Undersøkelse i Oslo: Godstransportene forsinkes lite av rushet

SWECO Grøner har regnet seg frem til at godstransporten i Oslo hindres langt mindre av rushtidstrafikken enn hittil antatt. Foto: Trygve Solheim.

Det er blitt en ”etablert sannhet” at godstransportens forsinkes kraftig i rushtrafikken. Men beregninger som SWECO Grøner har foretatt på oppdrag fra Vegdirektoratet, viser et tidstap på 60 til 70 timer per bil pr år, eller vel 15 minutter per bil pr dag. Dette tilsvarer et produktivitetstap på 2-3 prosent.

Rapportens resultater kan betraktes som selvfølgeligheter, men de blir ikke mindre betydningsfulle av den grunn:
• Stor utnyttelse av døgnet gjør at rushtrafikken får mindre betydning, relativt sett.
• Stor fleksibilitet i leveransetider gir gode muligheter til å unngå eller tilpasse seg rushtrafikken.
• Større grad av integrering mellom aktørene i forsyningskjeden vil gi gode transportløsninger.

• Økt utnyttelse av døgnet, eventuelt med nattleveranser, har stor effekt på transportkostnadene.

Jørgensen er minst berørt av rushtrafikken. De har stor fleksibilitet i leveranseleddet. Det er lange åpningstider både på lastested og lossested. Dette gjør at Jørgensen både kan utnytte døgnet og ha lange dager på bilene. De kan også legge opp kjøring og hviletid slik at de i stor grad unngår turer i rushtrafikken. Jørgensen har mindre kjøring i Oslos sentrale deler enn de øvrige transportørene vi har analysert. Jørgensen har i stor grad leveranser i Oslos nabokommuner og benytter dermed hovedvegnettet i stor grad.

Coop er mer styrt av leveransetider og blir dermed mer berørt av rushet enn Jørgensen. Ruteopplegget er i stor grad tilpasset trafikkforholdene, men enkelte ruter havner i rushtrafikken. En enkel vurdering er at det er mer lønnsomt å kjøre enkelte ruter i rushet enn å la bil og sjåfør ha ventekostnader til rushet er over.

Schenker har i stor grad leveringstider innenfor normal arbeidsdag, og mange av deres turer og leveranser er mer adhoc-preget enn for eksempel Coops. Dette gjør at Schenkers transporter blir med eksponert for rushtrafikken. Tallmaterialet vi har hatt tilgang til er imidlertid ikke nok til å kunne trekke noen konklusjon for Schenker.

Generaliserbart?
Disse tre transporteksemplene er representative for en stor del av transporten i Osloområdet. Beregningene ansees å være generaliserbare innen store deler av transportnæringen. All distribusjon av dagligvarer vil ha likheter med Coops transporter. En av variantene vil være sesongvariasjonene, is og mineralvann følger til en viss grad høytider, men også sol og varme. Andre varer er påvirket av kjedenes kampanjer. Jørgensens bulktransport ligner annen bulktransport, bensin, olje, mel/korn osv.

Transport i sentrumsnære strøk kan ha større betydning enn vareslag og transporttype. Transport i sentrum blir i stor grad påvirket av hendelser og forsinkelser gjennom hele døgnet.

Kundenes krav til leveringstider vil ha stor betydning for transportkostnadene. Våre funn tyder på at fleksibilitet og romslige tidsluker gir et transportøkonomisk gunstig opplegg. Stor utnyttelse av døgnet, eventuelt med nattleveranser, vil også gi gunstige transportforhold og lavere transportkostnader. Fellesnevner for virksomheter som er lite berørt av rushtrafikken, er at rushtidspunktene benyttes til lasting og lossing eller at det på de aktuelle tidspunktene kjøres i områder som ikke er så berørt av rushtrafikken.

Metode
Vi har hatt tilgang til Coops ruteopplegg og prismodell. Vi har analysert konkrete ruter og derav funnet hvor de ulike bilene er i de aktuelle tidsrommene for rushtrafikk. Dette dreier seg om planlagte turer. Vi har ikke fulgt bilene og har derfor ikke fått verifisert rutene. For turene som er berørt av rushtrafikken, har vi anslått tidsbruken ut fra vegvesenets framkommelighetsregistreringer (Prosamrapport 125).

Fra Jørgensen har vi analysert kjøredagbøker og fartsskiver for to biler for alle hverdager i september 2006. Bilene er de to Jørgensenbilene som kjører mest i Oslo. De er således ikke representative for alle Jørgensens biler. Bilene er mer representative for andre transportørers virksomhet i Oslo og Oslo-området. Ved å sammenholde kjøredagbøkene og fartsskivene, ser vi hvor bilene faktisk har vært i rushtidspunktene, og hvilke forsinkelser de har hatt.

Mulige tiltak – nattleveranser
Rapporten viser til flere mulige tiltak for å redusere rushtidskostnadene. Økt utnyttelse av døgnet, har stor effekt. Rushtidsavgift synes å ha hatt stor effekt i Stockholm, men vi har ikke grunnlag for å si om effekten vil være tilsvarende i Oslo.

Ved å flytte større deler av Coops transporter til nattestid, er det beregnet en besparelse av transportkostnadene på 23 % pr år. I dag gjennomfører Coop nattleveranser på flere ruter, blant annet til OBS. Det er imidlertid flere utfordringer med nattleveranser som rapporten ikke kommer inn på. Det er blant annet sikkerhetsrutiner, låsing, alarmer, bemanning, ombygging av lager, naboulemper, returgods osv.

En av fordelene med nattleveranser er at tidsvinduet for levering øker, og for butikkene betyr det høy sannsynlighet for at varene er på plass før butikken åpner. Det å flytte deler av distribusjonen fra dagtid til nattestid påvirker også flere elementer enn hastigheten. Sammen med transportansvarlige i Coop og Harlem har vi anslått økt gjennomsnittshastighet, økt lønn, redusert ventetid, reduserte variable reparasjonskostnader pga jevnere kjøring og en vesentlig reduksjon av de faste kostnadene på grunn av færre biler. Besparelsen på de variable kostnadene er beregnet til 7 % forutsatt samme antall biler som i dagens situasjon. Ved mer kjøring om natten, vil flere sjåfører kunne brukes på de enkelte bilene, slik at antall biler kan reduseres. Når vi tar hensyn til reduksjonen i de faste kostnadene på grunn av færre biler, blir transportkostnadene samlet sett redusert med 23 %.

Referanse
Godstransport i rushtid – Casestudier av tre bedrifter. Rapport nr 2007/06 Utbyggingsavdelingen, Vegdirektoratet.