Trafikkmedisinsk forskning i kjøresimulator: Farlig forskning under trygge forhold

Kunnskapen om hvordan sykdom, medikamenter eller kombinasjoner av medikamenter og medisinering påvirker førerprestasjoner, er mangelfull. Sykdommer kan, også uten medisinering, redusere førerens prestasjonsevne. Det samme gjelder alderdom som kan svekke kognitive funksjoner relevante for bilkjøring.

Med ca. 250 døde og 11 000 hardt skadde i den norske vegtrafikken årlig, utgjør trafikken et betydelig samfunnsproblem. Kostnadene ved disse ulykkene er beregnet til ca. 27 milliarder kroner årlig (TØI, 2000). Blodprøver fra personer som er hardt skadet i trafikkulykker i Norge, viser at 30 % var påvirket av alkohol og 15 % hadde et signifikant rusmiddelnivå, der Benzodiazepiner (for eksempel Valium) og cannabis var mest utbredt (Gjerde, H. m.fl., 2003).

SINTEF, avdeling Transportsikkerhet og informatikk, forsker på hvordan sykdommer, medikamenter, rusmidler og tilstander som for eksempel tretthet og stress virker inn på førerprestasjoner. I denne trafikkmedisinske forskningen er kjøresimulatoren ved SINTEF/NTNU et egnet verktøy. Forsøkspersonene eksponeres for de samme trafikksituasjonene som ute i reell trafikk, men her uten risiko for forsøkspersonene eller øvrige trafikanter. Kunnskap fra denne forskningen kan bidra til utarbeidelse av retningslinjer og råd til helsepersonell om hvordan sykdommer, legemidler og rusmidler påvirker førerprestasjoner.

I samarbeid med fagmiljøene innen medisin og psykologi ved NTNU og St. Olavs hospital har SINTEF gjennomført flere studier i kjøresimulator innen temaet trafikkmedisin. I denne artikkelen presenteres noen eksempler på studier som er gjennomført og resultatene fra disse.

Standardiserte tester av kjøreferdigheter ved dispensasjonssaker
SINTEF har siden 1990 drevet med testing av enkeltpersoners kjøreferdigheter i dispensasjonssaker for norske helsemyndigheter og det svenske Vägverket. Det er i denne forbindelse primært personer med synsskader som blir testet i kjøresimulatoren. Styringspresisjon, reaksjonstid og oppmerksomhetsfordeling er viktige måleparametre. I tillegg gjennomføres en evaluering av personens ferdigheter i virkelig trafikk med kjørelærer. En retrospektiv studie viser at personer SINTEF har anbefalt kan beholde førerkortet, ikke har større risiko enn andre (Jenssen, G. et al., 2003).

Førerprestasjoner hos personer med ADHD
Diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) karakteriseres ved uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Det har vært reist spørsmål om personer med ADHD har de nødvendige egenskapene som må kreves for sikker kjøring, altså evnen til å fokusere på vegen over tid, oppmerksomhet på detaljer og å være forutseende. I 2004/2005 gjennomførte SINTEF, som en del av EU-prosjektet IMMORTAL, en simulatorstudie for å se hvordan personer med ADHD kjørte med og uten medikamenter (Ritalin). De ble sammenlignet med en kontrollgruppe bestående av friske og medikamentfrie personer. Forsøkspersonene fikk sammen med kjøreoppgaven en navigasjonsoppgave som hadde til hensikt å øke stressnivået under kjøringen samt undersøke førerens evne til å planlegge kjøreturen (Figur 1).


Figur 1: Oversiktskart over kjøreruten utdelt til forsøkspersonene i ADHD-forsøket.

ADHD-gruppen var på 17 og kontrollgruppen på 29 menn. Studien viste små forskjeller i førerprestasjoner mellom kontrollgruppen og ADHD-gruppen, men også mellom ADHD-gruppene med og uten medisinering (Figur 2).


Figur 2: Tidsforbruk på kjøring på landeveg (Fase 1) og i by (Fase 2) i ADHD-forsøket.

Det var små forskjeller med tanke på avstand til forankjørende og sidevegs plassering i vegbanen. I navigeringsoppgaven gjorde ADHD-gruppen uten medisin flest feil og kontrollgruppen færrest feil (Figur 3).


Figur 3: Andel feilnavigeringer med og uten medisinering i ADHD-forsøket.

På samme tid vet vi at personer med ADHD oftere er involvert i trafikkuhell (Barkley, 1997). Dette ble bekreftet av forsøkspersonenes egenrapportering som viste at ADHD-gruppen i større grad enn kontrollgruppen var involvert i ulykker, og at de selv var skyld i ulykkene i 59 % av tilfellene. Den mest sannsynlig årsaken er at personer med ADHD kan prestere meget bra når de får klar beskjed om hva som skal skje og når de er motiverte for oppgaven (Barkley, 1997).

SINTEF’s forskning viser at alle bør få en individuell vurdering og at det er mulighet for å gi dispensasjon. Ulykkesstatistikken underbygger behovet for dette.

Smerters og smertemedikamenters innvirkning på førerprestasjoner
Pakninger med sterke smertestillende og vanedannede medikamenter som Paralgin Forte og Pinex Forte er merket med rød varseltrekant. Kroniske smertepasienter bruker gjerne denne typen medikamenter. Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser/Smertesenteret på St. Olavs hospital/NTNU har i samarbeid med SINTEF gjennomført en omfattende studie av kroniske smertepasienter som jevnlig bruker Paralgin Forte eller Pinex Forte, kroniske smertepasienter som ikke bruker smertestillende, samt en frisk og medikamentfri kontrollgruppe. Disse gruppene er blitt testet i kjøresimulator.

Den første delstudien (Gemini Nr 2, 2007) viser at smertegruppen kjører dårligere enn kontrollgruppen både med og uten medisinering. De hadde lengre reaksjonstid og dårligere styreferdigheter. For endel kroniske smertepasienter vil førerprestasjonene kunne bli dårligere uten medisinering, fordi smerten kan redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomhetsnivået.

Tross smerte og pillebruk er ikke gruppen av smertepasienter nødvendigvis trafikkfarlige ettersom de bevisst kompenserer for sitt handikap og kjører mer forsiktig.

Trøtthet og førerprestasjoner
Sammen med alkohol og høy hastighet er avsovning bak rattet de største og viktigste medvirkende faktorer til ulykker i Norge. Tall fra TØI viser at avsovning står for mellom 16 og 30 prosent av alle personskadeulykker (Bjørnskau og Sagberg, 2004), og at disse ulykkene gjennomsnittlig er alvorligere enn andre ulykker fordi de ofte fører til møteulykker eller utforkjøring. SINTEFs dybdestudie av møte og utforkjøringsulykker på rettstrekninger viser at ca. 30 % av ulykkene skyldes tretthet (Jenssen og Moe, 2000).

Med bakgrunn i dette har studenter på HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag), avdeling for Trafikklærerutdanning, i samarbeid med SINTEF sett på forskjeller i førerferdigheter til våkne og trøtte personer. Det ble også sett på i hvilken grad et førerstøttesystem som Mobileye kan bidra til å redusere antall ulykker i trafikken som følge av avsovning. Mobileye varsler når bilen er i ferd med å krysse kant- eller midtlinje.

Studien (Aag, H. E., Seierstad, G., Steinsland, V., 2007) viser at mangel på søvn påvirker negativt førerens evne til å plassere kjøretøyet i vegbanen, tilpasse hastigheten, observasjon, reaksjonsevne og konsentrasjon. Mobileye vil være til hjelp for en som holder på å sovne ved rattet ettersom systemet kan vekke føreren som er i ferd med å forlate kjørefeltet.

SINTEF har også i samarbeid med Psykologisk Institutt ved NTNU gjennomført en tilsvarende studie som viser at mangel på søvn gir en innsnevring av funksjonelt synsfelt, der trøtte sjåfører har lengre reaksjonstid perifert, men ikke sentralt (tunnelsyneffekt). Trøtte sjåfører har også større variasjon i avstand til forankjørende enn uthvilte sjåfører.

Behov for videre forskning
Det er mange uløste problemstillinger innen trafikkmedisin. Epidemiologiske studier viser at medikamenter og rusmidler virker inn på ulykkesrisikoen. Leger har behov for mer kunnskap om medikamenters og sykdommers innvirkning på førerprestasjoner for å kunne gi riktig veiledning til sine pasienter. SINTEF/NTNU har ett av instrumentene som skal til for å gi mer kunnskap til myndigheter og helsepersonell.

Referanser
Gemini, 2007. Kjøresimulator avliver medisinmyte. Gemini nr. 2, 2007.

Gjerde, H., Beylich, K. M., Mørland, J., 1993. Incidence of alcohol and drugs in fatally injured car drivers in Norway. Accid. Anal Prev 1993; 25:479-83.

Jenssen og Moe, 2000. Inexplicable accidents? An In-Depth analysis of accidents on straight road sections. The International Conference on Alcohol, Drugs and Traffic Safety. May 22-26, 2000 Stockholm.

Aag, H. E., Seierstad, G., Steinsland, V., 2007. Bilkjøring og trøtthet. Kandidatoppgave våren 2007.

TØI, 2000. Trafikksikkerhetshåndboka. Nettutgave http://tsh.toi.no. ISBN 82-480-0204-7

Nordbakke, S., 2004. Trøtte typer på tur. Trøtthet og innsovning bak rattet - erfaring, kunnskap og atferd blant yrkesførere og privatbilister. TØI rapport 706/2004.

Jenssen, G. et al, 2003. Effects on visual impairment on driver performance and accident risk.