Du er her

  • Hjem
  • /
    2010
  • /
    Nr 7
  • /
    Lokalisering avgjør hvor mye trafikk de skaper

Kjøpesentra i storbyområder:

Lokalisering avgjør hvor mye trafikk de skaper

Kunder rekrutteres til et kjøpe­senter avhengig av senterets lokalisering i forhold til boligen, senterets størrelse og hvor mange sentre kunden har å velge mellom i området

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Illustrasjonsfoto: F. Dahl
Engebretsen er forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI), der Strand er avdelingsleder

AV ØYSTEIN ENGEBRETSEN OG ARVID STRAND

«Mange steder er det overlapping mellom flere kjøpesenteromland. 87 pro­sent av de potensielle kundene kan velge mellom to eller flere kjøpesentre innenfor 15 km. Omtrent halvparten kan velge mellom minst seks sentre, og ganske mange kan velge mellom flere titalls sentre,» skriver artikkelforfatterne.

Ved jevn befolkningstetthet viser etterspørselskurven at 50 pro­sent av et senters markedsgrunnlag ligger innenfor strekningen 0–3 km. Transportmengdene som genere­res og transportmiddelfordelingen avhenger derfor sterkt av lokalise­ringen i bystrukturen.

Jo høyere tettheten er i loka­liseringsområdet og jo nærmere sentrum et kjøpesenter lokaliseres, dess mindre transportomfang og dess høyere andel av kundene kom­mer til fots, med sykkel eller med kollektive transportmidler.

Daglige ærend
Artikkelen tar for seg befolkningens handlerei­ser, det vil si reiser til eller fra butikk for inn­kjøp av dagligvarer eller andre varer, og reiser til eller fra servicetilbud som bank, reisebyrå etc. for å utføre ulike ærend. Etter denne defi­nisjonen har nesten 30 prosent av våre daglige reiser noe med innkjøp eller ærend å gjøre.

For landet som helhet brukes bil på over 70 % av handlereisene (bilfører 60 %). I artikkelen ser vi særlig på handlereiser i store tettsteder (minst 50 000 innbyggere). I de store tettste­dene er bilandelen på handlereiser under 60 % (bilfører under 50 %). Om lag en tredel skjer til fots eller med sykkel. Innenfor tettstedsgren­sene er det imidlertid store forskjeller. I de tet­test befolkede delene er det 50 % eller flere som går eller sykler, mens andelen i områder med lav befolkningstetthet er under 25 %.

Høy befolkningstetthet finner vi i hovedsak i de sentrumsnære områdene. I områder med høy befolkningstetthet er det også god tilgang på lokal service. Derfor ser vi at jo nærmere sentrum folk bor, eller jo flere butikker folk har innenfor gangavstand, desto flere er det som går eller sykler.

Generelt er det reiselengden på handlereiser som har betydning for valg av transportmid­del. På landsbasis går eller sykler de fleste på strekninger under én km, mens 90 % bruker bil om avstanden er fire–fem kilometer. I de store tettstedene er innslaget av gang- og sykkelturer blant kjøpesenterkundene vesentlig lavere enn blant handlereisende generelt (24 % mot 32 %).

Kjøpesentrenes omland
For å forstå kjøpesentrenes rolle for handlerei­sevanene, er det nødvendig å ha innsikt i hvilke faktorer som påvirker sentrenes kundetilstrøm­ming og markedsomland.

Gjennom en multivariat analyse er det pekt ut noen viktige faktorer som har betydning for kundenes valg av kjøpesenter. Analysen tar utgangspunkt i det enkelte kjøpesenter. Alle respondenter i RVU som har foretatt en handlereise og som er bosatt innenfor 15 km kjøreavstand fra senteret, betraktes som poten­sielle kunder. 82 prosent av respondentene med handlereise i RVU bor innenfor ett eller flere slike omland.

Gjennom analysen beregnes sannsynligheten for at en potensi­ell kunde skal oppsøke ett konkret senter. Valget av handlested ses i forhold til den potensielle kundens bosted (over 90 prosent av hand­lereisene starter eller ender i eget hjem). Mange steder er det overlap­ping mellom flere kjøpesenterom­land. 87 prosent av de potensielle kundene kan velge mellom to eller flere kjøpesentre innenfor 15 km. Omtrent halvparten kan velge mel­lom minst seks sentre, og ganske mange kan velge mellom flere titalls sentre. Alle potensielle valg inngår i analysen.

Konklusjonen fra analysen er at den enkeltes valg av kjøpesen­ter påvirkes av en rekke forhold, men først og fremst kundens reiseavstand til kjøpesen­teret, kjøpesenterets størrelse og antall kjø­pesentre kunden kan velge mellom innenfor 15 km. Funnene kan oppsummeres i fire hovedtendenser:

· sannsynligheten for at en potensiell kunde velger ett bestemt kjøpesenter avtar desto lengre kunden må reise

· jo større senteret er, desto mer sannsynlig er det at kunden velger dette senteret

· konkurranse i markedet – særlig omfanget av sentertilbud der den potensielle kunden bor – reduserer sannsynligheten for bruk av et spesielt senter

· jo mer dominerende senteret er i markedet, desto mer sannsynlig er det at kunden velger dette senteret.

Basert på de tre forklaringsvariablene avstand, størrelse og antall sentre, har vi satt opp en enkel modell som gir innsikt i avstandsfølsom­heten for kjøpesentre.

Figur 1 viser resultater for kjøpesentre i de store tettstedene. For antall sentre kundene kan velge mellom (innenfor 15 km), har vi som regneeksempel brukt nedre og øvre kvartil for valgmulighetene i omlandene (sentertall 48 er representativt for Oslo-området, mens sentertall 8 er representativt for de minste storbyområ­dene). For salgsareal har vi brukt gjennom­snittsstørrelsen for henholdsvis lokalsentre og regionsentre.

