Du er her

TEMPO-nytt:

Bratt vei mot togradersmålet

«Er det på tide med litt realitetsorientering? Eller må vi tvert imot for­late tanken om at transportetterspørselen skal fortsette å vokse? Det synes klart at togradersmålet ikke kan nås med mindre denne utvik­lingen forhindres eller bremses.» Lasse Fridstrøm stiller noen provose­rende spørsmål i denne månedens TEMPO-spalte.

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av LASSE FRIDSTRØM
Forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og leder av TEMPO-prosjektet.

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon?

Persontransport
Det er i prinsippet mulig å tenke seg at persontransporten kan bli radi­kalt mer klimavennlig. TEMPOs amerikanske partnere, Institute of Transportation Studies (ITS) ved University of California, Davis, har utarbeidet et sett scenarier for sammensetningen av personbilparken i Norden (Fulton & Bremson 2013). Det såkalte togradersscenariet for­utsetter at bilsalget i 2050 består av drøyt 20 % hydrogenbiler, ca. 30 % batteribiler, 40 % ladbare hybridbiler og 7–8 % ordinære hybridbiler. Biler med kun forbrenningsmotor er faset helt ut.

I det enda mer ambisiøse hurtigovergangsscenariet utgjør hydrogen­bilene og batteribilene drøyt 40 % hver og de ladbare hybridbilene ca. 15 % av salget i 2050. Forbrenningsmotoren og den vanlige hybridbilen fases ut mellom 2030 og 2040.

I en analyse av potensialet for energieffektivisering skisserer Thune-Larsen et al. (2009) en ’lavutslippsbane’ der CO2-utslippet per person­bilkm går ned med 97 % innen 2050. Energiforbruket reduseres med 75 %. De siste 22 prosentpoengs forbedring skyldes overgang til nye energibærere, som strøm, biodrivstoff eller hydrogen.

For andre reisemidler enn personbil er utslippsreduksjonene antatt å bli langt mer beskjedne.

Ved å kombinere denne utviklingsbanen med grunnprognosene i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Madslien et al. 2011) kan en beregne det tilsvarende, samlede CO2-utslippet fra persontransport. Den forventede, drøyt 50 prosents veksten i reiseetterspørsel vil spise opp endel av utslippsforbedringen. Alt i alt gir ’lavutslippsbanen’ en 76 % reduksjon i CO2-utslippet fra innenlands persontransport per 2050.

Godstransport
For godstransporten ser det vesentlig mørkere ut. Regnet per tonnkm forutsetter Thune-Larsen et al. (2009) 80 % utslippsreduksjon for laste­bil og 35 % for skip. Også for gods forventer en godt over 50 % volum­vekst (Hovi et al. 2011). Det leder til en samlet utslippsreduksjon på beskjedne 20 %.

Diskusjon
Forutsetningene i ’lavutslippsbanen’ må sies å være svært optimis­tiske, på grensen til heroiske. Det mangler likevel mye på at en når målet om 85 % utslippsreduksjon i transport. Er det på tide med litt realitetsorientering?

Eller må vi tvert imot forlate tanken om at transportetterspørselen skal fortsette å vokse? Det synes klart at togradersmålet ikke kan nås med mindre denne utviklingen forhindres eller bremses.

Mest tankevekkende er likevel følgende: Foreliggende faglige utred­ninger og politiske dokument sier lite om hvilke konkrete virkemidler som skal eller kan brukes for å realisere ’lavutslippsbanen’. Så langt har en kun tatt i bruk ett virkemiddel som ’monner’: omleggingen av bilbeskatningen, herunder også elbilprivilegiene. CO2-utslippet fra nye personbiler har sunket med 27 prosent fra 2006 til 2012. En viderefø­ring og forsterkning av denne politikken framstår fortsatt som det mest lovende klimatiltaket innen samferdsel.

På godssiden er hodepinen at norske myndigheter ganske enkelt mangler kraftige virkemidler. I beste fall vil den internasjonale tekno­logiske utvikling føre til vesentlig mer utslippsfattige kjøretøy og skip. Bruk av LNG, biogass og annet biodrivstoff kan bidra til å redusere utslippene i skipsfart, og etter hvert også i vegtransport. Men det er grenser for hvor mye myndighetene i et lite land som Norge kan gjøre for å påskynde en slik utvikling.

Overføring av gods fra vei til bane forutsetter at jernbane- og ter­minalinfrastrukturen blir vesentlig mer effektiv og pålitelig, noe som vil ta lang tid, og i beste fall bare berøre en begrenset del av godstransportmarkedene.

Dersom en skal nå togradersmålet, er det ikke nok å tegne heroiske scenarier. Det er en viss fare for at slike kan virke mer som soveputer enn som politiske og moralske imperativ. 

Referanser

Fulton L, Bremson J (2013): Assessing the Impacts of Rapid Uptake of Plug-in Vehicles in Nordic Countries. Arbeid presentert ved CIENS-konferansen ’Outpa­ced by climate change – new climate action?’, 5.6.2013, Oslo

Hovi I B, Grønland S E, Hansen W (2011): Grunnprognoser for godstransport til NTP 2014–2020. TØI-rapport 1126, Oslo.

Madslien A, Steinsland C, Maqsood T (2011): Grunnprognoser for persontrans­port 2010–2060. TØI-rapport 1122, Oslo.

Thune-Larsen H, Hagman R, Hovi I B, Eriksen K S (2009): Energieffektivisering og CO2-utslipp for innenlands transport 1994–2050. TØI-rapport 1047, Oslo.

TEMPO står for Transport and Environment – Measures and Policies: et KMB-prosjekt under RENERGI-programmet i Norges forskningsråd. TEMPO tar sikte på å utrede hvilke tiltak og virkemidler som mest effektivt kan redusere drivhusgassutslippene fra norsk samferdsel. Utviklingen i TEMPO-prosjektet vil ventelig gi gode innblikk i konflikten mellom transport og klima og hva som gjøres for å løse den. Samferdsel har invitert medarbeidere i TEMPO til løpende å redegjøre for utviklingen.

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS