med 135 vogntog.

UAG vurderer at 15 av de 130 ulykkene høyst sannsynlig var selvvalgt handling. Selv­mord i trafikken regnes ikke som trafikkulykke, og disse 15 ulykkene inngikk derfor ikke i analysen.

I de resterende 115 dødsulykkene var 120 vogntog involvert. Blant disse 120 vogntogene var 39 vogntog utløsende part. Motparten var utløsende part i 76 tilfeller, og i tillegg kommer fem tilfeller der det er uklart om det er vogntog eller motpart som er utløsende part. Disse fem er inkludert i analyse for både vogntog og motpart.

I møteulykker var vogntog den utløsende part i 16 av 80 tilfeller, og i to av de 80 tilfel­lene var det uklart hvem som var den utløsende part. I de resterende 62 tilfeller var motparten den utløsende part. Møteulykker er den klart hyppigste ulykkestypen blant dødsulykker med vogntog, men i de fleste tilfeller er vogntoget ikke den utløsende part.

I 44 ulykker der vogntog var eller kanskje var utløsende part, var det 15 eneulykker og 29 flerpartsulykker. Blant sistnevnte var det 18 møteulykker.

UAG har påpekt 194 risikofaktorer i de 44 ulykkene. Av risikofaktorer knyttet til føreren, ble fart angitt i 28 ulykker. Uoppmerksom­het, tretthet og manglende beltebruk ble hver angitt i 7-9 ulykker. De hyppigste risikofakto­rene knyttet til selve kjøretøyet var last, dårlige bremser, blindsone og dekk.

De hyppigste risikofaktorene ved vegen var faste gjenstander nær vegen, vegdekke, høy asfaltkant og glatt føre. Manglende midtrekk­verk ble angitt ofte. Ved 12 av de 44 ulykkes­stedene var det tidligere skjedd mange ulykker.

15 eneulykker
Når det gjelder de i alt 15 eneulykkene, har UAG beskrevet 36 risikofaktorer for fører av vogntog.

For høy fart etter forholdene forekom i 14 av 15 ulykker. I fire tilfeller ble det funnet brudd på kjøre- og hviletidsreglene. For lang arbeidstid og for lite hvile kan medføre tretthet og soving. Dette var risikofaktor i fem av ulykkene. Rus­middel eller medisin ble angitt i bare to ulykker. I seks ulykker brukte ikke vogntogfører bilbelte. Tre vogntogførere var uerfarne som lastebilsjåfør eller med den gjeldende lasttype. I fire ulykker var sjåføren ukjent på ulykkesstedet.

12 av de 15 vogntogene i eneulykker var trekkvogn med semitrailer. Trekkvogn med semi­trailer ser ut til å være overrepresentert i eneulyk­kene. Det ble registret 22 risikofaktorer eller feil ved de 15 vogntogene. I åtte tilfeller var lastens høye tyngdepunkt en medvirkende ulykkesfak­tor, og i fem tilfelle var ikke lasten korrekt sikret. Kombinasjonen av høyt og forskjøvet tyngde­punkt av last, kurve og høy fart ser ut til å ha vært utslagsgivende for at ulykken skjedde. Dår­lige bremser var ulykkesfaktor i fire eneulykker.

12 eneulykker var velting i kurve. I to ulyk­ker ble det kjørt utenfor asfaltkant i et kryss og i en kurve, og én ulykke var utforkjøring på rett strekning. Sideterreng var skadefaktor i omtrent halvparten av eneulykkene. Vegdek­ket var medvirkende i fire ulykker. Det hadde inntruffet opptil åtte tidligere ulykker på de 15 ulykkesstedene.

18 møteulykker
UAG har oppgitt 36 risikofaktorer for de 18 møteulykkene hvor vogntog var utløsende part. Den hyppigste risikofaktoren knyttet til føreren var for høy fart etter forholdene, i 11 ulykker. Kraftig eller feil bremsing ble nevnt i fire ulyk­ker. Dette henger ofte sammen med for høy fart og uoppmerksomhet. Uoppmerksomhet ble angitt i fire tilfeller. Tidspress, brudd på kjøre- og hviletid og tretthet ble angitt som ulykkes­faktor i tre ulykker. Sykdom eller illebefinnende ble angitt som ulykkesfaktor i ett tilfelle.

18 risikofaktorer knyttet til vogntoget er nevnt av UAG. De hyppigste var feil ved brem­ser eller dekk, 10 tilfeller.

Glatt føre var sammen med overraskende vegforløp, kurver og nedoverbakke de hyp­pigste risikofaktorer relatert til veg. I tre tilfel­ler var vogntoget kommet utenfor kjørebanen hvor det var høy asfaltkant. Ingen møteulyk­ker ville ha skjedd, eller ulykken ville i hvert fall ikke ha blitt en møteulykke, hvis det hadde vært midtrekkverk. På to strekninger var det tidligere registret henholdsvis 21 og 18 ulykker.

11 øvrige ulykker
De siste 11 ulykker der vogntoget er utløsende part, fordeler seg på fem ulykker i samme ret­ning (inklusive påkjøring bakfra) og seks ulyk­ker med myke trafikanter.

For høy fart, uoppmerksomhet og for kort avstand til motpart var risikofaktorer relatert til fører av vogntog i ulykkene i samme retning. Ved tre ulykker mellom kjøretøy i samme ret­ning ble blindsone nevnt. Smal veg var eneste vegrelaterte risikofaktor for de fem ulykkene. På to steder var det tidligere registrert fem ulykker, på ett sted fire ulykker.

Vogntog var utløsende eller kanskje utlø­sende part i fire fotgjengerulykker og to syk­kelulykker. Uoppmerksomhet ble angitt som risikofaktor i to av disse ulykkene, og feil plas­sering i kryss ble angitt som risikofaktor i to ulykker. Blindsone og ekstraordinært dårlig utsyn fra frontrute ble angitt som risikofaktor seks ganger.

Motparten er ofte utløsende part
Motparten var utløsende part i 76 tilfeller og kanskje utløsende part i fem tilfeller, til sammen 81 tilfeller. 79 % av disse ulykkene var møteulykker. Kryssulykker og ulykker med myke trafikanter utgjorde hver ca. 7 %.

Det er 64 ulykker hvor motparten kom over i motgående kjørefelt. I 58 av disse har UAG forklart hvorfor ulykkene skjedde. Soving er angitt i 28 tilfeller, distraksjon/manglende opp­merksomhet i 26 tilfeller, mens illebefinnende eller sykdom og høy fart begge forekommer 12 ganger. Ruset motpart forekommer i seks tilfel­ler, feil på kjøretøy forekommer ni ganger og glatt føre seks ganger. Risikofaktorene er ikke gjensidig utelukkende.

Det viktigste funnet for vogntogenes mot­part som utløsende part, er at det ikke var én enkelt, men flere faktorer som fikk motparten over i feil kjørefelt.

14 hypoteser undersøkt
På bakgrunn av en litteraturstudie av 37 ulike primært nordiske studier av vogntogulykker, er 87 ulike risikofaktorer relatert til trafikant, kjø­retøy, vegen og situasjon blitt identifisert.

De viktigste risikofaktorer og temaer er valgt ut, og på denne bakgrunn er 14 hypoteser formulert om hvorfor ulykkene skjer eller blir alvorlige. Tabell 2 angir overskriften for disse hypoteser.

Tabell 2. Støtte til 14 hypoteser om dødsulykker med vogntog basert på analyse av 130 ulykker med vogn­tog. ü angir at hypotesen til en viss grad får støtte, ÷ angir at hypotesen ikke får støtte, parentes angir at hypotesen bare delvis får eller ikke får støtte og 0 angir at det ikke er aktuelt eller undersøkt for den pågjel­dende part.

UAG-materialet gir støtte for at for høy fart, feilhandling, sovning eller tretthet, tidspress, uoppmerksomhet, feil sikring av last, høyt tyngdepunkt av last, feil ved kjøretøy, blind­sone, kjøretøytype og vegrelaterte faktorer er risikofaktorer i ulykker hvor vogntog har vært utløsende part.

Materialet gir ikke støtte for at rus, man­glende erfaring, alder eller overlast er risikofak­tor for noen av ulykkestypene. Det er umulig å undersøke om en kombinasjon av stor trafikk­mengde og smale veger er en risikofaktor for vogntog.

For motparten støttes hypotesene om at høy fart, sovning og uoppmerksomhet er viktige risikofaktorer i møteulykker. Det blir også del­vis støttet at ruspåvirket kjøring, feilhandlinger, feil ved kjøretøy og kanskje illebefinnende kan forklare hvorfor motparten kommer over i feil kjørefelt.

Referanser
Assum, Terje og Sørensen, Michael W. J. (2010). 130 dødsulykker med vogntog – Gjennomgang av dødsu­lykker i 2005-2008 gransket av States vegvesens ulyk­kesanalysegrupper, TØI- rapport 1061/2010.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS