Du er her

DEBATT

Stort behov for infrastrukturinvesteringer

«Norske livsforsikringsselskaper er inntilt på å benytte sin kompetanse og investeringskapa­sitet til å finansiere investeringer i infrastruk­tur», skriver Idar Kreutzer i dette innlegget.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

AV IDAR KREUTZER

Idar Kreutzer er Adm. direktør, Finans Norge

Idar Kreutzer etterspør endringer i myndighetenes praktisering av det norske rammeverket for livs­forsikringsselskapers investeringer i infrastruktur.

I teorien er det godt samsvar mellom livsfor­sikringsselskapenes pensjonskapital og det norske samfunnets skrikende behov for langsik­tig finansiering av infrastruktur. I praksis gjør regulatoriske begrensninger denne typen inves­teringer lite attraktive.

Norge har et stort, udekket behov for inves­teringer i samfunnsmessig infrastruktur, knyttet til energi, transport, vann og avløp. I kraftsek­toren alene anslår Energi Norge det samlede investeringsbehovet over de neste 10 årene til 15–200 milliarder kroner. Samtidig forvalter de norske livsforsikringsselskapene over 900 milli­arder kroner i pensjonskapital, og har et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpas­set de langsiktige pensjonsforpliktelsene de har påtatt seg.

Dette skyldes blant annet finansielle forhold (lave renter), demografiske forhold (en aldrende befolkning) og regulatoriske forhold (innførin­gen av nye, felleseuropeiske solvensregler for forsikring – Solvens II). Det er i dag knapphet på gode investeringsalternativer som kan opp­fylle norske livsforsikringsselskapers behov på dette området.

Med et lite likvid norsk obligasjonsmarked repre­senterer infrastruktur et potensielt, godt, alterna­tivt plasseringsalternativ for livsforsikringsselskaper som har behov for lang­siktige investeringer. Slike investeringer kan ha en rekke sentrale egenskaper som livsforsikringsselskapene etterspør, herunder lang og sta­bil avkastning i norske kroner.

Samtidig viser den offentlige debatten tydelig at måten man har løst finansieringen av vei-og jernbaneutbygging på her til lands er uhen­siktsmessig og fordyrende. Politikere og fagfolk påpeker at prosessene som anvendes for offent­lig behandling av og bevilgninger til utbygging av veier og jernbaner, gir dårlige resultater i form av dyre løsninger, forsinkelser, miljøpro­blemer og elendig trafikkavvikling. Selv begren­sede strekninger på noen få mil tar mange tiår å bygge ferdig, bl.a. fordi bevilgningene utsettes. I mellomtiden snegler biltrafikken seg frem på veier under langsom utbedring, mens togtrafikken går på gamle spor, der vedlike­holdet er kuttet ned, og de reisende lider under stadige trafikkstans.

Det blir etter hvert åpenbart for de fleste som deltar i debatten at den årlige budsjettprosessen medfø­rer fordyrelse i form av forlengelse av byggetiden, høyere anleggskostnader og redu­sert samfunnsmessig verdi som følge av ugun­stig trasévalg.

Norske livsforsikringsselskaper er inntilt på å benytte sin kompetanse og investerings­kapasitet til å finansiere investeringer i infra­struktur, og Finans Norge har i lang tid arbeidet for å bedre selskapenes rammebetingelser på dette området. Kapitalforvaltningsforskriften for livsforsikringsselskaper og pensjonsfo­retak ble endret med virkning fra årsskiftet 2010/2011 for å legge til rette for investeringer i infrastrukturinvesteringer. Endringene inne­bar blant annet at livsforsikringsselskaper og pensjonskasser fikk adgang til å plassere inntil fem prosent av kollektivporteføljen i aksje­selskaper som driver virksomhet begrenset til infrastrukturinvesteringer.

I ettertid har det vist seg at Finansdeparte­mentet har lagt seg på en streng fortolkning av forskriften. KLP fikk høsten 2011 avslag av departementet på sin søknad om godkjenning av kjøp av 35 prosent av aksjene i TrønderEnergi Nett AS, et selskap som drifter og byg­ger ledningsnett. Avslaget ble begrunnet i en tolkning av forsikringsvirksomhetslovens forbud mot eierskap over 15 prosent i selskap som driver forsikringskringfremmed virksom­het. I praksis medfører denne bestemmelsen dermed en vesentlig begrensning for utnyttelse av det handlingsrommet for investeringer i infrastruktur som kapitalforvaltningsforskrif­ten åpner for.

Norske livsforsikringsselskaper kunne i teo­rien investert rundt 50 milliarder kroner i vei, bane og annen infrastruktur. Dette forutsetter endringer i myndighetenes praktisering av det norske rammeverket for slike investeringer.

(Se også artikkel i Samferdsel 3/2012, side 8.)

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS