Samferdselspolitikk er ikke for prinsippryttere

Av Are Wormnes

Torild Skogsholm har startet nedtellingen når Samferdsel møter henne i et sterilisert kontor, nyoppusset for arvtakeren som fortsatt ingen vet hvem blir. – Det er liksom ikke mitt kontor lenger, sukker hun mens regnet pisker fra en blygrå himmel mot vinduene. Men det lar ikke den avtroppende ministeren seg påvirke av. Hun er like brennende engasjert som hun var da hun inntok sin posisjon for fire år siden. Samferdselsdepartementet er et godt sted å være for en som ønsker å drive miljøpolitikk.

For er det noe Torild Skogsholm er fornøyd med etter fire år i statsrådstolen, er det hva hun har fått til for kollektivtrafikken.

- Kollektivsatsingen har vært uhyre viktig. For vi kan ikke late som det ikke er noen miljøproblemer i byene. Vi kan ikke late som det ikke er noen lokale luftforurensningsproblemer. Vi kan ikke late som vi ikke har noen Kyoto-forpliktelser. Dette er en kjempeutfordring. Løsningene detter ikke bare ned av seg selv, det kreves aktiv handling!

Fire år er lenge i denne statsrådstolen. Hele tre ministre regjerte fra dette kontoret i løpet av de fire siste årene før Skogsholm kom til makten. Siden 1981 er det bare Kjell Opseth som har fått beholde ministerposten like lenge. Under henne har det med andre ord vært et stabilt styre i departementet. Det har bidratt til effektivitet i beslutningsprosessene og god utnyttelse av ressursene – Torild Skogsholm verdsetter at det ikke sløses med skattepengene våre.

Med hyppig skiftende ministre, er det byråkratene og embetsverket som må sørge for kontinuiteten. Skogsholm kom til et departement som på sett og vis var vant med å klare seg selv.

- Var det lett for deg å komme inn i et departement som dette og få gjennomslag for din politikk, dine tanker og mål?

- Jeg tror jeg vil si ja. Departementet består av en mengde dyktige folk. Embetsverket her er krevende, og det er bra. Ja, du får gjennomført ting, men du får testet på vegen om det du vil er fornuftig eller ikke. Hvis du som politiker vil noe, må du ta noen steg. Så blir det en faglig diskusjon. Dette er et departement hvor du får brynt deg på meningene dine, og slik skal det være.

- Samferdselsdepartementet har vært i opposisjon til Finansdepartementet på mange områder, ikke minst gjelder det kalkulasjonsrenten (diskonteringsrenten) som blant annet har gjort det vanskelig å fremme viktige vegsaker fordi prosjektene har vært definert som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Var det en gladmelding for deg da Finansdepartementet nå omsider satte ned kalkulasjonsrenten?

- Ja. Det er ingen tvil om at kalkulasjonsrenten lenge har vært for høy. Nå vil mange prosjekter som har vært definert som ulønnsomme, bli lønnsomme.

Det har vært et problem at politikerne har mistet tiltroen til de samfunnsøkonomiske beregningene. Men la meg si det sånn: Hvis det fantes en åpenbar sannhet om hva som var riktig eller gal prioritering utfra beregninger av samfunnsmessig lønnsomhet, da trengte vi ikke politikere. Men sånn er det ikke.

Som økonom vet jeg at det er elementer i disse analysene som ikke er med, eller som bare i begrenset grad er med. Ikke minst gjelder det de store fordelingsvirkningene. De får du aldri tatt høyde for.

Hvis du mener at vi skal ta hele landet i bruk, hvis du mener at det skal være gode forbindelser også til grisgrendte strøk, hvis du mener at bosetningen fortsatt skal være der – da nytter det ikke bare å se på den beregnede, samfunnsøkonomiske nytten.

Jeg var på et stort møte i Trøndelag hvor kalkulasjonsrenten var tema. For meg ble det nesten komisk. Derfor syntes jeg det i den sammenhengen var viktig å få sagt:

Glem kalkulasjonsrenten, la oss gå inn for demokratiet!

Kalkulasjonsrenten er i praksis av mindre betydning for våre politiske valg. Om Oslo ønsker å ta fjorden tilbake, er det et politisk valg. Da sier jeg: Ikke la oss kue av kalkulasjonsrenten!

- Er du blitt mer redd for å fly eller reise med tog i det siste?

- Nei, men jeg er blitt reddere for å kjøre motorsykkel. Jeg droppet forsøket på å ta MC-lappen fordi jeg fikk innsikt i hvor farlig det faktisk kan være. Sikkerheten i luften og på skinnene føler jeg er godt ivaretatt, det er på vegene våre vi fortsatt har de største utfordringene.

- Så du er trygg på at de pågående omstruktureringene av Jernbaneverket og Luftfartstilsynet ikke svekker sikkerheten?

- Ja. Det er snakk om store omstillinger, men resultatet blir bra.

Omorganiseringen av Statens vegvesen var meget omfattende, og det vi ser nå, er en organisasjon som er bedre rustet til å løse utfordringene på vegsektoren. I år vil i år vi for første gang siden 1950-tallet kunne få under 200 drepte i trafikken. Jeg skal ikke påstå at det skyldes omorganiseringen alene, men den har gjort det mulig å jobbe mer målrettet og effektivt. Og den har gitt oss 850 millioner kroner i årlige innsparinger, penger som blant annet kan brukes til mer trafikksikkerhet.

Torild Skogsholm vil se resultater. Da hun ble plassert i statsrådstolen i 2001, visste hun ikke hvor lenge hun ville få sitte i jobben. Hun regnet med at det kunne blir et år eller to. Derfor hastet det med å få satt i gang noen prosesser.

- Nå har jeg vært så heldig at jeg fikk sitte i fire år, og jeg er glad for det jeg ser at vi har klart: Vi har fått ny føreropplæring, vi har fått til prikkordningen i førerkortet – en ordning som hadde en trang fødsel, for å si det mildt. Vi har fått en ny giv for kollektivtrafikken – med økende passasjertall og mer kollektivtrafikk for pengene som resultat av konkurranseutsetting. Vi har fått en tryggere trafikk, og vi har fått 400 kilometer med nye riksveger, mer enn Kjell Opseth fikk til – ikke bare nye veger, men sikrere veger. Dessuten har vi satt i gang et viktig arbeid med sikte på en mer miljøvennlig trafikk i fremtiden, vi har mangedoblet innsatsen på forsøk med alternativ miljøteknologi og nullutslipp. Det er viktig.

Vi har fått gjennomført omorganiseringen av Statens vegvesen, vi har fått konkurranseutsatt mye av kollektivtrafikken, inkludert fly og jernbane, vi har satt i gang omorganiseringen av Jernbaneverket og flyttingen av Luftfartstilsynet – prosesser som er i gang og som jeg er sikker på vil gi gode resultater.

Alternativ bruk av riksvegmidler

Du har lagt deg ut med din egen fagetat, Statens vegvesen, når det gjelder alternativ bruk av riksvegmidler i ditt forslag til finansiering av Bergensprogrammet til 5,3 milliarder kroner, inkludert den nye Bybanen.

Nei, jeg har ikke lagt meg ut med Statens vegvesen, men jeg utfordrer Stortinget. Vegvesenet har bare lojalt fulgt opp retningslinjene som Stortinget har vedtatt for alternativ bruk av riksvegmidler. Nå har jeg foreslått noe annet. Det saken dreier seg om, er hvordan staten skal bruke sine penger. Glem hva du kaller det, ”alternativ bruk av riksvegmidler” eller noe annet. Det dreier seg om dine og mine skattepenger – pluss litt oljepenger. Vi må bruke pengene fornuftig, og her er det mest fornuftig å bruke pengene på en annen måte enn det Stortinget har gitt retningslinjer for. Jeg har foreslått å bruke pengene til bygging av Bybanen. Da blir det opp til Stortinget om det vil endre på det som tidligere er vedtatt, eller ikke. For å få gjennomført forslaget mitt, kreves det et nytt vedtak i Stortinget.

Skogsholm har noe av den samme innstillingen til vegprising.

- Kall pengeinnkrevingen hva du vil, bare vi får bruke pengene som kommer inn på en fornuftig måte – til kollektivtrafikk, miljøtiltak eller nye veger. Alle former for brukerbetaling er etter mitt syn en form for vegprising. Javel, formelt skal bompenger bare brukes til finansiering av veg og ikke til å regulere trafikken, mens vegprising per definisjon skal brukes for å regulere trafikken. Poenget er at vi har utfordringer på mange områder samtidig, og da må vi kunne bruke pengene på den måten som gir størst uttelling i form av resultater til beste for oss alle.

Vi må regulere trafikken inn til de store byene. Vi kan ikke bare pøse byene fulle av biler. Vi må bruke de virkemidlene som må til, selv om de noen ganger må være tøffe. Ulike former for betaling for å få kjøre, er ett virkemiddel. Dyr parkering og parkeringsrestriksjoner et annet. Bruk av miljøsoner kan bli enda et virkemiddel. Men forutsetningen for et godt bymiljø er et velfungerende og attraktivt kollektivtransportsystem. Der har vi fått utrettet mye, men enda mer gjenstår. Vi må ha et godt kollektivtilbud på plass før vi kan iverksette de mest kontroversielle tiltakene overfor bilistene. Vi kan ikke forby folk å bruke bil, men vi kan styre hvordan den blir brukt.

- Så egentlig er det ett fett for deg hva ting kalles og hvilke føringer som er lagt, bare du får bruke pengene på den måten du finner mest fornuftig?

- Det handler om å finne gode trafikk- og miljøløsninger, og da må vi bruke ulike virkemidler, også brukerbetaling. .

- Er det noe av det du har fått satt ut i livet som du frykter vil bli reversert eller ødelagt av den nye regjeringen?

- Ja. Først og fremst kollektivsatsingen. Her har vi vært veldig målrettet og har blant annet brukt vegmidler til kollektivtransport. Vi har tatt noen utradisjonelle grep for å gjøre kollektivtransporten mer attraktiv. Vi har lagt forholdene til rette for ekspressbussene, som har vært en formidabel suksess. Dette var noe SV var sterkt imot. Men selv de rutene som går parallelt med toget har tatt passasjerene fra bilene, ikke fra toget. Det har også fått flere reisende.

Jeg føler en genuin bekymring for at det gode sporet vi er inne på, vil bli ødelagt. Og jeg er redd for at den nye regjeringen vil reversere noen av de omstillingene vi har satt i gang. Arbeiderpartiet, som var omstillingspartiet fremfor noe, er plutselig blitt imot. Jeg er redd for at de skal ødelegge noe av det gode vi har fått etablert.

Det som skjer på jernbanen, trenger å bli fulgt opp. Jeg har ventet med å sette i gang det som må til der, fordi det er en krevende prosess som det er blitt strid om. Men det forundrer meg at Jernbaneverket, som tidligere maste sånn for å få et skille mellom forvaltning og produksjon, åpenbart ikke lenger er like sikker på at det er det man bør gjøre. Her er det nødvendig med tett oppfølging fremover.

- Fra hvilket av de aktuelle partiene vil du helst ha din etterfølger?

- Jeg kan godt tenke meg en liberal SV’er, hvis en slik finnes. Jeg kjenner ingen. Det bør være en som ser behovet for omstillinger, en som ser behovet for en liberal politikk – som for eksempel i forhold til ekspressbussene. Å stramme inn der, ville være helt galt og et langt skritt tilbake. Hvis vedkommende har forståelse for at det er behov for liberale holdninger og samtidig er åpen for at litt ”butikk” også kan være fornuftig, kan den nye ministeren lykkes med en målrettet politikk til beste for miljøet og sikkerheten.

- Og vedkommende bør kanskje også ha en god porsjon pragmatisk holdning?

- Ja, definitivt. Det er noe enhver samferdselsminister fort vil finne ut.