 

Figur 1. Sannsynligheten for at en handlereise går til eller fra et bestemt kjøpe­senter etter reiseavstand, senterets salgsareal og antall sentre kunden kan velge mellom. Kjøpesentre i tettsteder med minst 50 000 innbyggere.

Det framgår av Figur 1 at med økende reise­avstand, er det en klar avtagende sannsynlighet for at en handlereise går til ett bestemt kjøpe­senter. Samtidig er det vesentlige nivåforskjel­ler avhengig av størrelsen på kjøpesentrene og konkurranseforholdene. Resultatene er i sam­svar med klassisk interaksjonsteori. Det vil si at rekkevidden for et kjøpesenter er en funksjon av reiseavstand, kjøpesenterets attraktivitet og alternative handlesteder.

Hvis vi antar jevn befolkningstetthet i omlandet, viser Figur 1 omlandenes forven­tede utstrekning og form for kjøpesentre etter størrelse og konkurranseforhold. Summering av sannsynlighetene viser at 50 prosent av markedsgrunnlaget, ved jevn befolknings­tetthet, ligger innenfor strekningen 0–3 km fra kjøpesenteret.

Lokalisering og reisemåte
Fordi kjøpesentrenes tiltrekningskraft er størst innenfor næromlandet (Figur 1), og fordi bil­bruken er lavest i tett bosatte områder og der det er kort vei til butikk- og servicetilbud, tyder det på at kjøpesentre bør lokaliseres nær større befolkningskonsentrasjoner for at andelen bil­bruk på handlereiser skal bli lavest mulig

Lokalisering er en viktigere dimensjon enn salgsareal for fordelingen av reisemåter til sen­trene. Høy befolkningstetthet i næromlandet gir mindre biltrafikk og flere kunder til fots (figur 2). Tilsvarende ser vi for kjøpesentre lokalisert nær sentrum. Mens 31 prosent er bilfører til sentre innenfor 2,5 km fra sentrum, er andelen 61 prosent om senteret er lokalisert 10 km eller mer fra sentrum.

Figur 2. Reisemåte på handlereiser til/fra kjøpesentre etter antall bosatte i kjøpesentrenes næromland. Næromlandet avgrenset av en sirkel med 2 km radius (luftlinje). Kjøpesentre i tettsteder med minst 50 000 innbyggere.

Det er særlig bysentrene (Andhøys klas­sifisering) som peker seg ut med mindre bil­bruk. Bysentertypen skiller seg fra de øvrige kjøpesentertypene på to måter. De er lokalisert i sentrum der det er gateregulering, høy are­alutnyttelse, en del begrensninger på bilbruk og relativt god tilgjengelighet med kollektivtransport. I de store tettstedene er det få eller ingen andre kjøpesentertyper i sentrum. Videre skiller bysentertypen seg fra de andre kjøpesen­tertypene med et klarere «sentrumstilbud», det vil si at hovedvekten i butikktilbudet ligger på faghandel som klær, sko, tekstil og servering (mange av disse sentrene har ikke dagligvare­butikk). Klassifiseringen «bysenter» er således en indikator både for sentrumsbeliggenhet og for et mindre biltransportavhengig vareutvalg (for kunden).

Vi finner også klare forskjeller mellom lokalsentre og regionsentre. I stor grad er nok dette en refleks av at regionsentrene er store med stor rekkevidde og derfor har et høyt inn­slag av bilreisende kunder. Men noe kan også skyldes ulik innretning (funksjon) på sentrene. Lokalsentrene er i stor grad lokalisert i tilknyt­ning til boligområder og er skalert i forhold til et lokalt marked. Regionsentrene er bygget store for å betjene et stort kundeunderlag med et bredt utvalg av bransjebutikker, og er gjerne lokalisert i tilknytning til hovedveisystemet (for god biltilgjengelighet) uten spesielt fokus på et lokalt kundeunderlag.

Kilder
Øystein Engebretsen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand: Handelslokalisering og transport. TØI rap­port 1080/2010

Øystein Engebretsen og Arvid Strand: Fakta om han­delslokalisering, kjøpesenter og transport. TØI rap­port 1087/2010

 

Bakgrunn for artikkelen

Artikkelen bygger på resultatene fra en undersøkelse om handelslokalisering og handlerei­sevaner foretatt ved Transportøkonomisk institutt. Datagrunnlaget har vært den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 (RVU) sammenkoblet med geografisk informasjon om kjø­pesentre, dagligvarebutikker, befolkningstetthet, reiseavstander med mer. I tillegg er det benyttet data fra Steen & Strøm ASAs kundeundersøkelse i 24 av deres kjøpesentre i 2006 og 2007. Undersøkelsen er sammensatt av tre prosjekter:

· «Bedre beslutningsgrunnlag for lokalisering av handel» finansiert av Framtidens byerved Miljøverndepartementet, Etatsprogrammet Miljøvennlig bytransport i Statens veg­vesen og KS/Program for storbyrettet forskning, med Trondheim kommune som formell oppdragsgiver

· «Fakta om handel, kjøpesenter og transport» finansiert av Steen & Strøm ASA

· «Infrastruktur for analytisk utnytting av reisevanedata» finansiert av Miljøverndepartementet 

   

Kjøpesenter – hva er det?

I Andhøys Kjøpesenterregister defi­neres kjøpesentre som enheter med minst 2 500 m2 salgsareal og minst fem virksomheter i ulike bransjer. Det skil­les mellom tre sentertyper; bysentre i sentrum av byer, regionsentre lokali­sert utenfor de sentrale delene av byer og tettsteder, samt bydelssentre og lokalsentre som skal betjene et lokalt servicebehov.

 

 

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS