AV ARVID STRAND

Bymiljøetaten i Oslo kommune lyste i slutten av mai 2013 ut en anbudskonkurranse om å belyse et antall problemstillinger som grunnlag for utvikling av en sykkelstrategi for kommu­nen. Tolv fagmiljøer brukte, må vi anta, betyde­lige ressurser for å få fram hvert sitt tilbud. Det ble imidlertid forspilte ressurser. Kommunen avviste ni av de tolv. Åtte av tilbudene ble avvist med begrunnelse at de ikke hadde dokumentert erfaring fra 3 tilsvarende oppdrag med utarbei­delse av byutviklingsplaner for byer på størrelse med Oslo eller større.

Det er vanskelig å forstå at to tredjedeler av firmaene som velger å levere tilbud, blir avvist for ikke å fylle dette ene kvalifikasjonskravet. Flere potensielle tilbydere stilte, i prosessen fram mot leveringsfristen, spørsmål ved nettopp dette kvalifikasjonskravet. Utlyser sto imidlertid fast på kravet. Likevel så brorparten av de inter­esserte bort fra det.

Blant dem som leverte tilbud var TØI. Vi hadde registrert kravet, men så det slik at de konkrete analysene som ble etterspurt i utlys­ningen, krevde sine særegne, og andre typer, kompetanser. Vi konstaterte at det var vanskelig å se noen forbindelse mellom erfaring som kan vinnes gjennom kvalifikasjonskravets planar­beid, og de fire hovedtemaene og oppgavene som utlysningen ba om skulle belyses.

For ordens skyld gjengir jeg de, i utlysnin­gen, beskrevne problemstillingene:

1. Kartlegging av Oslos syklister. Som grunn­lag for strategiarbeidet må det gjennomføres en kartlegging som gir et komplett bilde av andelen syklister

2. Evaluering av helhetlig sykkelstrategi for Oslo 2005–2015. Oppdragstaker skal evalu­ere eksisterende sykkelstrategi (2005–2015) med tanke på grad av gjennomføring og måloppnåelse. Det skal deretter utarbeides forslag til nye mål for 2015–2025

3. Overordnet evaluering av hovedsykkelvei­nettet. Oppdragstaker skal gjennomføre en evaluering av hovedsykkelveinettet i Oslo med fokus på kvalitet og behov. Det er ulike oppfatninger av hva som er god tilretteleg­ging i form av infrastruktur på sykkelveiene og hvilken form for tilrettelegging det er behov for med tanke på trafikkmengde, tra­fikksikkerhet og trygghet. Evalueringen skal konkludere med anbefalt(e) standard(er).

4. Tiltak for å øke sykkelandelen utover byg­ging av sykkelveier.

De sju andre avviste får snakke for seg, men jeg vil tro at de også forsto at det som skulle gjøres, langt fra hadde som forutsetning å ha utarbei­det byutviklingsplaner for byer på størrelse med Oslo eller større.

Minst to forklaringer kan framsettes til hvor­for utlyser er kommet opp i denne situasjonen. En mulighet er at etaten i forkant av utlysningen bestemte seg for hvilken type miljø den ønsket kontrakt med, men ikke maktet å for­mulere utlysningen på en slik måte at nettopp denne kompetansen framsto som sentral. Den andre muligheten er i forlengelsen av den første forklaringen: utlyser besitter ikke tilfredsstil­lende bestillerkompetanse.

Det heter at i handel har kunden alltid rett. Når to av tre tilbydere mener å ha noe å tilby kommunen, vel vitende om det inn­skrevne kvalifikasjonskravet nevnt ovenfor, burde derfor en eller annen bjelle ringe i kom­munen. Det har det tydeligvis ikke gjort. Etaten går ikke i seg selv og spør om det kan være en diskrepans mellom det kvalifikasjonskravet som er stilt, og som flere tidlig i prosessen spurte om relevansen av, og de problemstillingene, de konkrete oppgavene etaten ønsket skulle utfø­res. Det faktum at vinneren, etter det vi kan se, ikke dokumenterer tre oppdrag med byut­viklingsplaner for byer på størrelse med Oslo, men likevel slapp gjennom nåløyet, gjør saken ytterligere vanskelig å forstå.

Anskaffelsesprotokollen er forøvrig inter­essant lesning. Den viser hvordan de tre til­budene som overlevde, er blitt vurdert. Vin­nertilbudet har oppnådd 0,11 poeng mer enn det nest beste. Den totale poengsummen er framkommet som resultat av bedømt ytelse på tre kriterier og disse kriterienes innbyrdes vekting (se tabell). Det seirende tilbudet er bedømt å ha svakere kompetanse og erfaring på tilbudt personell enn det totalt sett nest beste tilbudet. Nr. 2 er vurdert som svakere på opp­dragsforståelse/løsningsforslag – uten at det er helt lett å forstå hvorfor det er slik ut fra den omtalen som gis i anskaffelsesprotokollen. Lik ytelse fra de to beste tilbudene på dette krite­riet (9) ville forøvrig gitt en annen vinner av tilbudskonkurransen.

Talløvelser som dem gjengitt i tabellen, er blitt populært ved tilbudsvurdering. Det stiller imidlertid krav til presisjon. Regnestyk­ker som dem som presenteres, gjør det enkelt å manipulere fram en vinner. Kravene til å argumentere for valget av tilbudsvinner bør bli vesentlig større enn hva tilfellet er i den aktu­elle protokollen.

TØI ba om inn­syn i de innleverte, aksepterte, tilbudene, men dessverre hadde to av dem sladdet alt det som måtte være interessant informa­sjon om sine løsnings­forslag. Det gjaldt fortjenstfullt nok ikke den utpekte vinneren. Det er derfor ikke mulig for utenforstå­ende å kikke kommu­nen i kortene, utover anskaffelsesprotokol­len. Og den er som allerede antydet, ikke spesielt tillitvekkende hva argumentasjon angår. De to selskapenes (nr. 3 og 10) sladdingsprak­sis er helt klart i strid med intensjonene bak mulighetene for innsyn.

Det er ønskelig at Bymiljøetaten kommer på banen med en redegjørelse.

Tabell 1. Bedømmelseskriterier, vekter og bedømt ytelse for de tre anbudene som ikke ble avvist