Du er her

  • Hjem
  • /
    2009
  • /
    Nr 8
  • /
    50 milliarder for å komme àjour med vedlikeholdet

Norges dårlig ivaretatte veger:

50 milliarder for å komme àjour med vedlikeholdet

Det vil koste mellom 40 og 52 milliarder kroner å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på hele det offentlige vegnettet i Norge, viser en ny rapport. Stamveiene trenger alene hele 640 kroner per meter for å komme opp på akseptabel standard

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Nossum er samfunnsøkonom i Analyse & Strategi AS. Laukli er avdelingsleder i Multiconsult AS, som er medeier i Analyse & Strategi

AV ÅSE NOSSUM OG PER OLAV LAUKLI

Den nye rapporten er resultat av et oppdrag Analyse & Strategi AS og Multiconsult AS har gjennomført for KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Denne artikkelen er basert på rapporten.

Tilstanden på det norske vegnettet har i den senere tid kommet i fokus på grunn av den kommende forvaltningsreformen, som innebærer at ansvaret for rundt 17 000 kilometer veg skal overføres fra staten til fylkene ved kommende årsskifte.

Tallgrunnlaget
Den seneste grundige gjennomgangen av vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveger ble gjort av Statens vegvesen («Vegkapitalprosjektet ») i perioden 2002–2005. Det er ikke gjennomført noen helhetlig tilstandsvurdering av vegnettet etter dette. På bakgrunn av disse tallene har Vegvesenet selv justert frem etterslepet til 1.1.2008. Tallene er beheftet med stor usikkerhet, men er sannsynligvis de beste vi har per dags dato.

Det finnes ingen samlet oversikt over vedlikeholdsetterslepet på det kommunale vegnettet, selv om kommunene eier og forvalter til sammen i overkant av 43 000 km veg (SSB/ VBASE). For å kunne beregne vedlikeholdsetterslepet for det kommunale vegnettet, gjennomførte vi derfor en undersøkelse som dokumentere sammensetningen av vegtyper og den tekniske tilstanden på vegene.

Totalt ble det i denne undersøkelsen kartlagt ca. 14 000 km kommunale veger, noe som tilsvarer ca. 1/3 av det samlede kommunale vegnettet. I alt bidro 84 kommuner med opplysninger om eget vegnett. Kartleggingen ble gjennomført på et overordnet nivå, og resultatene må ses i lys av dette.

Hva er et vedlikeholdsetterslep?
Begrepet vedlikeholdsetterslep er knyttet til behovet for finansiering av nødvendige tiltak. Det finnes i litteraturen ulike tilnærminger til begrepet, men i Statens vegvesen sitt vegkapitalprosjekt er følgende definisjon benyttet:

«Vedlikeholdsetterslep for et vegobjekt er kostnaden ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand, til et definert tilstandsnivå slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid.»

I vår kartlegging av det kommunale vegnettet er det brukt to ulike ambisjonsnivåer.

Ambisjonsnivå A: Utbedring av alle vegelementer som er i dårlig teknisk tilstand. Dette ambisjonsnivået kan oppfattes som et minimumsnivå.

Ambisjonsnivå B: Utbedring av alle vegelementer som er i dårlig teknisk tilstand og de vegelementer som er i utilfredsstillende tilstand. Dette gjenspeiler et høyt ambisjonsnivå på nasjonalt plan. Se figur 1.

Figur 1: Illustrasjon av de ulike nivåene som benyttes i estimering av oppgraderingsbehov.
Kilde: Bjørberg og Larsen. Multiconsult.

Det er verdt å merke seg at det i vår undersøkelse kun er beregnet behov for teknisk oppgradering, som et resultat av manglende vedlikehold. Oppgraderingen omfatter ikke å løfte tilstanden opp til ny standard (punkt 1 i figuren).

Riks- og fylkesveger
Vedlikeholdsetterslepet for stamveger er beregnet til å være ca. 5,7 mrd. kr, etterslepet på øvrige riksveger til ca. 10 mrd. kr og etterslepet på fylkesvegene til ca. 12 mrd. kr – til sammen rundt 28 mrd. kr.

For stamvegene utgjør dette ca. 640 kr per meter veg, for øvrige riksveger utgjør det ca. 550 kr per meter og for fylkesvegene utgjør det ca. 450 kroner per meter.

Dette er de siste offisielle tallene fra Statens vegvesen på vedlikeholdsetterslepet for riks- og fylkesveger, og de er fra 1.1.2008 (2007-kroner).

Selv om etterslepet er lavere per meter for fylkesvegene enn for riksvegene, er sannsynligvis opplevd tilstand på fylkesvegene dårligere enn på riksvegnettet. Dette har sammenheng med at det er ulike typer standardkrav for ulike typer vegnett. Viktige faktorer som bestemmer standardkrav er for eksempel ÅDT (årsdøgntrafikk) og vegens funksjon.


Tabell 1: Antall km, vedlikeholdsetterslep mrd kr og kr/m fordelt på vegnett

Kommunale veger
Kartleggingen avdekket at i overkant av 10 % av det kommunale vegnettet er i en så dårlig forfatning at det er et akutt behov for utbedring gjennom ekstraordinært vedlikehold og fornying.

Videre har ca. 30 % av det kommunale vegnettet én eller flere vegelementer som vurderes som utilfredsstillende og som også vil ha behov for korrigerende tiltak gjennom vedlikehold og utskiftning.

Øvrig kommunalt vegnett vurderes således som bra eller tilfredsstillende rent teknisk. Det er ikke foretatt kartlegginger eller vurderinger av eventuelle behov for funksjonelle utbedringer.

Kartleggingen av tilstanden på det kommunale vegnettet har gitt grunnlag for å estimere kostnadene for å oppgradere de kommunale vegene som er i meget dårlig tilstand til 11–13 mrd. kr. Dette er ambisjonsnivå A og må sees på som et minimumsnivå.

Kostnaden for å utbedre utilfredsstillende veger i tillegg til dem som er i meget dårlig tilstand vil være 22–26 mrd. kr (ambisjonsnivå B).

Kostnadstallene er følsomme både overfor vurderingene av tilstand og – ikke minst – i forhold til pris, som er meget konjunkturavhengig.

Geografiske ulikheter
Vedlikeholdsetterslepet for øvrige riksveger og fylkesveger er størst i Hordaland fylke, med 1,2 mrd. kr på øvrige riksveger og 1,3 mrd. kr på fylkesvegene.

Riksvegene i Oslo har størst vedlikeholdsetterslep per km, men lavest etterslep per innbygger for øvrige riksveger. I den sammenheng er det viktig å merke seg at Oslo ikke har fylkesveger, bare riksveger og kommunale veger.

Kommuner med få innbyggere har betydelig mer veg per innbygger og derfor mer veg å vedlikeholde. Dette slår ut ved at vedlikeholdsetterslepet er over fire ganger så stort per innbygger for kommuner med få innbyggere som for kommuner med mange innbyggere.

Oppgraderingsbehovet per innbygger er økende fra små kommuner til store kommuner (i areal), noe som henger sammen med at små kommuner har mindre veg enn store kommuner. Forskjellen mellom små, mellomstore og store kommuner er respektive ca. to og to og en halv ganger økning.

Vedlikeholdsetterslepet for riks- og fylkesveger er minst i Region Nord og Region Midt, det samme gjelder for det kommunale vegnettet. Per innbygger er derimot etterslepet på de kommunale vegene størst i Region Nord og Region Midt. Det siste er en direkte konsekvens av kommunenes innbyggertall og størrelse.

Oppsummering
Basert på oppdateringen av eksisterende dokumentasjon av veldikeholdsetterslepet for fylkesveger og riksveger, og på den nye nasjonale kartleggingen av det kommunale vegnettet, er samlet estimert kostnadsbehov knyttet til nedbygging av vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren beregnet til ca. 40 – 52 mrd. kroner, avhengig av ambisjonsnivå. Dette er kostnader som eventuelt kommer i tillegg til annet normalt vedlikehold.

Vegen videre
Tall for riks- og fylkesvegene baserer seg på en gjennomgang av vegnettet fra 2002–2005. Vegvesenet påpeker selv at det er heftet stor usikkerhet ved disse tallene, bl.a. på grunn av fremskrivninger og usikkerhet knyttet til effekten av gjennomførte vedlikeholdstiltak. Tallgrunnlaget som opprinnelig hadde store usikkerheter, har per i dag sannsynligvis enda større usikkerheter.

Skal man kunne etablere et bedre tallgrunnlag for riks- og fylkesvegene, vil det være nødvendig å gjennomføre en ny vurdering av tilstanden på vegnettet. Det er derfor positivt at Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å se på dette. Om oppdraget vil omfatter en komplett gjennomgang, inkludert de nye fylkesvegene, eller om det bare blir en gjennomgang av de største postene på riksvegene, er ikke kjent.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS