Vegen snakker ikke tydelig nok

Av Ivar Jon Tunheim

Dristig nytenkning og en solid porsjon ydmykhet i forhold til kompleksiteten i veg- og trafikksystemene er nødvendig når tradisjonelle forklaringer viser seg utilstrekkelige. Mastergradsarbeidet ”Vegen som massemedium” åpner for en utradisjonell måte å besvare tradisjonelle spørsmål på – og dermed også til økt trafikksikkerhet.

Bred problemstilling – spesifikke svar

Studiens problemstilling var bred:

Fungerer skilt som kommunikasjonsbærere i en konsistent, sannferdig kommunikasjon med trafikantene, der vegen som massemedium ivaretar helhet og trafikksikkerhet?

Har Statens vegvesen et bevisst forhold til vegen som massemedium – foredles i så fall bevisstheten gjennom etatens nullvisjon og uttrykkes den gjennom etatens skiltregime?

Problemstillingen ble utforsket langs to hovedakser: en instrumentell og en kommunikativ planforståelse. Forskningsprosessen ble splittet opp i delundersøkelser. Kvalitative intervjuer med vegvesenets fagmiljø innen skilting ble supplert av flere feltundersøkelser. Dette avdekket flere problemområder:

·          Feilmanøvre i trafikken skyldes ikke bilistene alene. Inkonsistent skilting av like trafikale løsninger og mangelfull anvisning før, i og etter kryssløsninger og rundkjøringer ble identifisert som klare risikofaktorer.

·          Mangel på fysiske anordninger som leder trafikken riktig.

·          Vegnormaler og håndbøker ivaretar ikke komplekse trafikkforhold i tilstrekkelig grad. 

Vegen som massemedium

De påviste risikomomentene er isolert sett alvorlige nok. Men problematikken og forvirringen tiltar når de virker sammen i reelle trafikksituasjoner. For å fange opp denne komplekse dynamikken spenner studien ”Vegen som massemedium” over et bredt spekter forklaringsparametere, fra mediefilosofiske betraktninger rundt hva som egentlig kan anses som trafikale sannheter til konkret analyse av skiltpolicy og skiltløsninger langs E18. Spennende er det at hypotesen om ”vegen som massemedium” bekreftes som jomfruelig - for beilerne var mange: Mastergradsarbeidets integrerte litteraturanalyse påviste at det finnes solid kommunikasjonsteori som slutter opp om både definisjonens kjerne - og tankeretningen.

Å forstå det ”uforståelige”

Noen dramatiske feilmanøvrer på nye E18 i nordre Vestfold umiddelbart etter at det topp moderne veganlegget ble tatt i bruk i 2001, var den utløsende bakgrunnen for det foreliggende forskningsprosjektet. Ingen hadde noen fullgod forklaring på hvordan eller hvorfor disse episodene inntraff. Uvissheten reiste interessante problemstillinger som etter hvert fikk forskningsform.

Å identifisere risikoelementer ut fra en sikkerhetsstyringsmodell, inngikk i arbeidet. Men hovedmålet var å analysere og forstå de trafikkfarlige episodene i et bredere samfunnsplanleggingsperspektiv.

Klare funn

Et litterært hovedfunn var bekreftelsen på at tanken om vegen som et massemedium er ny, men likevel har mange faglige forankringspunkt. Litterære kilder, med mediefilosof Günther Anders og medieviter Marshall McLuhan i spissen, underbygger at vegen ikke bare er en fysisk plattform for trafikk, men også en levende kommunikasjonsarena. En fundamental erkjennelse er at vegen taler til oss og preger oss - ikke bare ved hjelp av sine skilt og symboler, men også i kraft av seg selv og sitt egenuttrykk.

”The media is the message.”

Litteraturanalysen påviste videre at Vegvesenets egne håndbøker og rundskriv for skilt og skilting ikke ivaretar de kommunikative utfordringene fagområdet stilles overfor godt nok.

