Du er her

Informasjonsteknologi i kollektivtrafikken: God informasjon gir flere reisende og bedre image

Tiden mellom bussene er viktigere enn rutetidene for noen av bussene i København.  Det setter de reisende pris på. I et forsøk med nye kontraktsbetingelser har Movia i København gått bort fra tradisjonelle kriterier og heller basert seg på data som samles inn gjennom sanntidsinformasjonen som forteller når bussene er hvor. Tiden mellom bussene avgjør om kontraktsbetingelsene oppfylles.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Sanntidsinformasjon på holdeplassene i Oslo har bedret de reisendes inntrykk av kollektivtilbudet.
Foto: Are Wormnes

Av Are Wormnes

For de kollektivreisende er det ikke så viktig å vite når bussen, trikken, T-banen eller toget skulle ha gått. Det er viktigere å få vite hvor lenge det er til neste avgang. Sanntidsinformasjonen som er tatt i bruk i svært mange byer etter hvert, gir de reisende det de vil ha – forutsatt at informasjonen er korrekt. Det er gjort undersøkelser som bekrefter at folk aksepterer å vente noen minutter, så lenge de får vite hvor lenge de må vente. Om de vet at det er 5 minutter til neste buss, kan de ta seg en røyk, kjøpe en pølse, lese litt eller observere andre i samme situasjon. Men været er en kinkig faktor, ventetiden oppleves ikke like positivt i dårlig vær som i solskinn, kunne stipendiat Sara Kalantari ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, fortelle på den årlige InformNorden-konferansen, som i år ble arrangert i Oslo i september.

Generelt viser undersøkelser i flere land at sanntidsinformasjon bidrar til at flere reiser kollektivt og at opplevelsen av reisen blir mer positiv.

Konferansen satte informasjonsteknologiens muligheter og begrensninger for kollektivtrafikken i fokus for rundt 200 fremmøtte fra hele Europa. InformNorden er et forum for alle som interesserer seg for bruk av informasjonsteknologi brukt innen kollektiv transport. Alle de nordiske hovedstedene er med i dette arbeidet og bidrar i fellesskap økonomisk til aktivitetene – som blant annet består i de årlige konferansene, den 9. i rekken ble holdt i Oslo i september med Trafikanten som vertskap.

Kontrakter og datakvalitet
I København har Movia ansvaret for kollektivtransporten. Kontraktsjef Søren Englund i Movia presenterte erfaringene fra et eksperiment hvor de forsøkte å bruke sanntidsdataene fra de såkalte A-bussene som grunnlag for å fastsette betingelsene i kontrakten med operatøren, Arriva. Istedenfor å forholde seg til fastsatte rutetider i rutetabeller, skal selskapet levere frekvens. De reisende skal vite at de aldri må vente mer enn for eksempel fire minutter på neste buss, og rutetabellene på holdeplassene er fjernet. De trengs ikke. Movia bryr seg ikke med hvor mange busser operatøren bruker, så lenge de klarer å holde frekvens og regularitet oppe i samsvar med kontrakten. Dette velter mer av ansvaret over på operatøren og sjåførene.

Systemet forteller nøyaktig hvor bussen er eller har vært på et gitt tidspunkt, hvilke holdeplasser den har stanset på og hvor lenge den har stått der. Kontrakten inneholder betingelser om at det i en kjernetid (0600-1800) ikke skal være mer enn et visst antall minutter mellom avgangene. Det aksepteres litt slakk – sier eksempelvis kontrakten 4 minutter, aksepteres det inntil 6 minutter.  Men kontrakten forutsetter at dataene som kommer inn om bussenes bevegelser gjennom døgnet, er pålitelige. Fakturaen må skrives på bakgrunn av riktige data, og på det området har det sviktet. I forsøksprosjektet var det forutsatt nærmere 100 % pålitelige data, men virkeligheten ga ikke den prosenten, og det oppsto uenighet mellom Movia og Arriva om betalingen. Dermed er det usikkert hvilken fremtid denne ordningen får i København.

 - Men forsøket har lært oss at det er tilstrekklig med mindre nøyaktige data enn det som var forutsatt i forsøksprosjektet, sier Søren Englund.  - Det viktigste er ikke å være perfekt, men å være god nok for formålet.

Men selv om det er usikkert hvilken fremtid sanntidsbaserte kontrakter får i København, viser de forsøkene som er utført at kundene stort sett er strålende fornøyd med A-bussene. De skal være et høykvalitetstilbud, og operatøren får betalt etter hvor tilfredse de reisende er. Sanntidsinformasjon, høy frekvens og kortere reisetid ved hjelp av prioriteringstiltak for bussen, har gitt resultater (figur 1).

    
Figur 1: Kundetilfredshet for A-bussene i København. Kravet for at operatøren skal oppnå bonus for god service, er at det oppnås en indeks på minst 810 for ”meget tilfreds”i spørreundersøkelser (ca. 20 000 reisende intervjues hvert år). Figuren viser at operatøren sliter med å klare dette kravet. Kilde: Movia.

Konferansens moderator, administrerende direktør Magnus Arnström i Styrsöbolaget, Veolia Transport, undret seg over at busselskapene i så liten grad bruker sanntidsinformasjonen til å effektivisere driften. Systemene er riktig nok først og fremst utviklet for å gjøre det mer attraktivt og mindre frustrerende for passasjerene å reise kollektivt. Men dataene som genereres av disse systemene, åpner også nye muligheter for de ansvarlige i selskapene. De har fått et nytt verktøy for styring og planlegging av kjøretøypark, ruteopplegg og økonomi – man får en enkel måte å måle effekten av tiltak på – som for eksempel elektronisk billettering.

- Her får man nøyaktige data for utnyttelsen av bussparken. Man ser hvilke holdeplasser som blir mye brukt og hvilke som blir lite eller ikke brukt, og man ser variasjonene gjennom døgnet. Jeg synes det er underlig at dette verktøyet ikke i større grad blir utnyttet av de økonomiansvarlige i selskapene, sa han.


Google Transit er under utvikling. Dette kartutsnittet fra København viser hvordan en tilfeldig besøkende i byen kan få vite hvor og når man kan reise fra Kongens Nytorv.

IT gir flere reisende
Kollektivselskapene bruker store summer på å utvikle systemer som skal gjøre dem lekrere og lettere tilgjengelige for de reisende. Det store spørsmålet er om innsatsen også materaliserer seg i form av flere reisende. Krister Nordland fra Skånetrafiken var ikke i tvil. De har registrert en jevn økning antall reisende, minst 6 prosent økning hvert år siden 1999, i 2006 var økningen hele 10 prosent. En god del av dette skyldes IT-bruken. Kundeundersøkelser viser at de nye mulighetene for å holde seg oppdatert om rutetider og avganger (sanntid) betyr mye: 8 prosent sier de nå reiser mer (2,2 mill. reiser/år) på grunn av sanntidsinformasjon på holdeplasser, internett og mobiltelefon.

Også i Oslo har man målinger som viser at de reisende opplever sanntidsinformasjonen positivt. Markedssjef Kirsti Nøst i Oslo Sporveier kunne kort og godt fastslå: De reisende elsker sanntidsinformasjon, noe hun dokumenterte med hva de reisende svarte i en spørreundersøkelse (figur 2).

 
Figur 2. De kollektivreisende i Oslo har tatt imot sanntidsinformasjonen på holdeplassen med åpne armer. Informasjonen er tilgjengelig på holdeplassene, Internett og på wap/mobiltelefon. Men i Oslo brukes wap/mobiltelefon-tilbudet i meget liten grad sammenlignet med i andre byer.

En global reiseplanlegger
Reiseplanleggere er blitt et must for alle kollektivselskaper. Når de reisende lett får tilgang til informasjon om hvordan de kan reise kollektivt fra ett sted til et annet, fører det også til at de har lettere for å bytte ut bilen med buss eller bane. Men i en verden hvor folk reiser stadig mer til steder de ikke kjenner så godt, er det ikke alltid like lett å finne ut av kollektivtilbudet der man er. Det akter Google å gjøre noe med.

Ed Parsons har tittelen ”geospatial technologist” i Google labs, hvor de utvikler nye tilbud basert på geografisk informasjon. Google Transit er et slikt tilbud. Parsons presenterte dette tilbudet for InformNorden-deltakerne og innkasserte både beundring og skepsis.

I Google Transit skal man på Internett kunne søke opp en hvilken som helst by og få opp informasjon om kollektivtilbudet der, helt ned til detaljnivå for ruter og avganger fra hver enkelt holdeplass (se illustrasjon fra København). For å få dette til, må Google samarbeide med de lokale tilbyderne av ruteinformasjon.

Mange steder går det bra, men andre steder er ikke de lokale aktørene like samarbeidsvillige, noe som også kom til uttrykk på konferansen. For når et selskap har brukt store summer på å utvikle et godt informasjonstilbud til de reisende, vil de nødig dele dette med andre uten å få noe vesentlig igjen. Det ble også uttrykt skepsis til Googles måte å presentere informasjonen på – den baserer seg på rutetabellene og gir ikke sanntidsinformasjon. Noen av konferansedeltakerne fryktet at Google Transit dermed vil kunne svekke publikums opplevelse av kollektivtilbudet fordi informasjonen ikke er av god nok kvalitet.

Andre mente imidlertid at dette neppe var vesentlig. Tilbudet vil rette seg mot tilfeldig besøkende som først og fremst trenger å få vite hvilke ruter som går fra og til hvor og hvor ofte. Det vil Google Transit kunne klare med glans.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS