Du er her

Leder

Med bom skal veier bygges

Som vestlending fra Bergen har dette blads redaktør levd nesten hele sitt liv med bompenger som en viktig del av sin mobile hverdag. I 1956 åpnet både Eidsvågtunnelen og Puddefjordsbroen i Bergen, to for byen meget viktige veiprosjekter, og begge måtte bergenserne allerede da finne seg i å betale for i form av bompenger. Fortsatt i dag må bergenserne flittig betale for å få bruke veiene sine.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

AV ARE WORMNES

Bergen var tidlig ute. De to nevnte prosjektene var blant de første i Norge hvor trafikantene gikk inn i et spleiselag med staten for å få bygget viktige veier. Det aller første var Vrengen bro, som Stortinget godkjente i 1929 og som sto ferdig høsten 1932.

Som det fremgår av Henning Lauridsens artikkel på side 4 i denne utgaven av Samferdsel, var bompenger frem til tidlig på 1980-tallet hovedsakelig noe folk i Utkant-Norge måtte slite med, Bergen inkludert, og omfanget var ikke stort. De folkerike områdene på Østlandet var stort sett skjermet. Men så skjedde det noe:

Frem til 1980 bidro bompenger til finansiering av rundt 45 riksveiprosjekter her i landet, fem år senere var det ca. 15 flere, og i 2007 rundet antallet 100, inkludert bomringene rundt Bergen (først også her, bomringen kom i 1986), Oslo, Nord-Jæren, Kristiansand, Tønsberg, Namsos og Haugesund. Trondheim var da blitt kvitt sin bomring, etter 14 år.

Bompengene har uten tvil bidratt til å løse trafikkproblemer i byene og til bedre tilgjengelighet til små og større samfunn langs vår lange kyst.

Det er imidlertid interessant å merke seg at bompengene frem til 1982 utgjorde et forholdsvis beskjedent tilskudd på toppen av de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til riksveier. I 1982 nådde andelen 5 prosent, men deretter gikk det fort: 15 prosent i 1985, 33 prosent i 1990, og de siste to årene har andelen ligget på 45 prosent. Det er også interessant å registrere at det nå er på Østlandet bompengene ruller raskest inn, en tredjedel av de samlede bompengeinntektene i Norge kommer nå fra bomringen i Oslo.

Til tross for at bompenger har spilt en raskt voksende rolle for investeringer i riksveier her i landet gjennom de siste 30 årene, har ikke staten redusert sine bidrag – men den har heller ikke økt dem. Det er bompengene som har fått investeringsbudsjettene til å vokse. Målt i faste priser (2009-kroner) har det i de ordinære riksveibudsjettene vært bevilget mellom 5 og 7 milliarder investeringskroner. Men takket være bompengene, har totalen vokst fra ca. 6,5 milliarder i 1980 til et årlig gjennomsnitt de siste fire årene på 12 milliarder kroner – en vekst på over 80 prosent i løpet av perioden.

Det kan dermed virke som våre politikere har prioritert investeringer i riksveier på bekostning av andre gode formål de siste 30 årene. Men det er ikke tilfelle.

Som det påpekes i nevnte artikkel, har det samlede budsjettet for investeringer i riksveier, bompenger medregnet, tatt en stadig mindre andel av statsbudsjettet. I 1980 fikk veiene 1,7 prosent av det totale budsjettet. I dag er andelen under én prosent! Andre gode, og sikkert også viktige, formål har fått tilsvarende mer.

Vår sittende regjering og samferdselsminister lar sjelden en anledning gå fra segtil å fremheve at de nå foretar «et historisk løft» for norsk samferdsel. Det kan kanskje la seg forsvare om man snakker om drift og vedlikehold. Og det er gledelig at man endelig har begynt å bruke penger til å vedlikeholde den viktige infrastrukturen. Behovet er enormt. Men når det gjelder veiinvesteringer, er det lite som underbygger at det i det hele tatt kan være snakk om noe «løft».

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS