Er et leskur lønnsomt?

AV NILS FEARNLEY Transportøkonom og forsker på TØI

Hvor lønnsomt dette leskuret på Rv 27 i nærheten av Folldal er, vites ikke – men det gir i hvert fall de få som reiser god beskyttelse. Foto: Are Wormnes.

I dag skal alt helst lønne seg. Ikke bare sykehus og skoler, men også de enkle tiltak for kollektivtransporten. Men hva skjer når man ikke kan måle lønnsomheten av et tiltak? Det kan lett bli forsømt, eller tiltaket kan feilaktig fremstå som bortkastede penger.

Hvert år benyttes det betydelige ressurser på enkle tiltak i kollektivtransporten, selv om disse tradisjonelt ikke har kunnet effektberegnes med de vanlige nyttekostnadsverktøyene. Imidlertid har det opp gjennom årene vært gjennomført mange studier som dokumenterer nytten av slike tiltak for passasjerene.

Vegdirektoratet har - med sitt overordnede ansvar for kompetanseutvikling og planlegging, koordinering, drift og vedlikehold av anlegg for kollektivtransport - behov for en systematisk tilnærming til å synliggjøre virkningene av enklere kollektivtiltak. Derfor satte de i gang et arbeid med å utvikle et enkelt verktøy for nyttekostnadsberegning av slike tiltak, men basert på de samme prinsipper som Håndbok 140 konsekvensanalyser. Resultatet er en veileder for virkningsberegning av enklere kollektivtransporttiltak (TØI-rapport 857/2006) med tilhørende Excel-basert beregningsverktøy.

I motsetning til de fleste andre nyttekostnadsverktøy, har dette verktøyet relativt lav brukerterskel. Det betyr for det første at brukeren ikke behøver spesialkompetanse i nyttekostnadsanalyse. For det andre er verktøyet enkelt i den forstand at det skal forutsette forholdsvis lite data. Beregningsverktøyet er bygget opp slik at brukeren kan klare seg med å skaffe til veie et svært begrenset antall lokale data. Prosedyrene for virknings¬beregningene er så enkle at man i noen tilfeller kun trenger å ha en formening om hvor mange passasjerer som bruker det. Som regel bør man også vurdere tiltakets kostnad, men veilederen presenterer endel erfaringstall som kan benyttes. Ut fra slike hovedtall gir veilederen en enkel oppskrift for å beregne og dokumentere tiltakenes virkninger for ulike aktører. I tillegg beregnes nettonytte og nettonytte pr tilskuddskrone. Uten sammenligning for øvrig, fungerer det omtrent som en gammeldags selvangivelse.

Ta for eksempel leskur på en holdeplass. Leskur reduserer ventetidsbelastningen, beskytter mot vind og vær, og har som regel benk eller seter. La oss se på en holdeplass som benyttes av 40 000 passasjerer pr år. Vi sier at leskuret koster 100 000 kroner og at vedlikeholdskostnadene er 10 000 kroner pr år. Illustrasjonen (figur 1) viser omtrent hvordan veilederen ser ut. De hvite feltene må fylles ut av brukeren (her med blå skrift), tallene i de grå feltene er regnet ut på forhånd. Vi ser at den som skal gjennomføre nyttekostnadsanalysen må fylle inn kostnadene og passasjertallet. Resten tar beregningsverktøyet seg av.


Figur 1.

Eksempelet viser at leskur ikke har noen virkning på øvrige trafikanter (bilister, syklister osv) eller på operatøren (kollektivselskapet). Derimot har passasjerene stor nytte av tiltaket. Hver passasjer har en gjennomsnittlig betalingsvilje på 1,05 kroner for leskur. Over en planleggingshorisont på 25 år er nytten positiv og gir god samfunnsnytte. For hver krone som er brukt på å etablere leskuret, er nytten i dette eksempelet 0,91 kroner i tillegg til den investerte kronen. Altså et veldig godt tiltak som bør gjennomføres.

På samme måte som i dette eksempelet, guider veilederen deg gjennom nyttekostnadsberegninger av i alt 24 ulike kollektivtransporttiltak. Den som tar seg bryet med å sette inn noen tall og forsøke noen beregninger, vil finne at det skal bemerkelsesverdig lite til for at flere slike enkle kollektivtiltak gir svært god lønnsomhet.

Figur 2 viser hvordan nytten pr tilskuddskrone (nyttekostnadsbrøk) over 25 år varierer med passasjertallet for tre enkle holdeplasstiltak. Vi ser at økt renhold, snømåking og grusfjerning er svært lønnsomt allerede ved forholdsvis lite brukte holdeplasser. Belysning på holdeplassen er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak når det årlige passasjertallet på holdeplassen overstiger 10 000. Ved flere enn rundt 23 000 passasjerer på holdeplassen pr år blir også leskur lønnsomt.
Et tiltak som ikke er illustrert i figuren, er rutetabeller på holdeplassen. Rutetabell er et absolutt minimum av informasjon som kan forventes på en holdeplass. Nyttekostnadsverktøyet viser at trafikantenes nytte av rutetabell overstiger kostnadene dersom det er mer enn én passasjer daglig på holdeplassen. I de aller fleste tilfeller der rutetabeller mangler på holdeplassene, er det derfor all grunn til å få satt dem opp.


Figur 2: Nytte pr tilskuddskrone ved tre enkle holdeplasstiltak avhengig av antallet passasjerer som benytter holdeplassen. Forutsetninger: Belysing: 25 000 kr for montering, 3000 kr årlig kostnad. Leskur: Investering 100 000 kr, årlig vedlikehold 8000 kr. Renhold: Årlig kostnad 5000 kroner. For øvrig standardiserte forutsetninger.

Altså, hvis du virkelig er frustrert over en feil eller mangel ved kollektivreisen din, er det heretter bare å gå ut og gjøre noen enkle tellinger. Ved hjelp av den nye veilederen med tilhørende beregningsverktøy har du det som trengs for å overbevise de ansvarlige myndigheter om at de sløser med samfunnets ressurser ved å ikke gjøre noe med det!

• Veilederen bygger på de samme prinsipper som EFFEKT (Håndbok 140). Dermed kan man i prinsippet sammenligne virkningen av enkle kollektivtiltak med større veiprosjekter. • Nytten av tiltakene består av to hovedkategorier: Tidsgevinster/-tap og annen betalingsvillighet for tiltakene. Verdiene brukt i Veilederen baseres på Håndbok 140 (tidsverdier) og en omfattende gjennomgang av verdsettingsstudier i Norge og internasjonalt (Nossum og Killi, 2006). • Veilederen tar for seg 24 ulike tiltak i tilknytning til     -  Holdeplassen     -  Informasjon     -  Trygghet    -  Kjøremateriell     -  Fremkommelighet/strekning • Veilederen består av tre deler. Den første beskriver prinsippene og forutsetningene for nyttekostnadsanalysene. Den andre delen er en tiltakskatalog der hvert av de 24 tiltakene er beskrevet med påfølgende verktøy for virkningsberegning. Den tredje er et Excel-basert beregningsverktøy til hjelp i forbindelse med utregningene. Excel-filen kan lastes ned fra www.toi.no.

Kilder:
Veileder: Virkningsberegning av enklere kollektivtransporttiltak. TØI-rapport 857/2006 av Nils Fearnley og Marit Killi.

Trafikantenes verdsettinger av enkle kollektivtiltak: Drøftinger og anbefalinger. TØI arbeidsdokument PT/1851/2006 av Åse Nossum og Marit Killi.