Du er her

3?&3! - 3 spørsmål & 3 svar

Plagsomme trikkeskinner

Slik foregår det
Spørsmål og svar pr. e-post.
Den spurte tilbys å bruke opptil tre ganger så stor plass som spørreren, og blir ikke fulgt opp med avklarende spørsmål.

Aktører denne gangen
Den som svarer:

Cato Hellesjø konsernsjef i Kollektivtransportproduksjon AS (KTP)

Den som spør:
Flemming Dahl, Samferdsel

Fakta
Trikkeskinnene i Oslo ligger under konsernet Kollektivtransportproduksjons ansvarsområde. Det mangslungne konsernet, etablert for fem år siden, er eiet av Oslo kommune og har via mange undervirksomheter ansvar for mye mer enn trikkeskinner – eksempelvis for driften av trikkene og T-banen samt mange av bussene i Oslo.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Cato Hellesjø

1. Samferdsel. Store deler av trikkeskinnegangen – skinnene selv samt veibelegget mellom og i ytterkant – er opplest og vedtatt å være av… la oss si dårlig kvalitet. Ser du noen grunn til å tro at kvaliteten vil være definitivt bedre om fem år?

1. Hellesjø. Det er full enighet om at årsaken til dagens kvalitet er tidligere års forsømmelse, og det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på trikkenettet, så vel som på T-banenettet. Det er enighet om behovet for å prioritere vedlikehold i årene som kommer, og det er grunn til å både håpe og tro at kvaliteten blir bedre i de kommende år.

2. Samferdsel. Rent bortsett fra mangel på økonomiske midler til reparasjoner og vedlikehold, hva annet kan den elendige kvaliteten forklares med; kan du skylde på det norske klimaet, på trikker så tunge at de strengt tatt aldri burde ha funnet veien til Oslo, på noe annet?

2. Hellesjø. Du peker på de vesentlige faktorene. En annen betydelig faktor er økt trafikk og dermed økt frekvens på trikkene. Vi har økt fra 30 millioner årlige reiser med trikk i 2006 til 45 millioner reiser i 2011. Byggemetodene som tidligere ble benyttet ved anlegg av trikkeskinner, har ikke vært gode nok. Nye og forbedrede metoder forventes å gi lengre levetid på anleggene, selv med økt trafikk.

3. Samferdsel. Med tanke på en mulig kvalitetsheving, hvem trenger du råd og hjelp og støtte og oppmuntring fra?

3. Hellesjø. Det er stort fokus på forbedrede rammevilkår for kollektivtrafikken i Oslo. Det er også bred politisk enighet om betydningen av kollektivtrafikken, og dermed vilje til satsning. Det viktigste vi trenger er økonomiske ressurser. I tillegg til dagens inntekter fra billetter, støtte fra bykassen, midler fra bompengeordningen i Oslo, ønsker vi også midler over statsbudsjettet. Hovedstaden fortjener statlige midler for å forbedre kollektivtrafikken i en by som også er landets nervesenter og knutepunkt.

Trikkeskinner i Oslo, august 2011. Foto: F. Dahl.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS