Du er her

ITS og trafikksikkerhet: Mye vi ikke vet

Feltet ”Intelligente transportsystemer”, eller ITS som er blitt den generelle betegnelsen, er uten tvil uoversiktlig og kan synes kaotisk til tider. Spesielt gjelder dette trafikksikkerhetsfeltet og de mange IT-systemenes virkning på atferd og ulykker. Her må vi bakom festtalene, de store ord og glansede brosjyrer. Her må vi etterspørre de grundige undersøkelsene.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Systemer som viser føreren hva som venter foran bilen i mørke, er på veg inn i bilene – men vi vet ennå ikke om de faktisk vil redusere antall ulykker. Illustrasjon: DaimlerChrysler.

Cand. psychol. Truls Vaa er forsker ved Transportøkonomisk institutt.

/ Av Truls Vaa /
Vi må se på de undersøkelsene som har stilt kritiske spørsmål og som har anvendt forskningsmetoder som innebærer at man kan si noe substansielt om hvordan IT-systemene virkelig virker på atferd og ulykker. Spørsmålet om virkning på atferd er spesielt viktig fordi IT-revolusjonen jo innebærer nye og store utfordringer for menneskets tilpasning til ny teknologi. Vi må spørre om systemene forstås, hvordan de forstås, hvordan de brukes og om hva slags tilpasning mennesker møter systemene med. I dette ligger at atferdstilpasningen både kan være av det gode så vel som av det vonde, og det er blant annet forskningens oppgave også å stille de riktige og ikke minst de kritiske spørsmålene.

Mengden litteratur på ITS-området er meget stor. Et eksempel: Den første ITS World Congress ble holdt i Paris i 1994. Proceedings fra denne ene kongressen omfatter i alt 6 bind med et samlet antall sider på ca 3400. Medregnet 2006 er det holdt i alt 13 verdenskongresser. Hvis antallet sider fra den første kongressen er representativt, vil det tilsvare et volum på vel 44 000 sider bare fra verdens¬kongressene alene. I tillegg kommer egne ITS verdensdel-kongresser for Asia, Europa og Amerika. Videre har en publiserte artikler i vitenskaplige tidsskrifter, rapporter fra EU-prosjekter, rapporter fra forsknings¬institutter m. m.

Et behov som følgelig har pekt seg klart ut er behovet for å få en oversikt over dette store feltet, eller i det minste forsøke å få det, på en så systematisk måte som mulig. Dette har vært en viktig motivering for TØIs deltakelse i VD-prosjektet ”ITS på veg” og i EU-prosjektet HUMANIST. I en oppsummering fra HUMANIST-prosjektet som ble presentert på den 13. ITS World Congress i London nå i oktober, gis en oversikt over intelligente transportsystemer mht kategorier, evalueringsmetoder, evalueringsomfang og kunnskapsnivået mht hva vi faktisk vet om effekter på atferd og ulykker.

Dette siste momentet er spesielt viktig fordi nye IT-systemer ofte lanseres med høye forventinger og ”skryt oppi skyene” mht de problemer systemene skal løses. Det er ikke noe galt i å ha høye forventninger, men man må være klar over at de mange rosende ord som brukes ofte faller på et stadium der IT-systemene kun kan være på tegnebrettet, bare eksistere som prototyp, eventuelt at de er blitt prøvd ut på lukkede testbaner, men ikke i virkelig trafikk. Det er klart at de virkelige ”eksperimentene” er de som skjer ute i vegtrafikken, når biler og vegmiljø er utstyrt med ITS og hvor forskere kan anvende evalueringsmetoder som gjør forskningen i stand til å si noe om hvordan de ulike IT-systemene virkelig virker i praksis.

Man må derfor være klar over, og dette er et viktig poeng, at de IT-systemene som behandles varierer i stor grad mht utbredelse, anvendelse, og teknologisk modenhet.

De viktigste og mest omfattende oversiktsarbeidene er gjort i HUMANIST-prosjektet,  ”ITS på veg” og i Trafikksikkerhetshåndboka som også omtaler endel systemer som kan klassifiseres som ITS. Det er også lagt vekt på å få fram hvor en har benyttet meta-analyse for å beregne effekter av gitte systemer, og hvor dette ikke er gjort. Dette fordi bruk av meta-analyse i seg selv er et uttrykk for at et gitt system har nådd en høy grad av teknologisk modenhet og utbredelse i virkelig trafikk. Dette til forskjell fra beregning av effekt på ulykker ”by proxy” dvs ”ved tilnærming”. Slike tilnærmingsmetoder er særlig blitt benyttet på tidlige utviklingstrinn, dvs før systemene er produsert for anvendelse i biler eller i virkelige vegmiljøer.

I denne gruppen evalueringsmetoder finnes f eks bruk av offisiell ulykkesstatistikk samt studier av rapporter fra ulykkeskommisjoner. Felles for disse metoder er hypoteser om hvilke typer ulykker et gitt IT-system teoretisk sett kunne tenkes å ha virket på. Et eksempel her er eCall, dvs automatisk melding til redningssentral ved ulykke. Videre finner vi i denne ”by proxy”-gruppen simuleringsstudier/matematisk modellering (som ved ruteveiledningssystemer), studier i kjøresimulator, og reduksjon i antall dommer for gjentatt promillekjøring (som ved installasjon og bruk av Alcolock).

IT-systemer klassifiseres gjerne i ulike undergrupper, og en vanlig inndeling i av ITS undergrupper med tilhørende eksempler er følgende:

- DAS: Driver Assistance Systems. Eksempler: Antilocking Brake Systems (ABS), Electronic Stability Control (ESC)
- ADAS: Advanced Driver Assistance Systems. Eksempler: Dynamiske navigasjons-/rutevalgssystemer, Automatic/Autonomous Intelligent Cruise Control (AICC), varsling av kjøretøy i blindsonen/dødvinkel
- IVIS: In-Vehicle Information Systems. Eksempler: Statiske navigasjons-/rutevalgssystemer, mobiltelefon, Internett, utvendig temperatur, kompass, varsling av spesielle meteorologiske forhold
- RT: Roadside Telematics: Automatisk trafikkontroll (ATK), variable skilt (Variable Message Signs  eller VMS), tilbakemeldingsskilt (kollektiv og individuell tilbakemelding av fart (”veikantspeedometer”), infrastruktur for dynamisk høyde- og vektregistrering (benyttet ved varsling av ulykkespunkter for kjøretøy med farlig gods)

I tillegg foreslås en ny kategori for systemer som samler inn og eventuelt sender egne data:
- IVCDS: In-Vehicle Data-Collection Systems_Accident/Event Data Recorder (ADR/EDR), eCall, flåtestyringssystemer, dynamiske ruteveiledningssystemer

Tabell 1 gir en oversikt over sikkerhetsrelaterte IT-systemer og i hvilken grad systemene er evaluert og hvilket nivå evalueringen ligger på.

Tabell 1: Oversikt over sikkerhetsrelaterte IT-systemer og evalueringsnivå

ITS-systemers effekter på ulykker som er gjort ved evalueringsstudier i virkelig trafikk foreligger for automatisk datalogger ("black box"), ABS, ATK, ESC, individuell eller kollektiv tilbakemelding av fart, varsling av fotgjengere og (korte) tidsluker. De mest omfattende evalueringer er gjort for ABS, ATK og flere typer av variable skilt. Virkningen for de fleste av systemene i tabell 1 er gjort ved meta-analyse, dvs at det er forholdvis mange undersøkelser som ligger til grunn for beregning av effekten på ulykker. For mobiltelefon, ESC og varsling av ulykkespunkt foreligger undersøkelser som er gjort i virkelig trafikk.

Tabell 2:  IT-systemers effekt på ulykker (%) og evalueringsmetode benyttet

 *) statistisk signifikant (p < 0.05)

Tabell 2 summerer opp det viktigste av den kunnskap vi mener vi har pr i dag når det gjelder IT-systemer og deres virkning på antall ulykker. For alle andre IT-systemer må vi konkludere med at virkning på ulykker stadig er ukjent, vi snakker da fortsatt om virkning i virkelig trafikk. Det gjelder f eks mye omtalte systemer som Intelligent Cruise Control (ICC), Alcolock, kollisjonsvarslingssystemer, ruteveiledningssystemer, varsling ved sovning ved rattet, Intelligent Speed Adaptation (ISA), varsling sideplassering (også bil i dødvinkel), varsling av fotgjenger i mørke (laser, UV-lys).

Som nevnt foreligger det mye litteratur på ITS-området, all litteratur er ikke gjennomgått, så vi skal ta et visst forbehold. Vi mener likevel at presentasjonen over viser kunnskapsstatus mht IT-systemenes virkning på ulykkene slik vi kjenner det i dag. Samtidig vet vi at forskningsinnsatsen på dette området er enorm, og det er all grunn til å følge nøye med på all ny kunnskap som tilføres ITS-feltet. Behovet for å systematisere denne kunnskapen vil ikke minke. Det som er presentert i det foregående representerer et første forsøk på å gi en slik oversikt.

Litteratur:
Vaa, T (2006): ITS and effects on road traffic accidents – state of the art. Paper presentert ved 13. World Congress on Intelligent Transport Systems. London, 9.oktober 2006.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS