Arvid Hallén Foto: Norges forskningsråd

Aktører denne gangen

Den som svarer
Arvid Hallén adm. direktør i Norges forskningsråd

Den som spør:
Flemming Dahl, Samferdsel

Fakta
Da Arvid Hallén åpnet Transportforskning 2012, gjorde han det klart at det i hans øyne bør satses større årlige pengebeløp her i landet enn hittil på forskning med relevans for samferd­selssektoren, kall det gjerne for transportforskning. Konferan­sen ble arrangert i Oslo denne måneden. De som inviterte: Norges forskningsråd, Samferd­selsdepartementet, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Transnova.

1. Samferdsel: Hvorfor er forskning med relevans for samferdselssektoren viktig, kan du nevne et eksempel eller to?
1. Arvid Hallén: Samferdselssektoren er helt vesentlig for en god samfunnsutvikling og for næringslivets konkurranseevne. Vi rei­ser mer, varehandelen øker og transportsekto­ren har store klimautslipp. Forskning som gir ny kunnskap og ny teknologi er helt nødven­dig for å utvikle et effektivt og klimavennlig transportsystem. Vi må utvikle og teste smarte og utradisjonelle løsninger, og visjonen om «flyplasskontroll» for godstransport i byområ­der er et eksempel. Uttesting av nye elbil-løs­ninger og hydrogenbusser er andre eksempler.

2. Samferdsel: Hvem her i landet bør satse mer penger enn hittil på transportforskning, og hvor mye mer, og på bekostning av hva annet?
2. Arvid Hallén: Når vi tar for oss utford­ringene, kompleksiteten og totalvolumet på norsk transportforskning, er det min oppfat­ning at satsingen er for svak og for lite kon­sentrert. Vi tar tak i dette nå og er i ferd med å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidig transportforskning. I dialog med de relevante departementene, vil vi foreslå virke­midler og budsjetter. Kunnskapsbehovene øker sterkt på mange samfunnsområder, og forskning er en svært viktig kilde til utvikling av ny kunnskap. Det må satses mer og i tråd med utfordringene. Derfor ser jeg ikke for meg at mer trans­portforskning går på bekostning av andre områder.

3. Samferdsel: Drives det strengt tatt unød­vendig transportforskning her i landet, i den forstand at det er snakk om forskning som allerede er utført i andre land?
3. Arvid Hallén: Nei, vi driver ikke unød­vendig forskning. Vi lever i et kunnskapssam­funn, og utvikling, forvaltning og bruk av kunnskap er blitt helt sentralt på alle saksfelt og for alle samfunnets utfordringer. Forsknin­gen bygger også en kunnskapsbase der vi nettopp også kan høste fra den forskningen som skjer i andre land. Mer enn 99 % av ny kunnskap blir utviklet i andre land. Derfor er internasjonalt forskningssamarbeid blitt stadig viktigere. Skal vi delta internasjonalt, må vi ha egen kunnskap å tilby, og for å utnytte andres kunnskap, må vi også ha et tilstrekke­lig kunnskapsnivå. Vi må derfor også satse nasjonalt. Den beste måten å hente kunnskap fra utlandet på, er gjennom felles forsknings­prosjekter. Her er EU-forskningen den viktig­ste samarbeidsarenaen.

Samferdselsminister Marit Arnstad skulle vært en nøkkelfigur under Transportforskning 2012, men meldte forfall og lot seg representere av statssekretær Erik Lahnstein. Arnstein selv figurerte likevel på en skjerm i bakgrunnen da et panel søkte svar på et spørsmål: «Hvordan kan norsk transportforskning bidra til å løse framtidens samfunnsutfordringer?» I panelet, f. v.: Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Norges forskningsråd; Sverre Kjenne, teknologidirektør i Jernbaneverket; Erik Lahnstein, statssekretær i Samferdselsdepartementet; Terje Moe Gustavsen, vegdirektør.
Foto: F. Dahl.