Trafikkskilting på og langs vegen er et kommunikasjonsinstrument som Vegvesenet har fagliggjort. Det kvalitative intervjuet med skiltmiljøet i Region sør synliggjorde vilje til å tenke skiltfaglig og kommunikativt nytt. Men samtidig tviholder skiltmiljøet på sin instrumentelle forestilling om vegen. Dette dilemmaet fremstår som en stor, faglig utfordring.

Hvorfor, hvordan og for hvem?

Det samme gjør uenighet og utydelighet rundt hvem skiltløsningene er laget for. Videre avdekkes ulik regional skiltpraksis. 0-visjonen representerer en verdifull nyorientering, men fremstår ennå ikke som en internalisert del av skiltmiljøets sikkerhetskultur. Fagmiljøet etterlyser en tilpasset, skiltfaglig utdanning og finner ikke at etatens opplæring i sikkerhetsstyring innfrir dette behovet godt nok.

Feltstudier fra E18 viste at den løpende, langsgående skiltingen i stor grad fungerer bra. Men når flere forhold samvirker og løsningene krever kommunikativ forståelse og kompetanse, blir utfordringene mye større. Svikten og forvirringen er fremtredende i komplekse kryssløsninger:

Ulik skilting av rundkjøringer, ulik bruk av samme skilt, mangel på anvisere inn og ut av kryss, uhensiktsmessig plassering av skilt som bl.a. dekker for hverandre, rotete retningsanvisning for f.eks. nord sør, påvises.

Det er også en kvalitets- og organisasjonsoppgave å ta tak i den påviste, variable praksisen knyttet til ulike entreprenørers arbeidsvarsling langs vegen. 

I dag viser heldigvis ulykkesutviklingen en gunstig trend. Men vegen frem mot Vegvesenets visjonære mål er lang. Mastergradsarbeidets analyse av trafikkulykke- og STRAKS-statistikken illustrerer at Vegvesenet gjennom språklige kontekster instrumentaliserer, tingliggjør og tallfester - mer enn ordfester og menneskeliggjør trafikkulykkene.

Et mer kommunikativt syn på hvordan vegen fungerer, kan styrke brukerorienteringen i planleggingen. Endrede statistiske betegnelser og størrelser kan medvirke til sannere fremstilling av trafikkulykkesdramaet. En mer emosjonell språkdrakt vil kunne påvirke nye målgrupper og utvide handlingsrommet.

Kan vegen brukes som et massemedium?

Forstås vegen som et massemedium, kan kommunikasjonsrepertoaret berikes. Da åpnes en langt på veg uutnyttet anledning til å anvende massemedienes språk og virkemidler i vegens dialog med trafikantene.

-  En filmregissør vet å erobre sitt publikum - kanskje kan filmens regi brukes på vegen?

- Kan fotografens kompetanse og bildeforståelse forbedre Vegvesenets skiltløsninger?

- Kan fjernsynets og reklamespotens kjappe fortellerteknikk anvendes også i skiltversjon?

- Kan mediekunstens oppfinnsomhet bidra til mer oppmerksomhetsvekkende vegskilting?

- Kan medias nyhetsredaksjoner lære vegetaten noe om rask informasjonsbehandling?

- Kan radioens tankebilder oversettes til visuelt vegspråk?

- Kan reklame og journalistikk tilføre kommunikativt helhetssyn og brukerorientering?

- Kan informatører være med å utvikle en skiltstrategi?

- Kan ulike mediesjangere vise hvordan veginformasjonen bedre kan tilpasses publikum?

Er vi allerede på veg?

En viktig del av svaret på masttergradsarbeidets problemstilling blir at Vegvesenet må utvikle høyere besvissthet rundt vegens de fakto funksjon som massemedium. Samtidig bør etatens tverrfaglige ressursutnyttelse bli bedre. Pedagogen, kommunikatoren og ingeniøren må samarbeide enda tettere. Det vil gi forsterket resultatuttelling i tråd med 0-visjonens tankegods. Det kommunikative potensialet vegen som massemedium har, kan åpenbart omsettes i ytterligere tiltak for forbedret sikkerhet.

”For vegen har ikke bare tilbudt og fortsetter å tilby oss transport og bevegelse. Den vil også for alltid, i kraft av seg selv, bevege oss.”