Sykle mer? Ja, ifølge et offentlig budskap, repetert og repetert gjennom mange år, skal vi helst sykle mer (foruten at vi skal gå mer og reise mer kollektivt og sende mer gods med skip og bane fremfor langs landeveien). Og mange mennesker sykler, mange av dem med åpenbar iver og entusiasme.

Det er bra. For det skal godt gjøres å argumentere mot ekspertise som sier at sykling er bra for folkehelsen, bra for lokalmiljø og klima. Dermed kan det sees som beklagelig at det ikke sykles mer her i landet.

At det helst skal sykles mer ble nok en gang poengtert da tre sentrale aktører – Jernbaneverket, Ruter og Statens vegvesen – denne måneden presenterte tanker om hvordan transportsystemet i hovedstadsområdet kanskje bør utvikles i tiårene frem til 2060, i lys av en antatt sterkt voksende befolkning. To nye jernbanetunneler, en ny metrotunnel, to nye trikkelinjer, nye knutepunkter, nye restriktive tiltak mot bilkjøring og, altså, god tilrettelegging for sykling – dette var blant hovedelementene.

Det finnes utvilsomt mange blant oss, hvorav noen med gode minner fra tidligere sykling, som tenker at jeg skulle gjerne sykle, jeg også, men, nei, jeg gjør det ikke, for det å sykle fremstår som mer skremmende enn fristende.

Ta gater og veier i Oslo som et eksempel: Det sykles mellom trikkeskinner og på smale asfaltfelt mellom trikkeskinner og fortauskanter; det sykles mellom hull i gatelegemet; det sykles på sykkelstier – der slike finnes – som ikke er ryddet for snø og slaps om vinteren; det sykles mellom fotgjengere på fortauene; sykler parkert i det offentlige rom blir ramponert og stjålet …

Dette er Oslo – ikke København, ikke Amsterdam. Det er lett å forstå at langt fra alle i Oslo tar sykkelen i bruk, for eksempel til og fra jobben.

Unge mennesker med kjapp reaksjonsevne lar seg ikke i samme grad som middelaldrende og eldre skremme av ubehag og farer knyttet til sykling. Men noe av det politikere og andre bør ha i bakhodet når de maner til mer sykling, er at middelaldrendes og eldres andeler av befolkningen vokser, hvilket taler for at sykkelforholdene bør legges til rette også for dem – for å friste dem til å melde seg inn så det monner i syklistenes rekker.

I Oslo og andre steder i landet finnes det ikke bare behov for flere og mer sammenhengende og godt beskyttede sykkelstier, men også et definitivt behov for løpende vedlikehold av sykkelstiene – inklusive god vinterrydding, iallfall så lenge det offentlige budskapet går på at det skal sykles også om vinteren.

Sykle mer … Gjennom flere tiår er det fra politisk hold i Oslo og andre steder i landet blitt levert planer for og løfter om bedre tilrettelagte forhold for syklister – uten at publikum i ettertid har fått mer enn brøkdeler av hva de var blitt forespeilet.

Nå står en ny giv for sykkelsatsing på timeplanen i Oslo, som redegjort for i dette bladets kronikk på midtsidene. Det er lov til å håpe at denne given, i motsetning til så mange tidligere sykkelsatsinger rundt om i landet, vil bære frukter så det monner. Vi er neppe alene om å ønske dem lykke til – de folkene som skal drive frem den nye given.

Minileder:

Enda en tunnelbrann til ettertanke

Igjen er nordmenn blitt oppskremt av en dramatisk brann i en veitunnel – den i Gudvangatunnelen i sommer. Ikke minst for politikere og andre som sørget for at byggingen av det store og tunnelbaserte veiprosjektet Ryfast i Rogaland ble igangsatt (ref. Samferdsel nr. 6/2013), bør enhver ny veitunnelbrann være til ettertanke …

samferdsel@toi.no