Du er her

LEDER

Mange bagateller små

Massevis av tilsynelatende godt lappete veihull i Danmark kontra massevis av åpenbart dårlig lappete veihull i Norge ...

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I denne månedens refleksjoner (side 23) tar Are Wormnes for seg hva noen av oss vil se som dansk asfalthåndverk kontra norsk asfaltklatting. Si gjerne at det dreier seg om bagateller, men husk at mange bagateller samlet kan skape en utfordring av dimensjoner.

Wormnes er ikke alene om å ha registrert det han nå setter fingeren på. Gjennom årtier har det kunnet registreres at danskene i større grad enn nordmennene jevnt over legger flid i arbeidet med å lappe hull i veie­nes asfalt.

Påpasselighet kontra slurv, bevissthet kontra ubevissthet, dyktighet kontra udyktighet, fornuft kontra ufor­nuft ... Mange forklaringer kan tenkes.

Man skal nok helst være mer asfaltekspert enn folk flest for seri­øst å bedømme fornuft kontra ufornuft i asfaltreparasjonssam­menheng. Men ikke-eksperter har lov til å gjøre seg sine tanker, og slike tanker kan gå i retning av at det er ufornuftig, usmart, dårlig butikk å reparere asfalt på et så slurvete vis som det hyp­pig gjøres i Norge.

Dårlig butikk for eierne av kjøretøyer som rister i stykker – og dårlig butikk for dem (skattebetalerne) som betaler for asfalt og arbeidstimer som snart må eller bør etterfølges av mer asfalt og flere arbeidstimer. Høykvalitetsarbeid gir jo helst lengre levetid enn lavkvalitetsarbeid. Det går an å spørre seg hva danskene over tid sparer av penger på å legge flid i sine asfaltreparasjoner – og hva nordmennene over tid taper på ikke å gjøre det.

Ikke-eksperter har også lov til å tenke at det regelrett inviteres til hull når hele gate- og veistrekninger forsynes med nye lag asfalt; det er normalt veldig lett å se hvor skjøtene går - og etter noen måneder veldig lett å se at det helst er der sprekker og hull først oppstår.

Tankene kan lett gå i retning av at det også mer generelt står heller dårlig til med norsk offentlig kultur for reparasjon og vedlikehold av gate- og veisystemer, altså ikke bare selv asfalten. For se på alle fotgjengerfeltene, alle kant- og midtstripene, alle sykkelfeltmarkeringene som mangler maling, se også på alle de skjeve skiltene og på alle skiltene som er blitt mer eller mindre skjult av natu­rens vekster.

Sånt skaper inntrykk av at noen gir blaffen, og av at merkin­gen og skiltingen ikke er alvorlig ment. Dermed undergraver det tilliten til dem som sitter med ansvar for å holde tingene i orden.

Danskene kan ganske sikkert ha noe å lære av nordmennene - det behøver ikke bare å dreie seg om skigåing. Og så har altså nordmennene helt sikkert noe å lære av danskene; Are Worm­nes er ikke alene om å mene det.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS