AV TERJE ASSUM

Hun viser til en kvittering som oppgir detal­jer om drosjen, sjåføren og turen, og hun skriver: «Jeg ringte Oslo Taxi for å melde fra at jeg hadde hatt en meget ubehagelig drosjetur, og ble anmodet om å melde til klage@oslotaxi.no., slik at de kunne sjekke om sjåføren hadde andre anmerkninger. Jeg har ikke meldt fra om turen, fordi jeg har stor ulyst til å oppgi navn og adresse. Feigt, ja, men illustrerende for utryggheten som turen resulterte i.»

Hun skriver at «sjåføren kjørte ubehagelig fort», både på Ring 3 og på avkjøringsrampen, der et mindre dyr krysset veien. «Sjåføren bråbremset, men kjørte likevel ned dyret. Jeg sa at han hadde kjørt altfor fort. Jeg var skremt og ille til mote. Er det mange som opplever slike ubehagelige situasjo­ner, og er det mange som lar være å klage?»

I ettertid har hun spurt venner om de føler seg trygge ved bruk av drosje: «Mange sier de unngår å bruke drosje, både pga. av utrygg­het og kostnader. Flere har opplevd uhøflige eller hensynsløse drosjeførere. Noen har inngått avtaler med førere de ’kjenner’, og unngår tilfeldige dro­sjer. Få sa de hadde klaget.»

«Hva vil vi med drosjenæringen?» spør for­sker Jørgen Aarhaug i forrige utgave av Sam­ferdsel, og svarer at «vi bør ta utgangspunkt i hvilke mål vi ønsker at drosjenæringen skal søke å nå.» Et viktig mål må være at alle kan føle seg trygge når de tar drosje – så trygge at de vil bruke drosje igjen.

Selv har jeg flere ganger opplevd at sjåfører har kjørt så mye over fartsgrensen at jeg synes det har vært risikabelt. Jeg kvier meg like­vel for å si fra. Når kan en passasjer tillate seg å korrigere en sjåfør? Vil drosjesjåfører flest rea­gere annerledes på korrigering fra kvinner enn fra menn?

Saken reiser noen spørsmål:

Hvor mange opplever utrygghet og ube­hagelige hendelser i drosjer? Er folk redde for å klage på grunn av mulige represalier? Bør det være mulig å klage anonymt? Føler kvinner seg mer utrygge i drosjer enn menn og eldre mer enn yngre? Hva kan gi større trygghet mot ulykker og mot ubehagelig forhold til sjåføren? Ligger det en økonomisk fordel i å gjøre turen fort unna? Er det en konflikt mellom nærin­gens økonomi og kundenes krav om trygge drosjeturer?

Disse spørsmålene er en utfordring til dro­sjenæringen. Hvis folk kvier seg for å ta drosje, kan næringen miste endel av kundegrunnlaget. Hvis folk velger å kjøre selv i stedet for å ta drosje etter sammenkomster hvor det serveres alkohol, kan vi lett få mer promillekjøring og flere ulykker.

Hva mener drosjenæringen?