Du er her

Spøkelsesbilister i rundkjøringen

I løpet av 70 timer valgte hele 60 bilister feil trasé og kom dermed mot kjøreretningen da de skulle inn i Stavangergata fra rundkjøringen Stavangergata– Moldegata–Bergensgata i Oslo. Hvorfor er det så mange spøkelsesbilister her, og hva kan gjøres for å løse problemet?

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Michael W.J. Sørensen er forsker og trafikksikkerhetsrevisor ved Transportøkonomisk institutt (TØI)
Foto:M.W.J. Sørensen

AV MICHAEL W.J. SØRENSEN

En spøkelsesbilist er en bilist som kjører mot kjøreretningen. En vanlig forklaring på betegnelsen er at de fleste spøkelsesbilister dukker opp og forsvinner igjen – som spøkelser – før de blir pågrepet eller gjør alvorlig skade.

I Storbritannia brukes betegnelsen ghost drivers, i Tyskland geisterfahrer og i Danmark spøgelsesbilister. I Norge omtales fenomenet også som kjøring mot kjøreretningen. Det tilsvarer den amerikanske betegnelsen wrong way drivers.

Betegnelsen benyttes fortrinnvis i forbindelse med feilkjøring på motorveger. Dette skyldes at møteulykker her kan få meget alvorlige konsekvenser som følge av høy fart. Betegnelsen gjelder imidlertid kjøring mot kjøreretningen i alle typer veganlegg.

I det følgende ser vi nærmere på en rundkjøring hvor spøkelsesbilisme er særdeles utbredt.

Søkelys på en Oslo-rundkjøring
Omfanget av spøkelsesbilisme er undersøkt i rundkjøringen Stavangergata–Moldegata–Bergensgata i Oslo (se faktaboks). Undersøkelsen omfattet bare utkjøring til Stavangergata. Observasjonene ble foretatt i juni og juli – fortrinnvis i helgene, men også på kveldstid. Dette ble valgt for å unngå tidspunkter med mest trafikk og flest lokalkjente bilister. I de observerte tidsrom kjørte 100–200 biler i timen inn i Stavangergata fra rundkjøringen.

I løpet av i alt 70 timer ble det observert hele 60 bilister som enten kjørte ut i innkjøringstraseen i stedet for utkjøringstraseen eller var veldig nær ved å begå denne feilen, men i siste øyeblikk rakk å skifte retning. Dette tilsvarer hele 0,9 spøkelsesbilister i timen, eller i gjennomsnitt én spøkelsesbilist for hver gang 170 bilister kjørte inn i Stavangergata fra rundkjøringen (ca. 0,6 %). Dette er en veldig høy andel.

En avgjørende forutsetning for at bilistene kjørte feil var at det ikke fantes synlige motkjørende bilister i tilkjøringstraseen og at det ikke fantes medkjørende biler foran som kjørte riktig ut av rundkjøringen og dermed ledet den etterfølgende bilisten.

Dette betyr at det sjeldent er spøkelsesbilister når det er mye trafikk. Fenomenet er dermed mest hyppig i helgen og om kvelden. På disse tidspunkter formodes det også at det er flest ikke-stedkjente bilister. Å ikke være stedkjent er en forutsetning for feilkjøringen, idet bilister som kjenner rundkjøringen trolig ikke vil begå feilen.

I de observerte timene ble feilen begått bare når det ikke var kryssende fotgjengere. Hvis bilisten måtte vike for fotgjengere, fikk vedkommende ofte mer tid til å orientere seg og oppdaget at feil trasé var i ferd med å bli valgt.

Ulike varianter spøkelseskjøring
De observerte spøkelsesbilistene kan inndeles i tre grupper. Den første gruppen oppdaget tidlig at de var på veg ut via innkjøringstraseen og rakk å bremse og svinge i tide. I flere tilfeller skyldtes dette at andre trafikanter advarte gjennom tuting.

Den andre gruppen nådde litt ut av rundkjøringen før de oppdaget feilen, for eksempel ved at det kom en motkjørende bil. Spøkelsesbilistene reagerte her ved å rygge, foreta en u-sving eller – i ett enkelt tilfelle – kjøre over den fysiske midtrabatten.

Den tredje gruppen valgte å fortsette til det ble en åpning i midtrabatten eller oppdaget overhodet ikke at de kjørte mot kjøreretningen. Dette på tross av at det i noen tilfeller kom motkjørende biler. De fortsatte som spøkelsesbilister – noen ganger i høy fart – i opptil 300–400 meter.

I ganske få tilfeller så det ut til å være snakk om et bevist valg: Ved å kjøre mot kjøreretningen benyttet man en snarvei til en sidegate som ligger 40–50 meter fra rundkjøringen.

Det blev ikke registret noen trafikkulykker i observasjonsperioden, hvilket kan forklares med relativt lavt fartsnivå. Det ble imidlertid observert flere konflikter hvor bilister var nødt til å bremse eller svinge unna. Det er trolig bare et spørsmål om tid før en konflikt på stedet får alvorlige konsekvenser.

Spøkelsesbilister på motorveger er ofte bilførere som er svekket av rus, alder, sykdom eller stress. I andre tilfeller er det foretatt et bevisst valg i forbindelse med selvmordsforsøk, «manndomsprøve» eller for å unngå betalingsanlegg.

Spøkelsesbilistene i vårt prosjekt ble ikke stoppet, og situasjonene inntraff ofte så fort at det ikke var mulig å observere bilførerens alder og kjønn. Vi kan derfor ikke si om det finnes fellestrekk ved spøkelsesbilistene.

Deres biler var nye og gamle, dyre og billige, store og små, privatbiler og firmabiler. Her fant vi ingen klar tendens. Dette kan kanskje tyde på at spøkelseskjøring i rundkjøring, i motsetning til spøkelseskjøring på motorveg, er noe som skjer for «folk flest». En fellestrek var dog at spøkelsesbilistene i rundkjøringen trolig ikke var stedkjente.

De observerte spøkelsesbilistene kan ut fra atferd inndeles i to typer: Den ene typen virket noe usikker og hadde lav fart, mens den andre virket mer selvsikker og hadde høy fart.

Hvorfor skjer det?
I Stavangergata, der denne knyttes til rundkjøringen, er det (se vedstående bilder) en midtrabatt og i denne et skilt med påbudt kjøreretning. Og enden av innkjøringen til rundkjøringen er merket med haitenner, som ikke bare illustrerer at bilister skal vike for trafikk i rundkjøringen, men også at denne traseen er feil veg ut av rundkjøringen. I tillegg finnes det slitasjespor i belegningen i rundkjøringen, spor som indikerer den riktige ruten. I analyseperioden har det dessuten vært vegarbeidsskilt som på sin måte indikerer hvilken veg bilistene skal kjøre.

Det kan derfor forundre at det er så mange spøkelsesbilister. Det må være noe avgjørende galt med rundkjøringens utformning som «overtrumfer» virkningen av skilt og oppmerking.

En viktig forklaring er at innkjøringstraseen er noe bredere enn utkjøringstraseen. Ved innkjøringen er det plass til gateparkering og til at to biler kan kjøre samtidig inn i rundkjøringen. Bredden på utkjøringen synes, som følge av parkerte biler, enda snevrere enn den faktisk er. Dette kan medføre at bilister overser utkjøringen eller tror at det er en parkeringsgate langs hovedgaten. Denne hypotesen bekreftes av at vi observerte færre spøkelsesbilister når det ikke fantes parkerte biler i utkjøringstraseen.

En annen mulig forklaring er den brede, fysiske midtrabatten med høye trær. Den får delvis vegen til å se ut som to ulike gater. Dette kan være et problem spesielt hvis ikke-lokalkjente bilister misforstår ruteveiledningen fra navigasjonsanlegget (GPS) og tror utkjøringstraseen er «veg nr. 2», mens den i virkeligheten er innkjøringstraseen i «veg nr. 1». Denne hypotesen får støtte i det faktum at 20–25 prosent av spøkelsesbilistene ikke kjørte videre i Stavangergata etter å ha oppdaget at de kjørte mot kjøreretningen, men derimot kom seg tilbake og kjørte ut av rundkjøringen via den neste vegen, Bergensgata («veg nr. 2»).

En tredje mulig forklaring er at vinkelen på innkjøringstraseen, i form av et skrått oppmerket gangfelt, får det til å se ut som om at det er den vegen man skal benytte for å komme seg ut av rundkjøringen.

En fjerde mulig årsak er at rundkjøringen er så stor at den gir anledning til høy fart og dermed mindre tid til å orientere seg i. Størrelsen på rundkjøringen betyr også at det er mulig å parkere i rundkjøringens ytterkant. Dette er uvanlig og kan medvirke til å gjøre rundkjørringen uoversiktlig.

En femte forklaring kan være skiltingen og oppmerkingens kvalitet og karakter: Skiltet med påbudt kjøreretning er skjevt, og oppmerkingen av haitenner og gangfelt er slitt. Samtidig har gangfeltene som krysser henholdsvis innkjøringstraseen og utkjøringstraseen noe ulik karakter, hvilket kan medvike til å underbygge troen på at det er snakk om to ulike veger.

Bilistene skal følge den her grønnmerkede traseen inn i Stavangergata, men mange følger feilaktig den rødmerkede og kommer dermed ut mot kjøreretningen. Kartillustrasjon: Erichsen/Samferdsel

Mulige problemløsninger
Problemet kan minimeres ved å flytte midtrabatten slik at innkjøringstraseen til rundkjøringen blir smalere. Det vil ikke bare løse problemet med spøkelsesbilister, men også problemet med at to biler kjører inn i rundkjøringen samtidig, hvilket i flere tilfeller under observasjonsperioden ga anledning til konflikter.

I forbindelse med endring av midtrabatten vil det være nødvendig å fjerne trærne der. Det vil ha den gevinst at gaten kommer til å fremstå som en samlet gate. Av hensyn til bymiljøet er det imidlertid ikke ønskelig å fjerne trærne.

En mer rimelig løsning vil være å forby kantsteinparkering i utkjøringsbanen slik at denne blir seende bredere ut. Det er dog sjeldent populært å fjerne parkeringsplasser.

Endring av rundkjøringens geometri – så den blir mindre og får en mer naturlig, oversiktlig og fartsdempende utformning – vil også være et mulig tiltak.

Man kan også argumentere for at oppmerking og skiltning skal justeres og gjøres mer synlig, med flere og større skilter. Rundkjøringen er dog et godt eksempel på at skiltning og vegoppmerking ikke alltid virker etter hensikten, og det kan derfor være litt paradoksalt bare å foreslå enda mer av et tiltak som ikke ser ut til å virke.

Ikke til å ignorere…
Spøkelsesbilisme generelt utgjør ikke et stort trafikksikkerhetsproblem. I Norge har politiet i årene 2002–2009 registret bare 15 ulykker med spøkelsesbilister, med i alt fem drepte og syv hardt skadde. Problemet synes imidlertid å være voksende. Samtidig får ulykkene ofte meget alvorlige konsekvenser når de endelig skjer. Det kan dessuten oppleves som veldig skremmende å møte et spøkelse på vegen, noe som skaper unødvendig utrygghet. Selv om problemet er lite, er spøkelsesbilisme derfor ikke et problem som kan ignoreres.

Rundkjøringen
Stavangergata–Moldegata–Bergensgata er en kommunal rundkjøring på Bjølsen i Oslo. Den har brosteinbelegg og et veldig bredt sirkulasjonsareal. Fartsgrensen er 50 km/t. Stavangergata har 8000 kjøretøyer/døgn og Bergensgata har 4000 og 8000 kjøretøyer/døgn i henholdsvis den nordlige og den sørlige armen. I årene 2000–2007 er det i rundkjøringen registret én ulykke med personskade; den inntraff ved Bergensgata.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS