Roper tunnelvarsko, men blir ikke hørt

Gert Madsen

1. Samferdsel: Du har stukket nesen frem og hevdet at Ryfast ikke vil tilfredsstille euro­peiske og norske tunnelsikkerhetskrav. Hva har fått deg til å gjøre det?

1. Gert Madsen: I ti år nå har det vært kjent at lange bratte stigninger medfører en vold­som økning av antall branntilfeller. Derfor fikk man regler som forbød dette i tunneler. Dette forbudet kom inn i EUs tunnelsikkerhetsdirek­tiv i 2004 og i den norske tunnelsikkerhets­forskriften i 2007. Man gjorde et unntak «når ingen annen løsning var geografisk mulig». Ryfast blir bygget selv om det er åpenbart at andre løsninger er geografisk mulig.

2. Samferdsel: Hva ser du som mulige årsa­ker til at dine og andres advarsler i Ryfast-sammenheng blir overhørt av beslutningsta­gende politikere og Statens vegvesen?

2. Gert Madsen: Kunnskapen om sammen­hengen mellom bratte stigninger og brann­hyppighet har nok bare vært kjent i et snevert fagmiljø frem til Transportøkonomisk institutt presenterte sin undersøkelse i april 2012. Det var først da man fikk en offentlig debatt om dette. På dette tidspunkt var Ryfast kommet svært langt i planleggingen. Det er likevel en gåte hvorfor fagfolkene i veivesenet tilsynelatende har oversett bestemmelsen i tun­nelsikkerhetsforskriften som forbyr slike tunneler. Og i mine øyne var det uansett en feil å ikke foreta en ny gjen­nomgang da rapporten fra Transportøkonomisk institutt ble kjent.

3. Samferdsel: Du har klaget Ryfast inn for ESA, EFTAs kontrollinstans, med påstand om at prosjektet trolig er ute av harmoni med EUs tunneldirektiv. ESA har nylig svart at den aktuelle veistrekningen ikke er deres bord, men har pekt på at saken kan bringes inn for det norske rettssyste­met. Hva nå?

3. Gert Madsen: Saken for ESA er ikke avsluttet enda. Jeg har fremholdt at prinsippet om ikke å bygge tunneler med bratte stigninger er så grunnleggende at når enkelte stater ikke forholder seg til dette, så er dette så illojalt at det foreligger et traktatsbrudd fordi man simpelthen bryter med direktivets intensjoner. Jeg har og vurdert muligheten for å prøve saken rettslig i Norge. Men det sier seg selv at det skal mye til for at en privatperson går til søksmål mot staten i en sak der en ikke selv har noen økonomiske interesser. Løsningen burde være politisk. Man har nå oppdaget at man bygger en tunnel der det vil oppstå en 5–6 branner hvert år. Før eller siden vil en brann resultere i en katas­trofe. Ideelt sett burde våre stortingspolitikere sett at dette vedtaket er et arbeidsuhell som kan få fatale konsekvenser. Men, dessverre ligger det nok ikke i politikernes natur å gå tilbake på en slik avgjørelse.